Kognitiv funksjon

Ordet kognisjon betyr erkjennelse, og handler om hvordan vi tilegner oss og bruker kunnskap.

Vi skiller på ulike kognitive funksjoner, blant annet

  • evne til å oppfatte informasjon fra sanseapparatet
  • oppmerksomhet
  • hukommelse
  • mentalt tempo
  • logiske evner
  • problemløsning
  • språk

Oppsummert kan vi si at disse funksjonene lar oss fange opp, filtrere og behandle informasjon fra omgivelsene.

Vanligvis har de fleste noenlunde lik funksjon på alle disse evnene.

For en del med en sjelden diagnose er imidlertid hjernen påvirket. Hos noen kan det føre til generell svikt i kognitiv fungering. Hos andre kan det bety at enkelte kognitive funksjoner er litt eller veldig påvirket, mens andre fungerer normalt. Ved noen sjeldne diagnoser er det en sammenheng mellom målt kognitiv funksjon og den genetiske forandringen ved diagnosen.

Under vil vi forklare en del begreper som ofte brukes i sammenheng med kognitive evneutredninger.

Perseptuell resonnering

Dette er evnen til å tenke rundt oppgaver som krever logisk, visuell resonnering og evnen til å arbeide med, tolke og forstå visuelle symboler. Vansker med denne evnen kan gi problemer med å forstå informasjon tatt inn gjennom synet. Sosiale utfordringer er vanlig. Disse personene vil med fordel lære bedre når man presenterer informasjon gjennom språk og tekst. Andre kan ha en styrke på dette området og lærer bedre gjennom å se og gjøre, fremfor å lese eller høre.

Prosesseringshastighet

Noen sjeldne diagnoser kan innebære å ha lavere prosesseringshastighet, også kalt mentalt tempo. Dette betyr at det kan ta lengre tid å ta inn, bearbeide og respondere på informasjon. Det innebærer at det tar lenger tid å gjennomføre ting, også hvis personen kan godt det han/hun skal gjøre.

Visuospatiale evner

Visuospatiale evner brukes når man for eksempel skal orientere seg i et rom, huske veien fra et sted til et annet, bygge Lego etter modell/bruksanvisning, lese kart eller kopiere geometriske figurer. Visuospatiale vansker kan også gi mangelfull koordinasjon mellom visuelle inntrykk og motoriske bevegelser, noe som kan påvirke når en skal navigere på rett måte i omgivelsene. Det kan for noen gi seg uttrykk i nonverbal lærevansker.

Hukommelse

Med hukommelse menes prosessen der vi tar inn og lagrer informasjon vi har erfart eller lært, og som vi senere kan hente opp igjen. Hukommelsen legger grunnlaget for hvordan vi forstår og reagerer på omverdenen. Erfaringer lagres i hjernen, men vil kunne endres etter hvert som ny kunnskap kommer til. Hukommelsen er ikke som en kiste som lagrer minner slik de en gang skjedde. I stedet rekonstruerer hukommelsen minnene hver gang de hentes frem. Når de så hentes frem, påvirkes de av våre omgivelser og av de erfaringene vi har gjort oss siden minnet først ble opplevd.

Vi har ulike typer hukommelse der flere hjerneområder benyttes på ulike vis:

  • Sensorisk hukommelse er for informasjon tatt inn fra sansene, altså det vi lukter, ser, hører, smaker og berører. Dersom vi gir informasjonen oppmerksomhet overføres den til korttidshukommelsen.
  • Korttidshukommelsen er liten og holdbarheten kort, vi holder informasjonen her i ca. 20 sekunder. Den overlapper med arbeidshukommelsen. Korttidshukommelsen kan reagere instinktivt, eks. i faresituasjoner.
  • Arbeidshukommelsen bearbeider informasjonen fra korttidshukommelsen, og kobler på andre hjernefunksjoner som gjør at vi kan forstå, lære og tenke rundt det vi opplever.
  • Langtidshukommelsen bevarer minner og kunnskap over tid. Her finnes både eksplisitte minner, som vi bevisst kan gjenkalle, men også implisitt hukommelse, som er minner vi ikke bevisst husker, men som påvirker atferd, tanker og følelser. Dette kan eks. være en lært fryktrespons knyttet til bestemte situasjoner (edderkopper), eller det kan være motoriske ferdigheter (som å sykle).

Fordi det er flere ulike former for hukommelse og ulike årsaker til hukommelsesvansker, kan utfordringer arte seg på flere ulike måter. Personer med hukommelsesvansker kan ha vansker med noen former for hukommelse, mens andre former fungerer greit. Årsaken er at hukommelsen ikke er en funksjon, men flere, og at ulike deler av hukommelsen kan fungere uavhengig av hverandre.

