Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er et viktig bidrag til likeverd, likestilling og samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne. Slik assistanse er viktig for muligheten til yrkesdeltakelse, utdanning og å leve et aktivt liv alene eller i en familie.

Brukerstyrt personlig assistanse er en måte å organisere kommunale tjenester på. Det kan innebære personlig og praktisk hjelp både i og utenfor hjemmet. For å ha rett til BPA, må du ha et hjelpebehov på minst 32 timer per uke, eller minst 25 timer per uke derom brukerstyrt personlig assistanse ikke blir dyrere enn andre tjenester. Det er imidlertid ikke uvanlig at BPA søkes om, og innvilges, også ved lavere timeantall.

Brukerstyrt personlig assistanse kan organiseres på forskjellige måter. Enten er personen med assistansebehov selv arbeidsleder, eller så kan pårørende være dette for barn eller voksne som ikke kan ha denne rollen alene. Arbeidsleder bestemmer både hvem som skal være assistenter, hva assistentene skal hjelpe til med, hvordan hjelpen skal gis og når ordningen skal brukes.

Brukerstyrt personlig assistanse kan oppleves som inngripende i privatlivet og for nært, samtidig som færre hjelpere/assistenter gir økt forutsigbarhet, og kontinuitet. Det å ha brukerstyrt personlig assistent bidrar til økt fleksibilitet og individuelle løsninger, som videre skal gi mulighet for økt deltakelse og frihet.

Foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne vektlegger muligheten til å være i arbeid, nytten for barnet, påvirkning på søsken og den fleksibiliteten ordningen gir for at familien kan fungere mest mulig normalt. For barn og ungdom med nedsatt funksjonsevne, kan brukerstyrt personlig assistanse være egnet i arbeidet med selvstendiggjøring og forberedelse til å flytte for seg selv.

For de som har eller vurderer å søke om brukerstyrt personlig assistanse, kan følgende spørsmål og innspill være til refleksjon:

  • Hvordan kan barn/ungdom eller voksne som trenger hjelp med arbeidslederrollen være med på valg av assistent?
  • Hvilke fordeler og ulemper er det ved å ha en relativt ung assistent for et barn eller en ungdom?
  • Hva slags kjønn bør assistenten ha?
  • Nærhet og distanse – hvor langt unna skal assistenten stå? Hvor vennskapelig skal relasjonen være?
  • Hvordan snakke om og uttrykke grenser?
  • Hvilke forventninger til og begrensninger i arbeidsoppgaver har du/dere?

Arbeidslederrollen kan være krevende, og det er ikke alle foreldre som har mulighet til å påta seg denne rollen, eller ha den over tid. Dersom foreldre ikke kan eller ønsker å være arbeidsleder, kan man gi beskjed om dette til kommunen, som så må tildele arbeidslederansvaret til noen andre. Det kan være andre nærstående, eventuelt en assistent med utvidet ansvar, eller det kan være en ekstern person som kommunen finner. BPA-leverandøren kan også stille som arbeidsleder.

Retten til brukerstyrt personlig assistanse finnes i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 bokstav d. Kommunens forpliktelse til å tilby denne tjenesten finnes i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd, punkt 6 bokstav b og § 3-8.

Les mer i rundskriv om rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse og i opplæringshåndbok brukerstyrt personlig assistanse BPA.

Lese om hvordan brukerstyrt personlig assistanse kan gi personer med utviklingshemning økt grad av styring over eget liv hos Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemning.

Andre lenker til informasjon om brukerstyrt personlig assistanse:

.
Brukerstyrt personlig assistanse er en relativt ny ordning og rettighet, og det har vært og er mange tanker og meninger knyttet til ordningen. Flere interesseorganisasjoner har engasjert seg, og evalueringer og noe forskning er blitt gjennomført. Les rapporter fra prosjektene her:

.
Denne artikkelen
ble faglig oppdatert i juli 2023 

.

Vil du dele dette med noen andre?