En grunnleggende verdi i norsk skole er at alle elever skal få en opplæring som er tilpasset deres evner og forutsetninger. Hver og en skal få muligheten til å lære og utvikle seg ut fra sine egne forutsetninger. Dette gjelder alle elever i opplæringspliktig alder, det vil si både i grunnskolen og i videregående skole.
Opplæringsloven gir det rettslige rammeverket for at skolen skal lykkes med samfunnsoppdraget sitt. Læreplanverket inneholder føringer for hvordan opplæringen kan tilpasses for å bidra til at alle elever får tilfredsstillende utbytte av opplæringen.
Dersom tilpasninger innenfor den ordinære opplæringen ikke gir eleven et tilfredsstillende utbytte av opplæringen, har eleven rett til nødvendig tilrettelegging for å få et tilfredsstillende utbytte. Det er hvilket utbytte en elev har av opplæringen som er avgjørende for om han/hun har rett til individuelt tilrettelagt opplæring. Det er behovet, og ikke en eventuell diagnose, som er avgjørende.
Mange elever med en sjelden diagnose vil ha behov for en eller annen form for tilrettelegging i skolen. For noen er tilpasning innenfor det ordinære tilbudet tilstrekkelig, for andre kan det være behov for omfattende individuell tilrettelegging, assistent, fysisk tilrettelegging og/eller bruk hjelpemidler.
.
Rett til tilpasset opplæring og individuelt tilrettelagt opplæring
Den enkeltes rettigheter knyttet til tilpasset opplæring og individuelt tilrettelagt opplæring i grunnskole og videregående skole, er beskrevet i opplæringslovens kapittel 11. Vi vil her kort beskrive noen sentrale rettigheter og hvordan disse utløses.
§ 11-4 gir eleven rett til den personlige assistansen hun eller han måtte ha behov for for å kunne delta i og få utbytte av opplæringen.
§ 11-5 gir eleven rett til nødvendige fysiske tilpasninger og tilgang til og bruk av tekniske hjelpemidler, samt opplæring i bruk av nødvendig utstyr.
§ 11-6 gir eleven rett til den tilretteleggingen som er nødvendig for at eleven skal oppnå de fastsatte faglige målene (tidligere omtalt som spesialundervisning).
Forvaltningsloven § 17 sier at en sak skal være tilstrekkelig opplyst før det fattes et vedtak.
Før det fattes vedtak etter § 11-4 og §11-5, har kommunen/fylkeskommunen plikt til å innhente tilstrekkelig informasjon, slik at vedtaket som fattes er i tråd med behovene til den aktuelle eleven.
Før kommunen/fylkeskommunen kan avgjøre om eleven har rett til individuelt tilpasset opplæring etter § 11-6, må det innhentes en sakkyndig vurdering fra pedagogisk-psykologisk tjeneste (jf § 11-7).
Dersom eleven har behov for både individuelt tilrettelagt opplæring, personlig assistanse og/eller fysisk tilrettelegging, skal PPTs sakkyndige uttalelse beskrive hele opplæringstilbudet og hva som faller inn under hvilken paragraf.
Flere elever med en sjelden diagnose vil også kunne ha behov for hjelp etter helse- og omsorgsloven i skoletiden. Her er rettighetene tydelige, men ansvarsfordelingen kan fremstå som utydelig. Gode løsninger krever samarbeid mellom de ulike instansene. Les mer om retten til helsehjelp i skolen her
.
Pedagogisk-psykologisk tjeneste og sakkyndig vurdering
Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) hjelper skolene i det forebyggende arbeidet gjennom kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling (jf opplæringslova § 11-13).
Det er vanligvis skolen som henviser til PPT. Tjenesten utreder deretter elevens behov og kommer med en anbefaling om hva eleven trenger for at utbyttet av opplæringen skal bli tilfredsstillende.
På bakgrunn av en utredning av eleven og hans/hennes opplæringstilbud, kommer PPT med en anbefaling til skolen om hva som vil gi eleven et opplæringstilbud som gjør at eleven vil få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Den sakkyndige uttalelsen fra PPT skal være skriftlig. Der skal det komme tydelig frem hvilket utbytte eleven har av nåværende opplæring, hvorfor eleven ikke har eller kan få utbytte av denne, hva som vil gi eleven et tilfredsstillende utbytte av opplæringen, hvilke opplæringsmål som er realistiske for eleven og eventuelt nødvendig kompetanse hos den som skal utføre opplæringen dersom denne avviker fra kompetansekravet for å bli ansatt i lærerstilling og undervise i de fagene som er aktuelle. Anbefalingen fra PPT er et førende råd og skal formuleres tydelig, slik at kommunen/fylkeskommunen (skolen) kan fatte et opplyst vedtak som gir eleven det opplæringstilbudet hun eller han har rett til.
