Overganger for personer med utviklingshemning

Alle overganger for personer med en sjelden diagnose som medfører utviklingshemning bør planlegges godt, og i god tid før overgangen skal skje (gjerne opptil to år før). Ulike overganger er for eksempel:

  • hjem – barnehage
  • barnehage – skole
  • grunnskole – ungdomsskole
  • ungdomsskole – videregående skole
  • videregående skole – arbeid/dagtilbud/folkehøyskole
  • foreldrehjem/folkehøyskole – eget hjem

Vi anbefaler en godt planlagt overgang med besøk på det nye stedet i forkant, og at kjent personale blir med i en overgangsfase. Personalet på det nye stedet må også få tilstrekkelig informasjon om diagnosen generelt og den det gjelder spesielt. De må få opplæring i forkant og veiledning underveis. Når en person med en sjelden diagnose skal over fra et tilbud til et annet må opplegget være i samsvar med, og bygge videre på det som har vært gjort tidligere.

Å planlegge overgangen og overføre kunnskap om personen med en sjelden diagnose til ny arena handler om å vise respekt for individet, deres ervervede erfaringer og kunnskap. Det er av avgjørende betydning at det ved overganger overføres kunnskap om diagnosen, personens måte å kommunisere på, vedkommendes sterke sider og utfordringer. Dersom dette ikke blir gjort, øker sjansen for at vedkommende føler seg utrygg og misforstått, noe som kan utløse økt selvskading og/eller annen utfordrende atferd.

Personer med en sjelden diagnose er ikke en ensartet gruppe. De fungerer på svært ulike utviklingsnivå, uavhengig av levealder. Vanskene med kommunikasjon og atferd og utfordringene innen områdene kognitiv, sosial, og motorisk utvikling kan variere fra person til person, og individkunnskapen er derfor helt avgjørende.

For å sikre gode overganger, bør det foretas kartlegging av personen i forkant. Denne bør omfatte kartlegging av personens utviklingsnivå og interesseområder. Dette vil være med på å gi et godt grunnlag for eventuelt valg mellom flere skoler, der det er aktuelt.

Overganger oppleves ofte som vanskelige for foreldre. De kjenner sine barn og deres vansker og er naturlig nok engstelige for hvordan de vil bli ivaretatt. Foreldre står også ofte ovenfor vanskelige valg når overganger skal planlegges, for eksempel: ”Skal vi velge nærskolen eller en spesialskole i nabokommunen?” De skal ta stilling til hvilket tilbud deres barn vil få det best i. Praktiske forhold kan også virke inn på hverdagen til barnet/ungdommen og familien, som for eksempel reisetid til aktuell barnehage, skole eller dagsenter.

Det er viktig at de foresatte opplever å få presentert de alternativene som finnes for deres barn. Foreldre skal ikke behøve selv å lete opp alternativene, de har nok med å gjøre ett valg. En del steder i Norge finnes det ikke flere alternativer å velge mellom. Dette kan også oppleves som vanskelig for foreldre. ”Bare vi hadde bodd mer sentralt, da ville sikkert vår sønn/datter fått et bedre tilbud!” Det er viktig at man presenterer hva tilbudet inneholder slik at foresatte slipper unødig engstelse. Det er også viktig å ta foreldrene med på råd og drøftinger i overgangsarbeidet. Foreldrene er en ressurs og det er de som kjenner barnet sitt best. De skal oppleve å bli tatt på alvor, og møtes med forståelse for eventuell engstelse i slike overganger.

Mange steder finnes det gode planer og prosedyrer for ulike overgangssituasjoner. Les for eksempel mer om overgang fra barnehage til skole i Kunnskapsdepartementets veileder Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. Her står det på side 10 også om regelverk og rammebetingelser i den forbindelse.

Forhold foreldre ofte er opptatt av ved overganger:

Behov for kontinuerlig tilsyn

  • Personalressurser – får mitt barn egen assistent og/eller spesialpedagog?
  • Hvor mange lærere/ assistenter er tilknyttet klassen?
  • Hvor mange ansatte er det i boligen/ på dagsenteret?

Behov for fysisk tilrettelegging

  • Hvordan er det med toalett/stellemulighetene (ut ifra behov)?
  • Hvor er eventuelt aktuelle grupperom lokalisert i forhold til andre rom hvor vår datter/sønn kan oppleve fellesskap med andre?
  • Hvordan er utemiljøet/lekeapparater i forhold til vår datter/sønns interesse og behov.

