Foreldre på vakt

Alle foreldre er på vakt for barna sine, men foreldre til barn med sjeldne diagnoser som innebærer komplekse medisinske utfordringer og/eller endring i symptombilde, må ofte leve i langt høyere beredskap enn andre foreldre.
Denne artikkelen med videoforedrag og podcastintervjuer er laget for å styrke foreldre som stadig må være oppmerksom på symptomer og/eller overholde strenge regimer.

Nedenfor presenteres fem videoforedrag som tar for seg viktige tema rundt det å være foreldre på vakt. Disse temaene handler om vanlige reaksjoner og innvirkninger dette kan ha på familielivet, egenomsorg, hvordan få til fysisk aktivitet i en hektisk hverdag, mat og stress, og ikke minst søvn. Du kan i tillegg høre to podcastintervjuer med ledene eksperter på sine felt – fysisk aktivitet og søvn.

 

Psykologspesialist på Frambu, Torun Vatne, snakker i dette foredraget om det å være en forelder på vakt, og vanlige reaksjoner og innvirkninger dette kan ha på familielivet.

Det er stor variasjon på hvordan individer håndterer stress og utfordrende situasjoner, sier Vatne. Noen har mer temperament enn andre, og følelser takles forskjellig. Vi mennesker har derfor forskjellig mestringsstil.

Det er også vanskelig å vite hva foreldre har vært gjennom tidligere. Noen har hatt en lang og tøff diagnosejakt, mens andre har blitt tatt på alvor helt fra starten av og fått riktig utredning. Derfor har ofte foreldre ulik oppfatning av tjenesteapparatet rundt dem, sier Vatne.

Vatne ser også på dynamikken mellom informasjonsbehov og en beskyttelsestrang som foreldre ofte må jobbe med i kontakt med tjenesteapparatet.

Hva slags reaksjon foreldre får når barnet deres får en diagnose varierer også mye fra person til person, sier Vatne. Det kan utløse reaksjoner som man ikke har opplevd før. Alle reaksjoner bør regnes som normale når foreldre i opplever dette.

Vanlige ettervirkninger mange får etter det første sjokket av å få vite at barnet deres har en diagnose, kan være fysiske, mentale og emosjonelle, sier Vatne.

Vatne snakker også om sorgbølger og ventesorg, og lister opp noen hjelpetiltak. For eksempel hvem du kan snakke med.

Avslutningsvis tar Vatne opp diverse tema som parforhold, det å bli sett, kjærlighet, autonomi og alle de forskjellige rollene du har som forelder.

 

 

Anders Hall Grøterud er daglig leder i Aktivitetsalliansen og er opptatt av å legge til rette for fysisk aktivitet og fjerne hindringer.

I tillegg til å motivere mennesker til mer fysisk aktivitet, sier Hall Grøterud at Aktivitetsalliansen også ønsker å vise at fysisk aktivitet gir gode mentale effekter på folk.

Hva slags type aktivitet er realistisk i ditt liv, og hvordan kan du få tid til dette i en hektisk og krevende livssituasjon? Dette er noen av spørsmålene Hall Grøterud ser nærmere på i dette foredraget.

Å bruke kroppen er å ta vare på deg selv, sier Hall Grøterud, og viser til forskning som bekrefter at fysisk aktivitet er godt for hjernen og forebygger stress.

Avslutningsvis gir Hall Grøterud gode råd i hvordan du kan starte med å sette av tid til fysisk aktivitet, og viser også noen treningsøvelser du kan gjøre uten ekstra utstyr.

Hør intervju med Anders Hall Grøterud i Frambupodkasten her:

 

 

Klinisk ernæringsfysiolog på Frambu, Marianne Nordstrøm, snakker i dette foredraget om mat og stress.

Hjernen er en del av kroppen og det foregår et naturlig samspill mellom disse gjennom nervesignaler og hormoner. Hvis du er stresset kan du for eksempel få magetarm-plager, sier Nordstrøm.
Nordstrøm forklarer at irritabel tarm syndrom kan vise seg som diareplager, forstoppelsesplager og periodevis diarre og forstoppelse. Tiltak mot disse plagene er avspennings og stressreduksjonsteknikker og diettiltak.

