Omsorgsstønad

Du kan få omsorgsstønad fra kommunen hvis du har særlig tyngende omsorgsoppgaver for dine nærmeste. Formålet med omsorgsstønad er å bidra til at personer som trenger hjelp i dagliglivet kan få dette av pårørende eller andre nærstående. Omsorgsstønad skal bidra til at privatpersoner har mulighet til å opprettholde omsorg for sine nærmeste. En forutsetning er at den som mottar hjelpen ønsker denne ordningen.

Du har ikke lovfestet rett til omsorgsstønad, men kommunen har en plikt til å ha ordningen etter helse- og omsorgstjenesteloven §3-6. I rundskriv I-42/98 Retningslinjer for omsorgslønn [omsorgsstønad], som fortsatt gjelder, er det blant annet beskrevet hvem omsorgsstønad er ment for og hvilke momenter kommunen bør ta med i sin vurdering.

Hjelpestønad og omsorgsstønad skal ses i sammenheng, og kommunen kan vise til at du først skal søke hjelpestønad.

I rundskriv I-42/98 Retningslinjer for omsorgslønn [omsorgsstønad] fremkommer det at kommunen ikke bør avkorte omsorgsstønad med mindre omsorgsstønaden og hjelpestønaden tilsammen overstiger det som er rimelig å betale for omsorgsarbeidet. Kommunen kan tilby andre tjenester for å dekke hjelpebehovet.

En systematisk måte å gå frem på for å beskrive den nødvendige omsorgen, er å benytte en såkalt “døgnklokke”. Det vil si at du går gjennom døgnet minutt for minutt, time for time, og beskriver de ulike oppgavene og tidsfastsetter dem. Tilsvarende kan du beskrive uken, måneden og året. Beskriv gjerne også hva du ikke får tid til på grunn av dette.

For pårørende til barn eller voksne med sjeldne diagnoser er det ofte aktuelt å søke om omsorgsstønad fordi omsorgen ofte er omfattende og gjelder mange livsområder.

Når personen med funksjonsnedsettelse blir 18 år er det kun mulig å få hjelpestønad sats 1. Da kan det være aktuelt å søke om omsorgsstønad, eller økt omsorgsstønad, hvis du som nærstående gjør dette.

Les mer om omsorgsstønad hos helsenorge.no.

 

Denne artikkelen ble sist faglig oppdatert i april 2019

Vil du dele dette med noen andre?