Bruk av musikk i hverdagen

To barn som spiller på rytmeinstrumenter

Musikk har en magisk virkning på de fleste mennesker. Hvis vi tar et bilde av hjernen når noen driver med musikk, kan vi se at bildet lyser opp som et fyrverkeri, fordi musikken påvirker så mange deler av hjernen, nervesystemet og kroppen vår. Det kan derfor være positivt å bruke musikk mer aktivt i hverdagen.
.

Hvordan påvirker musikken oss?

Far med sønn i fangetÅ drive med musikk kan være så mangt, og musikken virker på oss uansett om vi lytter, spiller, synger eller danser. Om man er flink eller ikke har ikke noe å si, det som har størst betydning er at det må være musikk man liker. Og det kan jo være forskjellig musikk i ulike sammenhenger. Og det som er så flott er at når man bruker musikk, virker musikken på alle som deltar. Hvis du for eksempel synger for et barn for at barnet skal bli rolig, blir du selv også roligere av det.

Musikk påvirker oss nevrologisk og hormonelt. Den er med på å regulere velværehormoner (dopamin og serotonin) og stresshormoner (kortisol og adrenalin) som påvirker hjerterytmen og pustemønsteret vårt. Musikk, og særlig sang, kan også styrke immunforsvaret vårt (1).

Når det gjelder motorikken vår, stimulerer musikken sentre i midthjernen som igangsetter og strukturerer bevegelse. Musikk har stor effekt på våre kognitive evner fordi musikken stimulerer så store deler av hjernen samtidig, og styrker koblingen mellom de ulike delene av hjernen (2). Sosialt skaper musikk gode rammer og forutsetninger for felles opplevelser og samhandling.

Musikk påvirker også produksjonen av kjærlighetshormonet oxytocin, som skaper samhørighet mellom mennesker (3). Vår psykiske helse kan også påvirkes av musikk, gjennom å trigge gode minner, forløse følelser og styrke identiteten.

Musikk kan brukes til å motivere og aktivere oss og gjøre oss mottakelig for stimuli og læring. Men den kan også brukes som avspenning ved uro (4).
.

Systematisk bruk av musikk

Musikk kan ha veldig ulik effekt på oss avhengig av hva slags musikk det er, og hvilket forhold vi har til den. Når man skal bruke musikk systematisk som et verktøy, er det derfor helt avgjørende å tenke igjennom hva slags musikk man bruker. Man bør gjøre en kartlegging av musikkpreferanser, egentlig både sine egne og de man skal bruke musikken sammen med. Vi må jobbe for å finne musikk som treffes oss, som vi liker. Stort sett reagerer vi mer positivt på musikk vi kjenner igjen, enten fordi vi har hørt den før, eller fordi den har likhetstrekk med musikk vi har hørt før. Skal man presenteres for ny musikk kan det være lurt å starte med noe som har noen likhetstrekk med det vi kjenner fra før.
.

Musikk som overgangsindikator
Gutt som spiller på gitar sammen med voksen

Musikk kan være et veldig nyttig verktøy i hverdagen. Å bruke musikk systematisk i overganger og i ulike aktiviteter, kan gjøre hverdagen hyggeligere, enklere og mer forutsigbar. Matsanger og godnattsanger er gode eksempler på situasjoner veldig mange av oss allerede bruker musikk i. Vi kan i tillegg bruke musikk for å markere dagsrytme, årstider, ulike tema, aktiviteter, måltider, påkledning, forflytning, og ulike overganger. Musikken kan både brukes til å forberede en aktivitet og til å gjøre selve aktiviteten enklere og mer lystbetont. Et godt tips kan være å lage ulike spillelister med sanger for ulike anledninger. Morgenmusikk, kveldsmusikk, avspenningsmusikk, treningsmusikk, leksemusikk osv.

Eksempler på musikk i overganger
Morgen: God morgen, Norge eller God morgen alle sammen
Gymtime: Hei, hei nå skal vi starte med et lite hopp
Forming: Lille Theodor fra Finse
Lunsj: Det sto mat på bordet da vi kom, Gutter og jenter eller Ormen lange
Påkledning: Boogie boogie
Tur: Jeg gikk en tur på stien eller Langt å gå
Basseng: Har du hørt historien om de tre små fisk? eller Babyshark
Middag: Kanskje kommer kongen
Avskjed: Nå må du og jeg si ha det bra
God natt: So, ro Lillemann
.
Pedagogisk bruk av musikk

Samling med musikkaktivitetAktiv bruk av musikk i barnehage og skole har vist mange gode effekter. Å lage musikk sammen styrker fellesskapsfølelsen og gir økt sosial kompetanse for både barn og voksne. Det viser seg, i skoler og barnehager som jobber systematisk med musikk over tid, at ikke bare blir det bedre miljø blant elevene på skolen, de ansatte trives også bedre og har lavere sykefravær (5). Dette gjelder også ved systematisk bruk av musikk i omsorgsboliger og på sykehjem (6).
.