Nordstrøm lister deretter opp en rekke matvarer som kan gi magetrøbbel, og presenterer noen «dietter», som for eksempel laktoseredusert diett og glutenfritt kosthold.
Stress gjør også utslag i kroppen vår fysisk og påvirker også ernæring, sier Nordstrøm. Når kroppen stilles i beredskap går blodsukkeret vårt opp for eksempel. Dette går greit over korte perioder, men hvis kroppen er i beredskap over lenger tid kan dette ha negative effekter på kroppen. Regelmessige måltider hvor du sitter ned og tar den tiden du trenger til å spise, kan virke positivt på dette, sier Nordstrøm.

Andre ting som er viktig er å spise nok grønnsaker, drikke nok vann og sørge for nok vitamin D. Lettvint mat kan også være bra mat, sier Nordstrøm, og legger til at det trenger ikke være så avansert å spise riktig.

 

Spesialist i klinisk voksenpsykologi på Frambu, Kristina Moberg, snakker i dette foredraget (ovenfor) om egenomsorg og mentale teknikker.

Hvor mye kan fantasi hjelpe oss? Og kan vi bruke fantasi som en positiv mental teknikk, spør Moberg.

Moberg stiller deretter publikum to spørsmål. Det første spørsmålet er; hvordan merker du at du er «på vakt»? Det andre spørsmålet er; hva gjør du for å hvile? Publikum svarer anonymt via en mentimeterløsning via telefonen sin.

Mennesker har en enorm omstillingsevne ved faktiske utfordringer, men bekymringer om fremtidige hendelser er vanskelige å løse, sier Moberg.

Å ha omsorg for barn som er syke over tid, kan gi kronisk stress. Og dette påvirker kroppen, sier Moberg. Det å treffe andre i samme situasjon og snakke sammen kan være med på å redusere stresset.

Vi mennesker har en rekke psykiske forsvarsmekanismer. Humor er en måte å forsvare seg på. Det å benekte realiteten er en annen, men denne forsvarsmekanismen klarer ikke mennesker å bruke over lang tid. Hvis vi aktivt motarbeider en følelse som for eksempel sorg eller sinne og holder den unna, så kan dette gjøre at man mister evnen til å føle glede også, sier Moberg.

Du må prøve å finne tilbake til ting som gjør deg glad, sier Moberg, og legger til at det er lov til å si ifra til venner og bekjente at du ikke har lyst til å snakke om de vanskelige tingene i alle sosiale sammenkomster.

Ytre teknikker for å påvirke følelsessystemet vårt er for eksempel å se på tv eller gjøre noe annet som gjør at du kommer litt bort fra de daglige bekymringene, sier Moberg.
Indre teknikker, sier Moberg, er for eksempel å «leke litt med hjernen» ved å bruke gode minner og trene på å visualisere en annen sinntilstand. Det er også mulig å kombinere ytre teknikker og indre teknikker, sier Moberg.

 

Øre-nese-hals-lege Harald Hrubo-Strøm, Phd, er somnolog. Det vil si at han er ekspert på søvn og søvnsykdommer.

I dette foredraget snakker han om søvn og helse, søvnplager og litt om søvnsykdommer.

 

Hrubo-Strøm starter med å forklare hvordan søvnen reguleres og presenterer to biologiske faktorer; søvntrykk og døgnrytme, samt en tredje faktor han kaller tankebøra (tanker). Hrubo-Strøm sammenligner disse tre faktorene med en bil, hvor søvntrykket kan sees på som bremsen, døgnrytmen er giret og tankebøra er gassen.

Hrubo-Strøm gir også flere gode råd i hvordan du kan oppnå bedre søvnhelse og svarer på en rekke vanlig spørsmål om søvnplager.

Du kan også høre Harald Hrubo-Strøm blir intervjuet i Frambupodkasten her:

Vil du dele dette med noen andre?