Ofte bruker vi termene tale, språk og kommunikasjon om hverandre. Det kan likevel være greit å holde dem fra hverandre.
- Kommunikasjon handler om å dele og formidle tanker og idéer.
. - Språk er et sammensatt symbolsystem mellom mennesker der vi ved hjelp av ord og setninger uttrykker meningsinnhold.
. - Tale er en måte å uttrykke dette meningsinnholdet på. Andre måter er håndtegn (som i tegnspråk) og skrift.
.
Vi kan også kommunisere ved hjelp av bevegelser, ansiktsuttrykk og blikk – det vi kaller kroppsspråk.
Med mimikk støtter vi opp under det vi sier og gjør. For eksempel hender det at vi smiler eller nikker istedenfor å si at vi samtykker til det som blir sagt. Dersom ikke ansiktet eller kroppsspråket uttrykker det samme som språket ellers, tolkes kroppsspråket over språket og vi kaller det manglende kongruens. Dersom man mangler muskelkraft i ansiktsmusklene, vil man kunne oppleve at andre misforstår budskapet fordi man mangler kongruens mellom språk og kroppsspråket. Man oppfattes da gjerne som sur, deprimert eller misfornøyd, fordi man smiler mindre.
Vår forståelse av et budskap påvirkes altså både av det som blir sagt og av kroppsspråket.
I stor grad forstår vi også hverandre så lenge vi snakker samme talespråk, tegnspråk eller kjenner hverandres symboler eller kroppsspråk. Men språkforståelse innebærer også tolkning. Siden vi alle har ulike erfaringer, kan vi noen ganger oppleve at det vi sier blir misforstått. Dette skyldes ikke alltid manglende kongruens mellom språk og kroppsspråk. Det kan like godt handle om ulikheter i kultur og oppvekst.
Slik blir kommunikasjon noe stort og komplekst, fordi det rommer ulike faktorer som påvirker det rent språklige budskapet. Disse faktorene kan enten ligge hos den som sender budskapet, med for eksempel et kroppsspråk som uttrykker noe annet enn det rent språklige budskapet. Men det kan også ha å gjøre med at mottakeren av budskapet har erfaringer som påvirker oppfatningen av det som blir uttrykt. På denne måten kan man også forstå hvorfor vi kan se og høre det samme, men forstå det på ulik måte. I tillegg kan også omgivelsene påvirke et budskap. Man kan si setningen «Livet er deilig!» på samme måte, men det kan bety helt ulike ting. Dersom jeg sier «Livet er deilig!» mens jeg har ferie og ligger og leser en bok i strålende solskinn betyr det ikke det samme som dersom jeg sier «Livet er deilig!» mens jeg står med dritt opp til knærne fordi et kloakkrør har sprunget i kjelleren. Dersom man tenker på kommunikasjon på denne måten, er det heller ikke så vanskelig å forstå hvorfor det ofte oppstår vansker i eller rundt kommunikasjon.
Språkområder i hjernen
Språk er en kognitiv ferdighet. I den venstre hjernehalvdelen har vi to områder som vi regner som språkområder. Disse områdene kaller vi Brocas område og Wernickes område. En hjerneskade i ett av disse områdene, eller skader som påvirker signaloverføringen innenfor eller mellom disse områdene, kalles afasi. Man kan ha ulike former for afasi etter hvor skadene ligger og hvor store skadene er.
Selv om språkferdigheter i stor grad knyttes til disse to områdene i hjernen, er også mange andre deler av hjernen delaktige når vi forstår og produserer språklige ytringer. Hukommelsen henger tett sammen med å både lære språk og å huske språk. Andre eksempler på kognitive ferdigheter er reguleringsferdighetene i fremre delen av hjernen, de motoriske områdene i hjernen og bakre del av hjernen, hvor blant annet synsinntrykk tolkes. Utviklingsmessige årsaker, skader eller sykdom i eller relatert til disse andre områdene vil da også kunne føre til vansker med kommunikasjon.
Andre organer og ferdigheter som påvirker tale, språk og kommunikasjon
I tillegg til hjernen er også andre deler av kroppen involvert når vi kommuniserer. Vi benytter lungene, stemmebånd, tunge, lepper, tenner, øyne, hørsel og muskler i ansikt og hender når vi kommuniserer, både verbalt og nonverbalt. Utfordringer knyttet til sanseapparatet eller noen av disse andre områdene vil derfor også kunne gi former for kommunikasjonsvansker.
Språk og kognitive ferdigheter
Siden språk er en kognitiv ferdighet, vil språket gjenspeile det kognitive nivået til personen. Det betyr at man ved en lav alder eller et lavt kognitivt nivå vil ha et enklere språk, både i forhold til ord man benytter, setningslengde og setningskonstruksjon. Man vil for eksempel aldri forvente at et barn på tre år bruker setninger som dette; «I dag, da jeg var i barnehagen, opplevde jeg noe som satte min eksistens på prøve».
Hukommelse er evnen vår til å lagre informasjon og til å hente den frem igjen. Hukommelsen er svært viktig både for å holde tråden i en samtale, huske hva som er sagt og knytte ny informasjon til ting man allerede vet og for å hente frem ting fra hukommelsen. Språk henger tett sammen med hukommelse. Et eksempel på dette er for eksempel at dersom man skal klare å huske at hovedstaden i Sverige heter Stockholm, er det en forutsetning at man innehar språklige ferdigheter til dette. Og dersom man da ikke klarer å huske at navnet er Stockholm, kan det også skyldes enten hukommelse eller manglende språkferdigheter.
