Kronisk diaré

Forskning viser at omkring 3-5 % av befolkningen har permanent eller periodevis kronisk diaré, definert som mer enn tre daglige tømminger av løs eller vandig avføring med varighet over 14 dager (1-2). Av erfaring vet vi at en rekke sjeldne diagnoser, blant annet fremadskridende, nevrologiske-, mitokondrie- og muskelsykdommer, har en økt tendens til kronisk diaré. Dette kan være grunnet nedsatt tarmfunksjon, forstyrrede tarmbevegelser (motilitetsforstyrrelser), bakteriell overvekst eller malabsorpsjon av næringsstoffer i tarmen knyttet til diagnosen (3).

Personer med sjeldne diagnoser kan også ha andre mulige årsaker til kronisk diaré. Dette kan for eksempel være funksjonell diaré, matvareintoleranse eller -allergi (cøliaki, melkeproteinallergi, laktoseintoleranse), infeksjon i tarmen, irritabel tarm sykdom, kronisk betennelsessykdommer (Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom) eller bivirkninger av medikamenter. Kronisk diaré kan også forveksles med forstoppelse, der løs masse passerer det «forstoppede» området av tarmen. Enkelte kan også oppleve diaré i forbindelse med en antibiotikabehandling. Hos eldre personer (>45 år) kan kronisk diaré være forårsaket av kreft i tykktarm eller rektum (1-2).

 

Tiltak

Medikamentell behandling:
Ved uttalt eller langvarig diaré som fører til nedsatt livskvalitet, allmenntilstand, ufrivillig vekttap eller manglende vekst hos barn, anbefales det å ta kontakt med behandlende lege for utredning. Det kan som beskrevet over være mange årsaker til kronisk diaré. For å identifisere årsaken kan det være nødvendig med både blodprøver, avføringsprøver og i noen tilfeller kikkert-undersøkelser (koloskopi/gastroskopi) eller røntgen-bilder av tarmsystemet. Behandling av diaré rettes mot grunnlidelsen der den er diagnostisert og kan behandles (1-2).

En mulig årsak til diaré kan være for mange bakterier (bakteriell overvekst) i tynntarmen. I slike tilfeller kan antibiotika være effektiv behandling (4).

Behandling av malabsorpsjon av næringsstoffer avhenger av hvilken årsak man finner. Noen av tilstandene er ufarlige og lette å behandle. Andre kan kreve livslang behandling med dietter eller medisiner, og i noen tilfeller kan operasjoner være nødvendig. Ved for eksempel svikt i bukspyttkjertelen vil man få mangel på fordøyelsesenzymer i tarmen. Dette kan behandles med enzymtilførsel i tablettform. Dersom man har nedsatt absorbsjon av gallesyrer i tarmen vil det virke irriterende på tykktarmen som igjen kan gi diaré. I slike tilfeller vil behandling med gallebindende medikamenter ofte være effektivt (5).

Kronisk diaré kan være et symptom på irritabel tarm sykdom (IBS) som forekommer hos ca.10% av den norske befolkningen. IBS er en diagnose som baseres kun på typiske symptomer, noe som betyr at andre mage-tarmsykdommer som gir lignende symptomer må utelukkes ved utredning (6). For mer informasjon og rådgiving vedrørende denne tilstanden vises det til Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle mage-tarmsykdommer ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen.

Det finnes legemidler som både hemmer og stimulerer aktiviteten i tarmen, uten å gjøre noe med årsaken til diareen. Det kreves imidlertid en grundig utredning før man kan si hvilket legemiddel som er best egnet i hvert enkelt tilfelle (7).

Nok væske
Det viktigste tiltaket man kan gjøre selv, uavhengig av årsaken til diaréen, er å sikre tilstrekkelig væskeinntak. Dette gjelder særlig for små barn og eldre som har økt risiko for å få i seg for lite væske (bli dehydrert). I de fleste tilfeller er rikelig med vann tilstrekkelig. Dersom diaréen er voldsom og langvarig kan det være nødvendig å innta løsninger som inneholder både sukker og salter (elektrolytter) i moderate konsentrasjoner. Slike løsninger tas mer effektivt opp i tarmen, holdes bedre i kroppen og tilfører de tapte elektrolyttene. Eksempler på dette er uttynnet juice eller sukkerholdig saft tilsatt ½ teskje salt per liter eller blandet med mineralvann (Farris), sportsdrikker eller væskeerstatningsprodukter tilgjengelig på apotek (Resorb eller Gem pulver). Drikke som inneholder koffein eller mye sukker (saft, brus, juice, smoothie, iste) bør unngås da de vil kunne trekke vann ut til tarmhulen og dermed øke væsketapet (8-9).

Kostråd
I tillegg til å sikre at man får i seg tilstrekkelig væske bør man tilstrebe en god måltidsrytme med små, hyppige måltider fremfor få og store. Man kan også forsøke å innta stivelsesrike og andre matvarer som er kjent for å kunne virke stoppende og ha bindende effekt. Eksempler på dette er loff, ris, pasta, poteter, havre, vafler, pannekaker, modne bananer, egg, kylling/kalkun og fisk. Kokt mat, hermetisk frukt og grønnsakspuréer er også anbefalt. Man kan også forsøke å redusere noe på inntaket av fiberrike matvarer, rødt kjøtt og kjøttprodukter, fet og sterkt krydret mat, samt kunstige søtningsstoffer, særlig sukkeralkoholer (som isomalt, xylitol, sorbitol, maltitol), som kan gi forverret diaré (8-9).