Behov for trygghet og å bli forstått

  • Er det stabilitet i personalgruppa?
  • Hvor mange barn er det i klassen? Hvor mange er det i boligen/ på avlastning/ eventuelt på dagsenteret?
  • Hvordan er mulighetene for å trekke seg tilbake fra klasse/gruppe?
  • Kjenner personalt diagnosen?

Ferietilbud/fritid

  • Hvordan er SFO-tilbudet. Har SFO åpent hele sommeren?
  • Hvordan er det med personale i boligen i ferie? Hva får min datter/sønn av ferieopplevelser?

Kommunikasjonsvanskene

  • Kan personalet tegn-til-tale eller annen alternativ kommunikasjon?
  • Er det andre med kommunikasjonsvansker der vår datter/sønn skal?
  • Kan de andre barna tegn til tale eller andre kommunikasjonsalternativer som benyttes.

Behov for sosial kontakt

  • Hvor mye får mitt barn være sammen med andre, i klassen, på avlastning/i boligen/på dagsenteret?
  • Hvordan fungerer inkludering i friminutter?
  • Hvordan fungerer inkludering i gym?
  • Hvordan fungerer inkludering i gruppeoppgaver?
  • Hvordan blir min datter/sønn ivaretatt og får brukt sine interesser i kunst- og håndverksfag på skolen?
  • Hvordan fungerer inkludering i musikkundervisningen?
  • Er det flere elever med liknende funksjonsnivå eller behov for liknende tilrettelegging?

Behov for fysisk aktivitet

  • Hvilke muligheter har mitt barn til å velge/ta eget initiativ til fysisk aktivitet?
  • Hvordan tilrettelegges det for å stimulere min sønn/datter til fysisk aktivitet?

Behov for stimulering

  • Hvilke ulike aktivitetstilbud finnes?
  • Hvordan er muligheten for varierte sanseopplevelser?
  • I hvilken grad benyttes turer ut i naturen?
  • Finnes det noen som er gode på musikk/liker å benytte musikk og eller andre aktiviteter som mitt barn er opptatt av og liker å holde på med?
Overganger i tjenesteapparatet

Vi har over tatt for oss overganger som innebærer fysisk flytting for personen. Det er imidlertid viktig å også være oppmerksom på de overgangene som er i det offentlige hjelpeapparatet. Informasjon fra den avleverende instans til den mottakende instans er minst like viktig her.

Pedagogisk psykologisk rådgivningstjeneste (PPT)
Avhengig av kommunale/lokale forhold er de noe ulikt organisert. Det varierer derfor om det er bytte av kontaktperson i PPT mellom barnehage og grunnskole, og eventuelt i overgang til ungdomsskolen.

Når personen med en sjelden diagnose går over i videregående skole, skiftes det over fra kommunalt PPT til fylkeskommunalt PPT for videregående (bortsett fra i Oslo, hvor alt ligger på kommunalt nivå). I dette skiftet vil det med stor sannsynlighet også være et skifte av kontaktperson.

Medisinsk oppfølging
Det er utarbeidet en egen veileder for gode overganger for personer fra barne- til voksenhelsetjenesten for personer med kroniske tilstander. Overgangen skjer som regel rundt 18 års alder, men kan også skje mellom 12 og 25 år når spesielle forhold tilsier det. Rutinene omfatter overføring både internt i et sykehus og mellom sykehuset og primærhelsetjenesten.

Habiliteringstjenesten
Habiliteringstjenesten er på fylkesnivå og skiller mellom barne- og voksen habilitering. Skillet går ved fylte 18 år. Dette kan være en sårbar alder da de fleste er midt i sin videregående utdanning. Det er derfor viktig at de med elever i videregående skole er oppmerksom på skiftet fra barne- til voksenhabilitering. Trondsletten Habiliteringssenter har kommet frem til en god løsning for å lette denne overgangen. Her får alle 17 åringer en invitasjon til et møte i forbindelse med overgang fra barne- til voksenhabiliteringen. Tema for møtet er informasjon om rettigheter og medisinsk oppfølging etter 18 år og om tilbudet fra voksenhabiliteringen.
.

Denne artikkelen ble faglig oppdatert 24.03.2020

.

Vil du dele dette med noen andre?