Helsekompetansen i fem utvalgte innvandrerpopulasjoner
24. august 2022 presenterte Christopher Le, Seniorrådgiver/prosjektleder i Helsedirektoratet, en rapport om helsekompetansen til et utvalg med bakgrunn fra Pakistan, Polen, Somalia, Tyrkia og Vietnam.
Her snakket han blant annet om:
-
- Generell helsekompetanse
- Digital helsekompetanse
- Vaksinegrad og skepsis
- Navigering i helsevesenet
- Kommunikasjon med helsevesenet
Rapporten kan leses på Helsedepartementet sin nettside.
Her ligger det også en rapport om internasjonal helsekompetanse.
Rapportene finnes også på engelsk.
Vi vil også anbefale dere å se på Frambu sin temaartikkel om Helsekompetanse.
Hva er helsekompetanse
Christopher begynner med hva han mener er definisjonen av helsekompetanse og hvorfor dette er viktig:
Helsekompetanse er personers grunnleggende ferdigheter og kunnskap til å finne, forstå, vurdere og anvende helseinformasjon med den hensikten å fremme egen helse i et livsløpperspektiv.
Generell helsekompetanse
På spørsmål om generell helsekompetanse, svarte 1/3 av den norske befolkningen at de var på, eller under det laveste kompetansenivået. Responsen fra de fem innvandrerutvalgene skapte noe usikkerhet, da det er usikkerhet om enkelte av gruppene svarte basert på kjennskap til det norske helsevesenet, eller fra opprinnelseslandet. En utfordring er at helsekompetansen da kan være lavere enn hva som er registret i rapporten.
Men undersøkelsen ga indikasjon om at de forskjellige gruppene fant spørsmålene om generell helsekompetanse vanskelig, og det er utfordrende å finne informasjon om behandling av sykdommer. Faktorer som lav utdanning og lav økonomisk status forsterket dette mønsteret.
Det anbefales at informasjon bør gjøres tilgjengelig på flere språk.
Vaksinegrad og skepsis
På enkeltspørsmål om vaksiner og vaksinering, var det en større andel av innvandrerutvalgene enn befolkningen ellers som opplevde dette som vanskelig. Men her var det enkeltgrupper som bemerket seg mer enn andre.
Undersøkelsen tyder på at helsevesenet har en utfordring med å tilpasse informasjon om vaksiner til innvandrerbefolkningen, og valg av kommunikasjonsform og kanaler.
Digital helsekompetanse
Begrepet Digital helsekompetanse inkluderer både generelle digitale ferdigheter, og bruken av digitale helsetjenester.
Undersøkelsen viste at innvandrerutvalget hadde betydelige svakere digitale ferdigheter enn befolkningen ellers. Men de fant en sterk sammenheng med alder, utdanning, økonomisk status og langvarig sykdom. Nyankomne som var en del av den digitale generasjonen behersket for eksempel digitale enheter bedre.
Med digitalisering av norske helsetjenester, må det tas hensyn til mangfoldet og variasjonen i de digitale ferdighetene til landets befolkning. Dette er spesielt viktig de som trenger tjenestene mest, som kanskje står digitalt svakest.
Navigering i helsevesenet
Måleskalaen for navigering i helsevesenet besto av to spørsmål:
-
- Navigere på systemnivå (hvordan helsevesenet er bygget opp)
- Navigering på organisasjonsnivå (hvordan finne frem til konkrete tjenester)
Befolkningen ellers scoret over 50% på denne undersøkelsen, men innvandrerutvalgene scoret bedre her, men fortsatt ikke “bra”. Grunnen for dette er usikker, men det spekuleres i om opplæring av nyankomne innvandrere i rettigheter og det norske systemet kan ha hatt noe av effekten.
Men det er også registrert en sammenheng mellom svakere navigeringsferdigheter og lav økonomisk status.
Kommunikasjon med helsepersonell
God kommunikasjon med helsepersonell kan påvirke helseutfall, iverksetting av behandling og gjør om den enkelte pasienten føler seg sett og hørt.
En del av gruppene scoret lavere på kommunikasjon sammenlignet med befolkningen ellers, og kommunikasjonsfeil viste en sammenheng med utdanning og økonomisk status. Men spesielt for gruppen med bakgrunn fra Tyrkia, slo botid over 11 år bedre ut på kommunikasjonskompetanse.
Tilgang og bruk av sosiale medier er også viktig. Med mye upresis informasjon er det viktig å vurdere kilder og kvalitet på informasjonen. For helsepersonell er det viktig å velge de riktige kommunikasjonsformene og formidlingskanalene, gjerne formidlet på det språket og metoden målgruppen behersker best.