  • Hukommelsesproblemer kan være generelle og påvirke de fleste sider av hukommelsen. De kan også være mer spesifikke, slik at de rammer bare én form for hukommelse.
  • Man kan ha vansker med enten å ta inn informasjon fra sansene, bearbeide den, lagre den i hukommelsen eller å finne igjen informasjonen.
  • Hukommelsesvansker kan være medfødt, tidlig ervervet, tilstandsavhengig (som ved psykiske lidelser) eller oppstå som følge av degenerativ sykdom eller ervervet hjerneskade.
  • Andre typer vansker kan også påvirke hukommelsen, som eks. oppmerksomhetsvansker. Hjernen mottar hele tiden veldig mange sanseinntrykk, og kan ikke prosessere alle. Den må velge seg ut noe å fokusere på, og velge annet bort for ikke å bli overbelastet. Dersom man har vansker med å konsentrere seg og fokusere, kan det påvirke hvilken informasjon som fanges opp av den sensoriske hukommelsen. Dersom ikke den sensoriske hukommelsen plukker opp informasjonen, vil den heller ikke bearbeides i arbeidshukommelsen, og ikke lagres i langtidshukommelsen. Dette kan skje selv om hukommelsesfunksjoner er intakte.

Eksekutive funksjoner

Eksekutive funksjoner er de nevrokognitive prosesser som er involvert i regulering av

  • oppmerksomhet
  • tenkning
  • emosjon
  • motivasjon
  • handling

Eksekutive funksjoner er et psykologisk begrep som beskriver en adferd – eller sett av adferd. Det er et tenkt kognitivt system som styrer andre kognitive systemer. Det er ingen absolutt konsensus når det gjelder hva som er eksekutive funksjoner, men relativt stor enighet om kjernefunksjoner og at prefrontal korteks (PFK) har en sentral funksjon. Strukturell modning av PFK og utvikling av eksekutive evner går parallelt. PFK er den delen av hjernen som er utviklet sist hos mennesker, og som har høyest tetthet av nevroner. Det er også en av de delene av hjernen som rammes først som en del av normal aldring, og ved demens.

Eksekutive funksjoner er viktig for planlegging av målrettet atferd, for å forutse konsekvenser og for tilpasning til krav og endringer ifra omgivelsene (mental fleksibilitet). Det er altså viktig for at barnet skal kunne forestille seg et problem og dets løsning, planlegge og gjennomføre, samt evaluere konsekvensene av planen. Det er nødvendig for å kontrollere oppmerksomheten og atferden i sosiale sammenhenger, for å unngå distraksjoner, motstå fristelser og ved endring av atferd. En vanlig brukt metafor er at kognisjon kan ses på som et orkester, der de eksekutive funksjonene er dirigenten som bestemmer over de andre kognitive evnene.

Språk spiller en sentral rolle i utviklingen av eksekutive funksjoner hos barn. Språk muliggjør etablering av regler og begreper, og gjennom å språksette en situasjon blir det er mulig å reflektere over situasjonen, og om forskjellige forståelser av den. Språk hjelper en også til å generalisere læring fra en situasjon til en annen. Slik refleksjon muliggjør kontroll og fleksibilitet over eget handlingsrepertoar.

Eksekutive funksjoner omfatter ikke bare kognitive prosesser, men er også en viktig del for våre emosjonelle responser og atferdshandlinger. Man har derfor begynt å skille mellom:

  • ”Kalde” eksekutive funksjoner som er rent kognitive, som brukes ved løsning eks. av skoleoppgaver.
  • ”Varme” eksekutive funksjoner som er relatert til affektive aspekter ved eksekutiv fungering, og kreves når en situasjon involverer regulering av følelser og motivasjon.

At et barn har gode eksekutive funksjoner, har en sammenheng med fremtidig mestring i dagliglivet. Trolig utløser gode eksekutive funksjoner ved skolestart en rekke konsekvenser som: positiv opplevelse av mestring, motivasjon til å lære, gode relasjoner til lærere, og redusert problematferd.

Ulike feil kan oppstå i de eksekutive funksjonene. Ofte gir det seg utslag i manglende fleksibilitet og rigiditet. Ved å studere mennesker som har skader i PFK, har man avdekket at det kan gi vansker med tempo i beslutningstaking, å ha oversikt over egne handlinger, selvregulering og hemming av responser (inhibisjon).

Eksekutiv dysfunksjon kan gi problemer med å vurdere

  • hva man skal prioritere
  • hva som er viktig og hva som ikke er viktig
  • hvor lang tid en oppgave tar
  • hvor mange trinn en prosess krever
  • hvilken rekkefølge de skal gjøres i
  • hva du allerede har gjort og hva som mangler
  • endringer i planen eller med å forutse konsekvenser, dersom noe ikke går slik man hadde sett for seg

.

Denne artikkelen ble faglig oppdatert 2. mai 2024

.

Vil du dele dette med noen andre?