Mange elever med en sjelden diagnose har kontakt med flere instanser, for eksempel habiliteringstjenesten, barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk eller ulike kompetansesentre. Her vil det også være fagpersoner som foretar utredninger og skriver uttalelser. Men det er kun sakkyndig uttalelse fra PPT som utløser retten til individuelt tilrettelagt opplæring etter opplæringslovens § 11-6. For vurdering av rettigheter etter § 11-4 og/eller § 11-5, vil imidlertid uttalelser fra andre instanser kunne være viktige og nødvendige for å opplyse en sak tilstrekkelig før et vedtak fattes. Selv om det er kommunen (delegert til skolen) som skal fatte vedtak etter § 11-4 og § 11-5, har de plikt til å innhente nok informasjon til å fatte et opplyst vedtak. Her vil informasjon fra andre instanser enn PPT kunne være nyttig. PPT kan også benytte utredninger og informasjon fra andre instanser i sitt arbeid, de skal også innhente tilstrekkelig informasjon for å belyse en sak best mulig. I en del tilfeller kan det være hensiktsmessig at deler av eller hele utredningsarbeidet utføres av en annen instans enn PPT. Det vil likevel være PPT som skal sammenfatte funn og resultater i en skriftlig sakkyndig vurdering som omhandler rettigheter etter §11-6, og i de tilfellene der det er behov for tiltak etter både § 11-6 og § 11-4 og/eller § 11-5.
.
Videregående skole
Retten til videregående opplæring er beskrevet i opplæringslovens kapittel 5. Paragraf 5-1 beskriver hvem som har rett til videregående opplæring:
«Dei som har fullført grunnskolen eller tilsvarande opplæring, har rett til vidaregåande opplæring etter dette kapittelet. Det gjeld også dei som har fullført vidaregåande opplæring i eit anna land, men ikkje får godkjent opplæringa som studiekompetanse eller yrkeskompetanse i Noreg. Retten gjeld berre for dei som truleg skal vere i Noreg i meir enn tre månader i samanheng.»
Videre står det at «Retten til vidaregåande opplæring etter dette kapittelet varer fram til ein har oppnådd studiekompetanse eller yrkeskompetanse, men ikkje lenger enn ut det skoleåret som tar til det året ein fyller 24 år. Dei som då ikkje har oppnådd studiekompetanse eller yrkeskompetanse, har rett til vidaregåande opplæring for vaksne etter § 18-3.»
Dette er nytt i opplæringsloven som trådte i kraft 1. august 2024, og er en utvidelse av retten til å fullføre videregående opplæring. Retten til videregående opplæring gjelder nå frem til oppnådd studie- eller yrkeskompetanse (ikke tre år som tidligere).
Elever i videregående skole har nå rett til opplæring i de fagene som er nødvendig for å oppnå studiekompetanse eller fagbrev, og gjelder inntil dette er oppnådd. Hvordan dette skal organiseres, er foreløpig ikke klart. Det kommer ikke frem av forskriften til loven hvordan fullføringsretten skal tolkes for elever som har en individuell opplæringsplan med annen måloppnåelse for fagene enn de nasjonalt satte målene for hvert enkelt fag. Det er også knyttet usikkerhet til hvordan endringen vil påvirke elever som i dag kan ha rett til fjerde og eventuelt femte år i videregående skole, men hvor det ikke er realistisk med studiekompetanse, fagbrev eller kompetansebevis.
Reglene i kapittel 11 som vi omtalte øverst gjelder også i den videregående skolen.
For mange elever med en sjelden diagnose, kan overganger være ekstra sårbare. Overgangen mellom grunnskole og videregående skole er beskrevet i opplæringslovens kapittel 9. Fylkeskommunen skal sørge for at elever får en trygg og god overgang, og det skal etableres et samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunen om dette, jf § 9-5.
Ikke alle elever har godt nok kunnskapsgrunnlag for å begynne på videregående. Fylkeskommunen skal ha et opplæringstilbud i overgangen til videregående opplæring for elever som mangler faglige eller språklige forutsetninger for å kunne delta i og bestå videregående opplæring. Det kan for eksempel opprettes kombinasjonsklasser der den enkelte kan få både grunnskoleopplæring og opplæring i fag fra videregående opplæring, jf § 9-6.
.
Skolemiljøet
Elever skal ha et trygt miljø å lære i. Elevenes skolemiljø er derfor beskrevet i opplæringslovens kapittel 12. Reglene gjelder både for grunnskolen og for videregående skole.
Det stilles store krav til skolene når det gjelder å ivareta elevenes trivsel mens de er på skolen. Dette kommer tydelig frem i opplæringslovens § 12-2: «alle elever har rett til eit skolemiljø som fremjar inkludering, helse, trivsel og læring».
Alle som jobber ved skolen, har plikt til å melde fra til rektor dersom de ser elever som ikke har et trygt og bra skolemiljø. Elever kan også selv melde fra hvis de opplever å ikke ha det trygt og bra på skolen. Når rektor får kjennskap til at en elev ikke har det bra, skal det lages en plan med konkrete tiltak på hva som skal gjøres for at eleven skal får det bedre.
Foreldre og elever kan klage til statsforvalteren dersom de opplever at kommunen ikke følger opp og bedrer forholdene til eleven. Statsforvalteren kan vedta ulike reaksjoner. Det kan være reaksjoner etter skolereglene gitt i § 10-7 eller i form av tvangsmulkt for å sikre gjennomføring. Statsforvalteren skal deretter følge opp vedtaket.
.
Se mer utdypende informasjon her:
- Utdanningsdirektoratets nettsider udir.no
- Utdanningsdirektoratets veileder Veileder for tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging
.
Kilder:
Denne artikkelen ble publisert 5. august 2024
.