Musikk og kognitive ferdigheter

Musikk stimulerer veldig store deler av hjernen. Den aller høyeste hjerneaktiviteten som er målt hos et menneske, er av en pianist som spiller etter noter (4). Musikken kan gi hjernen trening i kompliserte kognitive oppgaver som kan overføres til andre oppgaver. Når man hører og lærer ny musikk, skapes det nye hjerneceller og nye koblinger i hjernen. Musikk styrker intelligensen og læreevnen, så det å starte en undervisningstime med litt sang vil kunne øke læringsevnen til elevene. Musikk styrker også hukommelsen, både arbeidsminnet og langtidshukommelsen. Noe som også er veldig spennende, er at musikk har vist seg å kunne hjelpe hjernen med å kompensere for deler av hjernen som er svekket, på en måte bygge «bro» over skadede områder (4).

Fordi musikk stimulerer så store deler av hjernen, er det mange som opplever at de konsentrerer seg bedre når de hører på musikk. Det som er viktig å ta hensyn til da, er at man må høre på musikk man liker, men ikke sanger man kan så godt at man heller synger med enn å konsentrere seg om det man faktisk skal.
.

Bruk av rytme

Samling med trommespillVi sanser rytme både gjennom øret og hørselssenteret i hjernen, og gjennom kroppen. Nettopp fordi vi kan føle rytme i kroppen, er det lett å forstå at man gjennom rytme kan bedre motoriske funksjoner. Rytmen kan hjelpe med å igangsette bevegelser og å få for eksempel en funksjonell gangfunksjon, med jevnt tempo og jevne steg. Erfaring fra idretts- og treningsforskning viser at rytmisk musikk kan gi økt muskulær utholdenhet og bedret koordinasjon (2,6).

Bruk av rytme kan også fremme læring og språkforståelse, gjennom å bidra til å organisere våre kognitive prosesser i nettverk, som gjør det lettere for oss å tenke sammenhengende tankerekker. Flere studier har vist at det å bruke rytme, for eksempel rim, regler og rap, i språkinnlæringen har gitt god effekt. Mange har for eksempel lært alfabetet ved å synge det.
.

Eksempler på hvordan vi bruker sanger på Frambu

Vi synger mye på Frambu. Ettersom en del av barna vi jobber med har behov for alternativ og supplerende kommunikasjon for å kunne forstå og delta i sangene, tolker vi sanger med tegn når det er behov for det. Vi har filmet noen av sangene vi bruker i Frambu barnehage og skole. Du han se dem her: Sanger vi bruker på Frambu
.

Musikkterapi
Musikkterapi er en individuelt tilpasset behandlingsform, som gjennomføres av en utdannet musikkterapeut. Bruk av musikk gir mulighet til å bli hørt og sett og kan gi en følelse av mestring. I en musikkterapiøkt kan man få erfaring med sosiale ferdigheter som turtaking, øyekontakt, be om noe, uttrykke egne meninger og følelser, og å lede gjennom musikalske aktiviteter. Musikk kan brukes til å opprettholde konsentrasjon over tid, og til å øve på å vente og respondere til riktig tid. Bruk av individualisert musikk kan styrke evnen til å identifisere ulike følelser, håndtere dem og forholde seg til andre og deres følelser. Når man bruker musikk til avspenning ved uro, kan man også legge til rette for et bedre samspill. Bruk av musikkinstrumenter kan trene både finmotorikk og grovmotorikk. Dans og bevegelse til musikk styrker også den motoriske utviklingen. Å spille på instrumenter kan også brukes til å motivere til bruk av verbalspråk (7). Les mer om musikkterapi her.

 

Vil du vite mer om hvordan vi jobber med musikk på Frambu?

Ta gjerne kontakt med Maria Elind på e-post til mel@frambu.no eller telefon 64 50 60 34.

.

Referanser

  1. Ruud, Even (2006) Musikk gir helse, I Aasgaard, Trygve (red.) Musikk og helse (kap.2), Cappelen Akademiske Forlag
  2. Myskja, Audun (1999) Den musiske medisin, Grøndahl og Dreyers Forlag
  3. Kulset, Nora B. (2018) Din musikalske kapital, Universitetsforlaget
  4. Brean, Are og Skeie, Geir Olve (2019) Musikk og hjernen, Cappelen Damm
  5. Kulset, Nora B. og Halle K. (2020, 29.september) Det avgjørende VI for økt musisering i barnehagen, Barnehageforskningskonferansen
  6. Myskja, Audun (2016) Metodeboken, Musikkbasert miljøbehandling, Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg
  7. Morrison, Cindy-Jo (2018, august) KS Conference Information, Coventry, kleefstrasyndrome.org

.

Denne artikkelen ble publisert i januar 2022

.

Vil du dele dette med noen andre?