Gastroøsofageal refluks sykdom (sure oppstøt)

Illustrasjon som viser hvordan refluks skjer

At mageinnhold kommer opp i spiserøret er en normal fysiologisk prosess som skjer hos oss alle. De fleste episoder er korte og forårsaker ingen skader eller symptomer. Gulping er svært vanlig hos spedbarn og små barn, og avtar vanligvis hos barn med normal utvikling mot slutten av det første leveåret og er uvanlig etter 18 måneders alder (1, 2). Dette klassifiseres først som gastroøsofageal refluks sykdom (GØRS) når tilbakestrømmingen forårsaker skader på spiserøret og gir brysomme symptomer som smerte, kvalme, oppkast eller respiratoriske vansker. Hos barn kan komplikasjoner som spisevansker og manglende vektøkning også forekomme (3-5).

Barn med medfødte misdannelser i mage-tarmsystemet, forsinket utvikling eller nevrologiske forstyrrelser plages oftere med GØRS. Dette kan skyldes lavere muskelspenning (hypotoni), nedsatte eller forstyrrede tarmbevegelser (dysmotilitet), bindevevsforandringer, dysfunksjon i gastroøsofageal lukkemuskel eller en sensitiv brekningsrefleks (3-4, 6-7).

Symptomer

GØRS kan arte seg på mange ulike måter. Hos små barn med normal utvikling vekkes gjerne mistanke om GØRS ved uvanlig mye gulping, brekninger, tegn til ubehag som mistrivsel, irritabilitet, mye gråting eller dårlig søvn. Spisevansker, manglende vektøkning, hosting eller andre luftveissymptomer kan også være symptomer. Hos større barn og voksne er de typiske tegnene vedvarende oppstøt, halsbrann, smerte i bryst- og mageregionen, spiserørsbetennelse med mulig innsnevring grunnet arrdannelse, svelgevansker, hes stemme, kvalme, erosjonsskader på tenner, dårlig ånde eller vond smak i munnen (2-5).

Symptombildet hos barn og voksne med sjeldne diagnoser er i utgangspunktet tilnærmet likt som hos andre. Når det er sagt kan GØRS hos personer med nedsatt evne til å tolke, forstå og uttrykke kroppslig ubehag, som små barn og personer med utviklingshemming eller autismespekterforstyrrelser, komme til uttrykk på andre måter som adferdsendring, dårlig søvn, bevegelse av hodet til siden eller opp, grimaser eller anfallslignende episoder (6).

Det er viktig å være klar over at flere av symptomene som beskrives ovenfor er ganske generelle tegn på smerte eller ubehag og kan være forårsaket av mange andre underliggende årsaker som blant annet mage- og tarmsykdommer (forstoppelse, inflammatorisk tarmsykdom, forsinket magesekktømming eller betennelse i bukspyttkjertelen), metabolske sykdommer og hjertesykdom. Matvareallergier- eller intoleranse kan også være underliggende årsak til flere av de samme symptomene som vises ved GØRS som for eksempel refluks, dårlig vektoppgang, irritabilitet og spisevegring. Ved mistanke om dette bør det utredes nærmere i samarbeid med lege eller klinisk ernæringsfysiolog (3-4).

Utredning

Anamnese
En grundig anamnese (hvor sykehistorie og symptomer beskrives) og klinisk undersøkelse er tilstrekkelig for å sette en diagnose ved tilstedeværelse av de klassiske tegnene, halsbrann og oppstøt. Gulping er vanligvis ikke tegn på sykdom hos små barn, og trenger ingen utredning med mindre symptomer som spisevansker, manglende vektoppgang eller tegn på misnøye er til stede. Ved mistanke om spiserørsbetennelse eller underliggende sykdom er nærmere utredning i spesialisthelsetjenesten nødvendig (3,7).

24 timers pH-måling
Den vanligste metoden for å påvise GØRS er en 24-timers pH-måling. Her føres en tynn trådlignende sonde via nesen ned i enden av spiserøret, hvor den skal ligge i 24 timer og måle pH (surhetsgrad) fortløpende. Hos spedbarn har pH-måling begrenset nytte grunnet både stor variasjon i hva som er normalt og lav syreproduksjon (3). For å lese mer om 24- timers pH måling trykk her.

