Forstoppelse (obstipasjon)

Illustrasjon av mann som sitter på toalettet

.
Forstoppelse (obstipasjon) er en relativt vanlig tilstand som opptrer i store deler av befolkningen (1). Samtidig vet vi at ved en rekke diagnoser, blant annet nevrologiske, har mange økt tendens til forstoppelse. Dette kan gi kvalme, brekninger, tap i matlyst og i blant forverret gastroøsofagal refluks (sure oppstøt). En vanlig definisjon er avføring sjeldnere enn 3 ganger ukentlig (2).

Forstoppelse kan oppstå som en konsekvens av lite fysisk aktivitet, lavt væske- eller fiberinntak, svekket motilitet i tarmen, uregelmessig måltidsrytme eller som en effekt av ulik medikamentell behandling (1).
.

Anbefalte tiltak

.

  • Kostråd
    Et kosthold rikt på fiber og væske kan bidra til å forebygge og redusere symptomene ved forstoppelse, sammen med en regelmessig måltidsrytme og gode toalettvaner (1,3). Fiber er et karbohydrat som kan bidra til å bedre fordøyelse ved å øke volumet på avføringen, i tillegg til å gjøre den mykere (1,3). Helsedirektoratet anbefaler et fiberinntak på 25-35 gram per dag, og kan oppnås via et tilstrekkelig inntak av grove kornprodukter, frukt og grønnsaker, nøtter, frø og belgvekster. Tilskudd med fiber kan være aktuelt dersom ønsket effekt ikke oppnås via kosten.
    .
  • Regelmessige måltider
    Regelmessig matinntak stimulerer bevegelse i tarmen slik at tarminnholdet drives nedover ved hjelp av reflekser som aktiveres (4). Generelt anbefales et regelmessig måltidsmønster med 3 hovedmåltid og 1-2 mellommåltid med ca. 3-4 timer mellom hvert måltid.
    .
  • Nok væske
    I kombinasjon med et økt fiberinntak, bør det også sørges for tilstrekkelig væskeinntak (1). Det anbefales et væskeinntak tilsvarende 30 ml per kg kroppsvekt per dag (dvs. ca. 2 liter per dag for voksne personer). Det er imidlertid verdt å nevne at økt fiber- og væskeinntak har vist å være mest effektivt blant personer som i utgangspunktet har et lavt inntak av fiber og væske. Det er så langt få studier på effekt av ulike tiltak mot forstoppelse hos personer med nevrologisk sykdom og skade (5).
    .
  • Daglig bevegelse
    Daglig aktivitet og bevegelse bidrar til normal tarmfunksjon. Eksempler på fysisk aktivitet kan være gåturer, ståtrening, svømming, sykling, dansing eller lignende. Eventuelt kan det være gunstig med regelmessig endring i kroppsstilling (for eksempel fra liggende til sittende stilling). Magemassasje kan også være et nyttig supplement til rådene beskrevet (5,6).
    .
  • Gode toalettvaner
    Sørg for å etablere gode, regelmessige toalettvaner. Det er særlig viktig at man går på toalettet når man føler trang for å unngå at avføringen blir værende i endetarmen. Noen kan ha nedsatt tømmingsrefleks og ikke kjenne når man har avføringstrang. Derfor er det lurt å gå på toalettet på faste tidspunkt hver dag.
    Tarmen vil naturlig ønske å tømme seg etter måltid, dette kalles gastrokolisk refleks. Denne refleksen fungerer best om morgenen etter frokost, men av og til er det nødvendig å planlegge toalettbesøket til et annet tidspunkt på dagen når man har bedre tid.
    Riktig sittestilling på toalettet kan være avgjørende for avføringen å passere i tykktarmen og ut av endetarmen. Ved å sitte på huk får man en god vinkel på tarmen, slik at bekkenbunnsmuskulaturen slapper av og muskelen som er hektet på halebenet ikke lukker for tarmen (7). For å oppnå denne stillingen kan man benytte en fotskammel for å sikre at knærne er høyere enn hoftene. Len deg litt fremover for å få rettet ut tarmen og sett albuene på knærne. Slapp av i magemusklene og rett ut ryggraden.
    .
  • Medikamentell behandling
    Ved vedvarende forstoppelse bør man utredes for å utelukke andre underliggende årsaker som kan gi forstoppelse, eller eventuelt ta i bruk lakserende medikamenter for å redusere symptomer. Noen trenger regelmessig mykgjørende midler (for eksempel Movicol) i tillegg til kost- og livsstilstiltak. Snakk med en lege vedrørende hvilke lakserende midler og dosering som kan være aktuelt for å oppnå ønsket effekt.
    .
Referanser
  1. Kosthåndboken – Veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. Helsebiblioteket, 2016.
  2. Winge K, Rasmussen D, Werdelin L. Constipation in neurological diseases. J Neurol Neurosurg Psychiatry. januar 2003;74(1):13–9.
  3. Paquette IM, Varma M, Ternent C, Melton-Meaux G, Rafferty JF, Feingold D, mfl. The American Society of Colon and Rectal Surgeons’ Clinical Practice Guideline for the Evaluation and Management of Constipation. Dis Colon Rectum. juni 2016;59(6):479–92.
  4.  Aabakken L. Gastrokolisk refleks. I: Store medisinske leksikon, 2023.
  5. Coggrave M, Norton C, Cody JD. Management of faecal incontinence and constipation in adults with central neurological diseases. Cochrane Database Syst Rev. 13. januar 2014;(1):CD002115.
  6. Lämås K, Lindholm L, Stenlund H, Engström B, Jacobsson C. Effects of abdominal massage in management of constipation—A randomized controlled trial. Int J Nurs Stud. 1. juni 2009;46(6):759–67.
  7. Modi RM, Hinton A, Pinkhas D, Groce R, Meyer MM, Balasubramanian G, mfl. Implementation of a Defecation Posture Modification Device. J Clin Gastroenterol. mars 2019;53(3):216–9.

.

Denne artikkelen ble faglig oppdatert 21. februar 2023

.

Vil du dele dette med noen andre?