Folkehøgskole vil for mange ungdommer kunne fungere som et springbrett fra en tilværelse med sine foreldre rundt seg, til et mer selvstendig liv med de utfordringer det medfører. Folkehøyskole representerer frigjøring fra foreldrene, og kan være et trygt sted for trening i sosiale ferdigheter og bo-kompetanse. Det kan også være en fin introduksjon til og opplæring i forhold til arbeid og fritidsaktiviteter.
Du lærer mye av å lese. Du lærer enda mer ved å oppleve og erfare. På folkehøgskole er det ikke pensum og bøker som står i sentrum, men forelesninger og praksis. Her legges det til rette for at du gjennom aktiv læring får utfordre og utvikle det du kan, og oppleve og lære det du vil.
En rapport om elevers utbytte av folkehøgskolen viser at personlig modning, utvikling av selvverd og mestringsevne, sosial læring og forberedelse til utdanning er det viktigste utbyttet av et år i folkehøgskolen.
På en blogg står det følgende:
Først og fremst, folkehøgskole er noe jeg vil anbefale alle!! Det er en helt ny erfaring å bo på et internat (og selve skolen) i 9 måneder, omringet av folk 24/7. Man lærer en hel del om seg selv, får nytt perspektiv på ting, og treffer masse fine folk. Å gå på folkehøgskole er som å komme til en ny verden, det blir nesten litt som å begynne et helt nytt liv for en liten periode, for ingenting er som man er vandt med. Alle (hvertfall nesten) er veldig imøtekommende og åpensinede (for de fleste drar på folkehøgskole for å bli kjent med nye mennesker og slappe litt av et år før man fortsetter med studier), så alle rare ideer og tanker blir sett på som en selvfølge, nærmest ingenting blir unormalt eller uakseptabelt
Et år på folkehøgskole har like mange undervisningsuker som et vanlig skoleår. Det er undervisning også på lørdager, så året blir fortettet slik at det varer fra slutten av august til midten av mai.
Enkelte skoler tilbyr halvårskurs og noen få skoler har også toårige kurs.
Hvem kan få plass på folkehøgskole?
I Folkehøgskoleloven står det at man må være 17 år før 1. januar i skoleåret, noen skoler har en høyere aldersgrense.
Noen skoler krever at søkerne kan stelle seg selv og holde rommet i orden mens andre skoler har ansatte som hjelper elevene med dette, eller gjør det sammen med eleven. Andre skoler krever at hjemmekommunen bidrar med økonomi til støttekontakt.
Beregning av behov for assistanse må gjøres i et samarbeid mellom skolen, søker og personer som kjenner søkeren godt. Dette kan ta tid, så det er viktig at man er tidlig ute med søknad. Ta kontakt med den aktuelle folkehøgskolen for å få informasjon.
Opptaket til folkehøgskolene starter 1. februar og går fortløpende til kursene er fulle. Praksis viser at flere av de ulike linjene med botrening er populære, så det er viktig å søke tidlig.
Linjevalg/skolevalg
Det finnes mange folkehøgskoler og mange linjer. Noen linjer krever en viss forkunnskap. Noen skoler har også linjer for utviklingshemmede, for bevegelseshemmede og for ungdommer som ønsker å trene seg i å klare seg i hverdagslivet og trene seg i å bo for seg selv.
På Hjemmesiden til Folkehøgskole finner du oversikt over alle skolene og alle linjene. På denne siden kan du også komme videre til hver enkelt folkehøgskoles hjemmeside for å få flere opplysninger om skolen, om linjene, hva som kreves, hvordan du søker og hvordan du kommer i kontakt med skolen.
Økonomi
Et år på folkehøgskole koster penger. Et skoleår kan koste (2010) fra kr 60 000 – kr 102 000. Variasjonene i pris skyldes at noen linjer og studieturer har høyere kostnader enn andre. Det er også ulike priser på rommene, noe avhengig av standard og om du velger enkeltrom eller dobbeltrom. Undervisningen er gratis. Det du betaler for er rom og mat, materiell og studieturer. Noen linjer har også et linjetillegg. Utover dette vil du også trenge lommepenger.
Støtte til å gjennomføre et skoleår kan søkes på flere steder.
I Lånekassa (Lånekassen) kan det søkes stipend, lån og reisestipend for ungdom over 18 år.
I NAV kan det søkes om støtte etter Lov om folketrygd.
I § 10 finnes bestemmelser om dekking av utgifter til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet. Stønaden kan ytes i forbindelse med tiltak som er nødvendige og hensiktsmessige for å bedre funksjonsevne i dagliglivet
Du kan søke om få folkehøgskolen godkjent som et tiltak innenfor yrkesrettet attføring. Det vil si et tiltak som gir deg kunnskap og erfaringer og som bringer deg nærmere arbeidslivet. Kontakt ditt lokale NAV for hjelp til dette.
I noen få tilfeller har elever med funksjonsnedsettelse fått folkehøyskoleåret som et av 5 år på videregående. Praksis viser at dette skjer ytterst sjelden. Det er fylket som eventuelt må godkjenne dette. Sakkyndig vurdering fra fylkets PPT må ligge til grunn for en eventuell søknad.
Les mer:
P3 laget i november 2015 en dokumentar om Silje og Lajla og deres tid på Peder Morset Folkehøyskole. Les og hør dokumentaren her.
Se oversikt over folkehøyskoler med tilrettelagte tilbud her
