Rettigheter når barn dør

Det er vanskelig for familier som har barn med en fremadskridende sykdom å planlegge for en ny fremtid etter barnets død. Det er umulig å vite hvor lenge barnet vil leve. Hver dag innebærer dessuten så omfattende praktiske og psykiske belastninger at det blir lite overskudd igjen til slik planlegging. Det å skyve tanken på barnets forestående død foran seg, kan også være en del av en nødvendig overlevelsesmekanisme.

Når barn med en fremadskridende sykdom dør, vil de selv eller deres familie ha mottatt ytelser og tjenester gjennom sykdomsforløpet. Løpende ytelser eller tjenester opphører normalt når mottakeren av ytelsen eller tjenesten dør. Det er likevel noen unntak fra dette.

Nedenfor orienterer vi om disse unntakene, samt om andre rettigheter knyttet til barnets død. Vi benytter oss av lenker til andre nettsider der det er hensiktsmessig.

Det er til stor hjelp for familien om fagpersoner som kjenner dem tar initiativ til å ordne opp i de endringene som inntrer ved barnets død.

Ytelser som kan videreføres en begrenset periode

Pleiepenger
Når det har vært utbetalt pleiepenger, kan disse beholdes i inntil seks uker etter barnets død.  Dersom 100 prosent pleiepenger har vært utbetalt sammenhengende i minst tre år, beholdes disse i inntil tre måneder etter barnets død. Pleiepengene graderes mot eventuell arbeidsinntekt i samme periode. Se folketrygdloven § 9-10, fjerde ledd og  NAVs rundskriv til kapittel 9, § 9-10, fjerde ledd..

Forhøyet hjelpestønad
Når det har vært utbetalt forhøyet hjelpestønad i minst tre år, kan denne beholdes i tre måneder etter barnets død med samme sats som før dødsfallet. Stønaden påvirkes ikke av eventuell arbeidsinntekt. Se folketrygdloven § 6-5, fjerde ledd og NAVs rundskriv til kapittel 6, § 6-5, fjerde ledd.

Omsorgsstønad
Utbetaling av omsorgsstønad etter at omsorgsmottager er død, er ikke omtalt i helse- og omsorgstjenesteloven med forskrifter og rundskriv. NAVs regler for pleiepenger og forhøyet hjelpestønad legger til rette for en overgangsperiode på inntil tre måneder.

Frambu mener at dette bør kunne være et utgangspunkt også ved en drøfting av en eventuell forlengelse av utbetaling av omsorgsstønad. Det er likevel slik at kommunen står helt fritt til å bestemme hvordan dette skal håndteres for den enkelte som mottar omsorgsstønad.

Overgangsordninger for ulike tjenester

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
Så lenge barnet og familien kan nyttiggjøre seg BPA-ordningen, fortsetter den frem til barnet dør. Dette gjelder også når dødsfallet er ventet. Etter dødsfallet vil assistenter med kommunal arbeidsgiver kunne bli omplassert til annet arbeid i kommunen. Assistenter som har andre arbeidsgivere (kommersielle, andelslag eller private) vil bli sagt opp når dødsfallet inntrer. Det er arbeidsmiljølovens regler om oppsigelsestid som gjelder. Les mer om disse hos Arbeidstilsynet. I tillegg kan det foreligge tariffavtaler og individuelle arbeidsavtaler som regulerer oppsigelsestiden.

Hjelpemidler og bil
Når barnet dør, må det gis beskjed til hjelpemiddelsentralen/NAV. Det må dernest avtales et egnet tidspunkt for når hjelpemiddelsentralen kan hente hjelpemidler og evt. demontere utstyr. Her er det viktig å ta hensyn til familiens situasjon etter dødsfallet og vise smidighet.

Bil det er gitt stønad til gjennom NAV, skal også leveres tilbake. Her bør det tas hensyn til at familien trenger noe tid til å områ seg. Frambus erfaring er at de familiene som omfattes av overskriften Sorg etter tidlig, men ventet død har kassebil/gruppe 2-bil. Informasjonen nedenfor gjelder derfor slike biler.

Dersom bilen egner seg for gjenbruk, skal den leveres tilbake til NAV. Hvis den ikke egner seg for gjenbruk, kan foreldrene få valget mellom å levere bilen tilbake eller kjøpe den ut. Da skal bilen takseres. Dersom taksten er høyere enn gjelden, utbetales det overskytende. Dette betyr at NAVs lån skal dekkes først og går foran det foreldrene eventuelt har betalt. Dette er spesielt utslagsgivende dersom bilen er relativt ny.

