Jeg får ikke lenger til …

illustrasjon av fire voksne

Noen ganger kan diagnosen eller andre forandringer som følger med høyere alder, føre til en gradvis forandring av funksjonsnivå slik at du ikke lenger klarer å gjøre de samme tingene eller å gjøre ting på samme måte som du har gjort før. Da kan det bli behov for å endre vaner og rutiner. Noen ganger handler det ikke bare om fysisk eller praktisk tilrettelegging eller forandring, men om å øve seg i bevisst å endre tankesett eller tankemønster.

Her har vi samlet noen tips og idéer fra andre som har opplevd å måtte finne nye måter å gjøre ting på eller nye aktiviteter å engasjere seg i.

Friluftsliv

  • Dersom du er redd for å falle, men ønsker å fortsette å gå tur i skog og mark, kan det være lurt å gå på skogsbilveier istedenfor på stier.
  • Gå-staver: Det finnes kopper man kan sette nederst på stavene slik at ikke de synker ned i sand og lignende.
  • Å ri på hest er en fin måte å komme seg ut eller på fjellet på. Du får trent samtidig som du får oppleve nærheten til dyr og komme deg ut i naturen.
  • Hagearbeid kan tilpasses mange ulike funksjonsnivå. Gjelder og blomsterkasser på balkongen.
  • En firehjuling kan bringe deg gamle og nye steder når du ikke kan gå så langt.

Trening og fysisk aktivitet

  • Et opphold på et helsesenter kan være nyttig, siden det ofte er et nett av fagpersoner man kan diskutere med der.
  • Fortsette å danse, men senk tempoet når bena ikke henger med som før. Dans for eksempel sakte vals i stedet for sving.
  • Trehjulssykkel for voksne kan erstatte vanlig tohjulssykkel. Kontakt ergoterapeut, fysioterapeut eller andre som har ansvar for hjelpemidler i kommunen.
  • En stor terapiball og en matte kan benyttes til mange ulike øvelser.
  • En pulsklokke, å sette seg mål og det å gjøre noe lystbetont kan virke motiverende.
  • Finne noen å gjøre noen sammen med. Eksempler: Tjukkasgjengen, Aktiv på dagtid, Frisklivssentralen, Turistforeningen eller har du en nabo som også trenger å komme seg ut?
  • Først på tur, deretter på café eller pub.
  • Gjør tilpasninger som passer for deg. Bruk for eksempel staver når du går oppover, men ikke når du går bortover eller nedover.
  • Sitat fra én av våre bidragsytere: Først var jeg med i Toppturgruppen. Når det ikke gikk lenger, ble jeg med i Vi over 60. Nå deltar jeg i Nærgjengen.

Ny interesse eller hobby

  • Lydbøker er fine dersom det er blitt vanskelig å lese. De kan lånes på biblioteket.
  • Slektsforskning er gøy og trener opp både langtids- og korttidsminnet.
  • Det går an å finne nye måter å bidra for andre. Man kan for eksempel være til stor hjelp for andre som likemannsperson i en forening.
  • Bryt en vane. Gå en annen vei for å få nye inntrykk.
  • Sudoku holder hjernen i aktivitet.

Å reise

  • Det finnes en transporttjeneste for personer med nedsatt funksjonsevne i alle kommuner. Du må søke om er TT-kort. Ta kontakt med servicetorget i kommunen for å finne ut hvor du søker i din kommune.
  • Google eller søk i apper og finn ut om mer om universell utforming dit du skal, for eksempel offentlige steder, butikker, toaletter (les mer nedenfor).
  • Det finnes smarte løsninger for transport av deg selv og kofferten, for eksempel sparkesykkel og koffert i ett. Det finnes firmaer som har spesialisert seg på slike smarte løsninger. Noen kan komme hjem til deg også. Søk etter mer informasjon om dette på internett.

Å gå på do på reise

  • I noen europeiske land kan man bruke en spesiell nøkkel som heter Euro key for å få tilgang til tilrettelagte toaletter (blant annet i Tyskland, Spania og Frankrike).
  • Det finnes en elektrisk heisbar toalettstol som er mulig å ta med på tur.
  • Foreningen for muskelsyke har mye informasjon om praktiske løsninger for hvordan man kan gå på do utenfor hjemmet når man bruker rullestol. Se www.ffm.no.