Mange sykdommer eller skader kan påvirke hukommelsen. Det samme kan vansker med konsentrasjon eller oppmerksomhet gjøre. Dersom man ikke har klart å styre oppmerksomheten til å få med seg noe som har blitt sagt, kan man heller ikke klare å gjenfortelle hva som har blitt sagt. Kognitivt nivå, initiativ, reguleringsferdigheter og tempo er også kognitive ferdigheter som påvirker både hvordan vi gjør oss forstått, hvordan vi tilpasser oss ulike situasjoner og settinger, hvordan vi håndterer forandringer og hvordan vi forstår andre.
Adferd eller kroppsspråk som kommunikasjon
Mange har sikkert hørt beskrivelsen «Atferd er kommunikasjon». I det ligger det at atferden kan uttrykke et ønske, på lik måte som språket uttrykker det. Når vi snakker om atferd, så tenker vi ofte på atferd som utfordrer oss. Men vi har alle en atferd og den er ulik i ulike settinger, fordi vi tilpasser oss. Dersom man har vansker med å regulere følelsene sine eller har økt behov for struktur og forutsigbarhet, vil dette påvirke samspillet og kommunikasjonen med andre.
Dersom man mangler et verbalspråk og man er avhengig av at man tolkes ut fra atferd, signaler eller uttrykk, er det avgjørende at vi har en felles forståelse for hvordan vi tolker disse. Når et barn uten verbalspråk smatter kan det bety at det er sultent. Men dersom du ikke har fått beskjed om at smatting betyr at barnet vil ha mat, så vil man ikke kunne forstå at det er et behov som kommuniseres.
Les om alternativ supplerende kommunikasjon her
.
Ulike former for språkforstyrrelser
Det benyttes ulike navn og termer på ulike former vansker med kommunikasjon, språk og tale. Som vi har vært inne på, kan utfordringen ligge både hos den som er sender av budskapet eller hos mottakeren. Men det kan også være ting i omgivelsene som påvirker kommunikasjonen og forvansker den. Dersom man har en rolig samtale mens man sitter i sola, vil man antagelig huske andre ting enn om man har samme samtale i en setting hvor man opplever seg redd og stresset.
Språkforstyrrelser kan i grove trekk deles inn i tre kategorier:
- Utviklingsmessig språkforstyrrelse (DLD)
- Språkforstyrrelser assosiert med en kjent tilstand
- Ervervede språkforstyrrelser
Ved alle tre kategoriene kan man ha vansker knyttet til å uttrykke språk (ekspressive vansker) eller knyttet til å forstå språk (reseptive vansker).
Utviklingsmessig språkforstyrrelse (DLD)
Utviklingsmessige språkforstyrrelser, forkortet DLD etter det engelske termen «Developmental Language Disorder», er en vedvarende vanske med språket utover fire- til femårsalder som har en betydelig innvirkning på̊ muligheter til utdanning og deltakelse i yrkes og samfunnslivet. Det kan dreie seg om vansker med å snakke eller med å forstå, eller begge deler. For at en språkforstyrrelse skal regnes som DLD, må den være uten kjent årsak.
Språkforstyrrelser assosiert med en kjent tilstand
Språkforstyrrelsen kan også være assosiert med en kjent tilstand, som for eksempel Williams syndrom eller cri du chat-syndrom. Også ved denne typen språkforstyrrelse vil både språkforståelse og språkproduksjon kunne rammes.
Ervervede språkforstyrrelser
En ervervet språkforstyrrelse skyldes en skade eller en sykdom oppstått etter tidlig barndom, som gir utfordringer enten med språket eller talen.
Ervervede språkforstyrrelser kan skyldes
- nyoppstått skade i hjernen eller traume mot hjernen, som gir tap av kommunikasjonsferdigheter.
- sykdom i hjernen eller en progredierende tilstand som utvikler seg over tid og som gjør at man får vansker enten med selve språket eller andre funksjoner i hjernen som er involvert når vi kommuniserer.
Afasi
Afasi er, som vi var inne på tidligere, en språkforstyrrelse som skyldes en skade relatert til eller i ett eller begge språkområdene i hjernen. Ofte deler vi afasien inn i to hovedformer. En som omhandler utfordringer knyttet til å uttrykke språk (ekspressive språkforstyrrelser) og en hvor man har vansker med å forstå språk (reseptive språkforstyrrelser). Ofte er det likevel utfordringer knyttet til både forståelse og språkmobilisering ved en afasi. På LHL sine nettsider finner du mer informasjon om afasi og ulike vansker ved afasi.
Pragmatiske språkforstyrrelser
Man kan også få vansker med språket i bruk, noe som kalles pragmatiske språkforstyrrelser. Da kan man få utfordringer med å tilpasse seg i forhold til de sosiale kjørereglene for kommunikasjon. Pragmatiske språkforstyrrelser skyldes skader andre steder i hjernen som også har betydning for kommunikasjonen, som den fremre delen av hjernen hvor man som styrer reguleringsferdigheter. Eksempelvis kan man begynne å le i en situasjon hvor det ikke passer seg, eller man kan snakke i munnen på andre, fordi man strever med å vente på tur eller plasserer seg feil i forhold til kommunikasjonspartneren.
Dysartri
Dysartri er en språkforstyrrelse som gir uttalevansker og som skyldes utfordringer med den motoriske utførelsen av talen. Ved dysartri kan man oppleve en snøvlete uttale eller vansker med å få nok trykk på stemmen.
Taleapraksi
Taleapraksi er utfordringer med planleggingen og programmeringen av talen. Dette fører til en forvansking av språket, som skyldes nevrologiske skader i hjerne som har betydning for språk. Når man har taleapraksi kan det være vanskelig å forme munnen eller å plassere tunga riktig i forhold til å produsere riktig språklyd.
Les mer om språkforstyrrelser hos Statped
.
Denne artikkelen ble faglig oppdatert 2. mai 2024
.