Gjelden gjøres opp ved at bilen leveres tilbake eller ved å innbetale bilens takst. Dersom taksten er lavere enn gjelden, vil den overskytende delen som hovedregel avskrives. Dersom foreldrene er i en vanskelig økonomisk situasjon og fortsatt har behov for bilen, kan det helt unntaksvis avskrives ytterligere gjeld enn den som overstiger takstverdien.

Ta kontakt med NAV for å finne frem til en egnet løsning i det enkelte tilfelle. Les mer om tilbakelevering av bil og gjeldsoppgjør i NAVs rundskriv om Kommentarer til forskrift til § 10-7 h, § 15.

Andre ytelser og tjenester ved dødsfall

Sykepenger
Yrkesaktive foreldre trenger sykemelding for å kunne være borte fra arbeid etter å ha mistet et barn. I første omgang er det vanlig å sykmeldes frem til begravelsen er over, men minst to uker. Videre sykmelding er ofte aktuelt. Vær oppmerksom på at her kan det være forskjell i behov hos mor og far. I mange tilfeller er det slik at sykehuslegen som har fulgt opp barnet og familien, sykemelder foreldre i den første korte perioden etter dødsfallet.

Senere er det fastlegen som tar stilling til videre sykemelding og lengden på denne, samt annen oppfølging av foreldrene og eventuelle søsken. Dersom foreldrene ikke har hatt kontakt med fastlegen under barnets sykdomsforløp, er det viktig at de tar kontakt i forbindelse med dødsfallet.

Mange foreldre som mister barn etter fremadskridende sykdom, har mottatt pleiepenger. Pleiepenger gir også grunnlag for å søke om sykepenger. Se folketrygdloven § 8-30, annet ledd og NAVs rundskriv til kapittel 8, § 8-30, annet ledd.

Legen bør finne frem til en diagnose som best mulig beskriver hvorfor foreldrenes arbeidsevne er redusert eller helt falt bort. Foreldrene bør også få vite hvilken diagnose som benyttes. Mange får en form for depresjonsdiagnose, men diagnosen “psykisk ubalanse situasjonsbetinget” kan ofte oppleves som mindre belastende. Det er mulig for legen å gi utvidet informasjon knyttet til sykemeldingen slik at det fremkommer at foreldrene har mistet et barn.

En sykemelding som varer lengre enn to uker kan føre til senere vansker knyttet til nytegning av helse- og/eller uføreforsikring, men det er mulig å søke om en ny helsevurdering etter noen år.

Dagpenger
Noen foreldre har vært yrkesaktive med en viss inntekt de siste ett til tre årene, men har ingen jobb å gå tilbake til. Når de er klare for å søke arbeid, kan de registrere seg som arbeidssøkende og motta dagpenger. Les mer på NAVs nettsider om dagpenger.

Kollektive og private forsikringer

Når et barn dør, bør det alltid undersøkes om noen form for forsikring kommer til utbetaling.

Tilbake til arbeidslivet

Når omsorgen for barnet opphører, vil noen foreldre ønske å gå raskt ut i arbeidslivet igjen, mens andre trenger mer tid før de klarer dette. Her kan det også være forskjeller mellom mor og far. Det kan henge sammen med om foreldrene har et arbeid å gå tilbake til eller om de må skaffe seg nytt arbeid; hva slags arbeid de har; hvor lenge de har vært ute av arbeidslivet; hvor krevende omsorgsoppgave de har stått i, om det er andre barn i familien, om de selv er blitt syke eller det er andre forhold som spiller inn.

De fleste foreldre ser frem til å begynne å arbeide igjen. Mange er likevel bekymret for at de ikke skal klare å gjennomføre arbeidsoppgavene og er dessuten usikre på hvordan deres leder og kollegaer vil møte dem. Noen vil kanskje utsette oppstarten for å unngå en nederlagsfølelse dersom de blir sykemeldt på nytt.

Dersom arbeidsplassen møter ansatte i sorg med et støttende og ivaretakende arbeidsklima, blir veien tilbake til jobb raskere og mer skånsom. Sitatet er hentet fra nettsiden til Landsforeningen for uventet barnedød (LUB) under temaet Å vende tilbake til jobb. De har blant annet laget en liste med gode og praktiske råd både til ledere og kollegaer som skal ta i mot og arbeide sammen med en som er i sorg.

Forslag til videre informasjon

.
Denne artikkelen ble faglig oppdatert 4. februar 2020

.

 .

Vil du dele dette med noen andre?