Gastroskopi
Gastroskopi er en undersøkelse der man fører en slange med et lite kamera via munn og svelg ned mot magesekken. Denne metoden benyttes for å se hvordan slimhinnene i spiserøret ser ut og påvise spiserørsbetennelse (øsofagitt). Gastroskopi kan også være nyttig for å utelukke andre diagnoser som kan ha lignende symptomer som ved GØRS (3). Gastroskopi avdekker ikke alle tilfeller av øsofagitt, og man kan ha GØRS selv om dette ikke vises ved gastroskopi (1,4,7).

Tiltak

Ikke-medikamentell behandling
Ved milde former av GØRS er det vist å kunne hjelpe å sove med en 30-grader hevet hodeende. Dette anbefales ikke hos barn under 1 år grunnet økt risiko for krybbedød. Å sitte oppreist etter måltid kan også ha gunstig effekt. Det anbefales å unngå all nærkontakt med eller bruk av tobakk, da det er kjent å senke trykket på lukkemuskelen og fremme GØR, samt forårsake andre helseskader (1-3).

Kostråd
Generelt anbefales det små og hyppige måltider, samt unngåelse av sene kveldsmåltid.

Hos små barn kan bruk av fortykningsmidler i mat, melk og annen drikke redusere hyppigheten av synlige episoder og volum av gulping og oppkast. Disse produktene kan kjøpes på apotek og anbefales kun å benyttes i samarbeid med helsesykepleier, lege eller klinisk ernæringsfysiolog (2-4).

Det er svak evidens for hvilke spesifikke matvarer som forverrer GØRS. Av den grunn anbefales det at man unngår drikke og mat som subjektivt oppleves å forverre symptomene. Dette kan for noen være fet mat og drikke, kullsyre- og sukkerholdige drikker, juice, kaffe, te, vin, sjokolade, løk, tomat, peppermynte eller sterkt krydret mat. Dersom man har spiserørsbetennelse eller føler at spiserøret er sårt kan det være nyttig å unngå syrlig mat og drikke, samt sterke krydder som chili og pepper, da dette kan irritere.

Medikamentell behandling
Da det vil være svært individuelt hva den beste medikamentelle tilnærmingen vil være for den enkelte og det er opp til den behandlende legen å avgjøre, vil dette ikke beskrives nærmere her.

For de som ønske mer informasjon om de mulige medikamentelle behandlingsmetodene henvises det til følgende nettsteder:

KILDER

  1. Winter S. H., Abrams A. S., Li B.U., Hoppin G. A. Gastroesophageal reflux in infants. UpToDate. Oct 02, 2019.
  2. Helse Norge. Gulping (refluks/GØRS) hos barn [Internett]. 2019 [Hentet 17.03.20]. Tilgjengelig fra: https://helsenorge.no/sykdom/mage-og-tarm/gulping-refluks
  3. Helsebiblioteket. Pediatriveiledere. Fra Norsk barnelegeforening. 5.17. Gastroøsofageal sykdom [Internett]. 2017 [hentet 17.03.2020]. Tilgjengelig fra: https://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/pediatri/mage-tarm-lever-ernæring/gastroøsofageal-refluks
  4. Winter S. H., Li B. U., Hoppin A. G. Clinical manifestations and diagnosis of gastroesophageal reflux disease in children and adolescents. UpToDate. Mar 11, 2020.
  5. Kahrilas J. P., Tallay J. N., Grover S. Medical management of gastroesophageal reflux disease in adults. UpToDate. Jan 28, 2020.
  6. Romano et al. ESPGHAN Guidelines for the Evaluation and Treatment of Gastrointestinal and Nutritional Complications in Children with Neurological Impairment. Journal of Pediatric Gastroenterology and Nutrition 2017 Aug;65(2):242-264. doi: 10.1097/MPG.0000000000001646.
  7. Kahrilas J. P., Tallay J. N., Grover S. Clinical manifestations and diagnosis of gastroesophageal reflux in adults. UpToDate. Jan 28, 2020.

(Denne artikkelen ble faglig oppdatert i mars 2020)

 

Vil du dele dette med noen andre?