Under antibiotikabehandling kan noen oppleve å få diaré. Forskning tyder på at melkesyrebakterier, såkalt probiotika, kan ha en gunstig effekt på antibiotikaindusert diaré ved å opprettholde tarmkanalens bakteriesammensetning (bakterieflora), og dermed bedre tarmens funksjon. Eksempler på dette er gjærede meieriprodukter som Biola, Cultura, Activia og annen surmelk eller yoghurt. Det finnes også konsentrerte melkesyrebakterier i kapsler som kan kjøpes på apotek (Idoform). Probiotika bør brukes med forsiktighet hos personer med nedsatt immunforsvar eller skadet/svekket tarmslimhinne (10-11).

 

Kilder

1. Norsk Helseinformatikk. Diaré, kronisk, veiviser. [Internett]. Norsk Helseinformatikk AS; 2018 [hentet 2020-30-02]. Tilgjengelig fra: https://nhi.no/symptomer/magetarm/diare-kronisk-veiviser/

2. Helsebiblioteket. Pediatriveiledere. 5.21 Kronisk diare hos barn. [Internett]. Helsebiblioteket; 2010 [hentet 2020-30-02]. Tilgjengelig fra: https://www.helsebiblioteket.no/pediatriveiledere?menuitemkeylev1=5962&menuitemkeylev2=5967&key=144522

3. Frambu. Diagnosebeskrivelsene for Raskt fremadskridende sykdom som rammer sentralnervesystemet, Mukopolysakkaridosesykdom, Medfødte glykosyleringsforstyrrelser, Dystrofia Myotonika type 1 og 2, Mitokondrie-nevrogastrointestinal encefalomyopati (MNGIE), Cornelia de Langes Syndrom, Nevrofibromatose (NF1), Williams’ syndrom, Pearsons syndrom, Maroteaux-Lamys sykdom og Hereditær spastisk parese. [Internett]. Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser. [Hentet 2020-04-07]. Tilgjengelig fra: https://frambu.no/diagnose/

4. Norsk Helseinformatikk. Bakterieovervekts i tynntarm, blind loop syndrom [Internett]. Norsk Helseinformatikk AS; 2018 [hentet 2020-04-14]. Tilgjengelig fra: https://nhi.no/sykdommer/magetarm/tynntarm/bakterieovervekst-i-tynntarm/

5. Norsk Helseinformatikk. Malabsorpsjon [Internett]. Norsk Helseinformatikk AS; 2018 [hentet 2020-04-14]. Tilgjengelig fra: https://nhi.no/sykdommer/magetarm/diverse/malabsorpsjon/

6. Haukeland Universitetssykehus. Irritabel tarm sykdom (IBS). [Internett]. Helse Bergen HF. Haukeland Universitetssykehus. 2020 [hentet 2020-30-02]. Tilgjengelig fra: https://helse-bergen.no/avdelinger/medisinsk-avdeling/gastroenterologisk-seksjon/nasjonal-kompetansetjeneste-for-funksjonelle-mage-tarmsykdommer/irritabel-tarm-syndrom-ibs#ulike-typer-ibs

7. Aabakken, Lars. (2019, 13. desember). motilitetsforstyrrelser. I Store medisinske leksikon. Hentet 14. april 2020 fra: https://sml.snl.no/motilitetsforstyrrelser

8. Helsebiblioteket. Pasientinformasjon. Diare hos voksne. [Internett]. Redaksjonen, Helsebiblioteket.no; 2019 [hentet 2020-30-02]. Tilgjengelig fra: https://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/infeksjon/diare-hos-voksne

9. Seksjon for klinisk ernæring. Stavanger Universitetssykehus. Kost ved mage- og tarmproblemer. [Internett]. Helse Stavanger. Stavanger Universitetssykehus; 2019 [hentet 2020-30-02]. Tilgjengelig fra: https://helse-stavanger.no/avdelinger/hode-og-halsklinikken/avdeling-for-rehabilitering/seksjon-for-klinisk-ernering/kost-ved-mage-og-tarmproblemer

10. Norsk Helseinformatikk. Diaré forårsaket av antibiotika. Norsk Helseinformatikk AS; 2018 [hentet 2020-30-02]. Tilgjengelig fra: https://nhi.no/sykdommer/magetarm/tarminfeksjoner/diare-forarsaket-av-antibiotika/

11. Guo Q, Goldenberg JZ, Humphrey C, El Dib R, Johnston BC. Probiotics for the prevention of paediatric antibiotic-associated diarrhoea. Cochrane Database of Systematic Reviews 2019, Issue 4. Art. No.: CD004827. DOI: 10.1002/14651858.CD004827.pub5.

 

Denne artikkelen ble faglig oppdatert i mai 2020.

.

Vil du dele dette med noen andre?