Tilrettelegging hjemme

  • Kontakt ergoterapeut, fysioterapeut eller andre i kommunen som har ansvar for tilrettelegging i eget hjem og hjelpemidler.
  • Tilrettelegging generelt
  • Ha saker og ting på faste plasser så slipper du å bruke energi på å lete.
  • Tenk nye tanker om tilrettelegging. I stedet for heis, hva med å bytte rom, hvis det er mulig?
  • Brede dører og skyvedører kan forenkle fremkommeligheten.

Hjelpemidler generelt

  • Ta i bruk de hjelpemidlene du allerede har, men som du kanskje ikke synes at du har trengt – før nå.
  • Øv deg mentalt på å akseptere bruk av hjelpemidler som skinner og ortoser.
  • Ikke pynt på nåværende funksjonsnivå når du søker om nye hjelpemidler. Beskriv en dårlig dag.
  • Dersom du ikke har lyst til å prøve ut et hjelpemiddel der du kan treffe på naboer og andre du kjenner, finn eller få hjelp til å finne et annet sted du kan gjøre dette.
  • Du kan søke NAV om småhjelpmidler hver fjerde år

Tips generelt

  • En klypetang kan hjelpe deg å få tak i det du trenger.
  • Det finnes sammenleggbare krykker og stokker.
  • Få tak i klistremerker med handicapsymbol slik at du kan ta disse med der det ikke er tillatt, for eksempel sparkesykkel.

Tips kjøkken, bad og vaskerom

  • Det finnes kjøkkenløsninger som kan heves og senkes.
  • Åpne skapdørene under oppvaskbenken for å komme inntil.
  • Bruk arbeidsstol og trillebord ved matlagning, oppvask og til andre gjøremål.
  • En arbeidsstol med sykkelsete gir god fleksibilitet og sparer deg for å stå.
  • Justerbare arbeidsbord finnes også.
  • Dusjstol er fint når du ikke lenger kan stå i dusjen. Å sitte og dusje sparer krefter.
  • Hev- og senkbart toalett kan være til nytte.
  • Har du badekar, få en stang montert fra gulv til tak som du kan holde deg i.
  • En hylle kan være fint å legge armene på når du grer håret.
  • Eller kanskje hele badet må tilrettelegges bedre.
  • Sitt når du vasker deg eller pusser tenner.
  • Heng opp klesvasken sittende og bruk trillebord til å flytte på de tørre klærne.
  • Bruk en sjakt til skittentøy og tilpasset kurv til å trekke opp.

Finne informasjon

  • Det finnes mye god informasjon på internett. Hvis du ikke har internett eller kvier deg for å bruke det, ta kontakt med eldresenteret, servicetorget, biblioteket, frivillighetssentralen eller lignende i kommunen. Mange kommuner har gode opplegg både å få konkret hjelp og opplæring.

Energi

  • Gjør noe som gir deg glede i hverdagen, noe du mestrer og senk forventningene til hva du orker.
  • Unngå å gjøre oppgaver som tar unødvendig lang tid og tapper deg for energi, dersom dette er mulig.
  • Definer hvile som kvalitetstid.
  • Lag middag til to eller tre dager for å spare energi.
  • Handle mat via internett og få denne tilkjørt

Kommunale tjenester

  • Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) gir deg økt fleksibilitet i hverdagen. Assistenten kan hjelpe deg med personlig og praktiske gjøremål, være med deg i butikker, til legen og på trening eller andre aktiviteter. Alle kan søke, men ikke alle har rett til BPA eller får det. Les mer om BPA her.
  • En støttekontakt kan bidra til økt sosial kontakt og praktisk hjelp ved ulike lokale kommunale og frivillige arrangement og aktiviteter. Alle kan søke og mange får.

Snakk om det!

  • Være åpen. Si fra til omgivelsene.
  • Husk at det er mulig å be om hjelp, ikke bare for en konkret ting, men også for å snakke med andre om diagnosen eller forklare andre hva det dreier seg om, blant annet for å unngå eller rydde opp i misforståelser.
  • Hvis man for eksempel får en psykisk reaksjon etter å ha fått en diagnose, er det ikke noe galt i å søke profesjonell hjelp.
  • Det finnes besøksvenner i mange kommuner. Undersøk med Røde Kors, Frivillighetssentralen eller servicekontoret i kommunen.

Foreningene for de aktuelle diagnosene kan ha mer informasjon og tips og råd til gode tiltak og hjelpemidler. Ta gjerne kontakt med dem!


Tips oss gjerne!
Dersom du har gode råd eller idéer du vil dele med andre, tar vi gjerne imot på e-post til info@frambu.no.

.

Denne artikkelen ble sist oppdatert 28. mars 2023

.

Vil du dele dette med noen andre?