Grunnstønad

Du kan søke om grunnstønad når du/barnet har nødvendige ekstrautgifter på grunn av varig sykdom, skade eller medfødt tilstand. Med ekstrautgifter menes utgifter som friske personer ikke har.

Du må dokumentere ekstrautgiftene gjennom kvitteringer du samler i en tremåneders-periode eller en oversikt som sannsynliggjør de nødvendige løpende utgiftene du/barnet har.

NAV skriver på sine nettsider at du ikke behøver å sende inn legeerklæring, kun oppgi hvilken eller hvilke leger som behandler deg/barnet. Når det handler om en sjelden diagnose, ser Frambu likevel fordeler ved at legeerklæring legges ved med en gang slik at NAV raskt ser det medisinske og funksjonelle grunnlaget for søknaden. NAVs saksbehandlere kjenner ikke like godt til sjeldne diagnoser som mer kjente diagnoser. Det er derfor viktig at den legen som kjenner deg/barnet beskriver nøye de funksjonelle konsekvensene av diagnosen hos deg/barnet som er viktige for NAVs vurdering av søknaden om grunnstønad. I tillegg kan det vær aktuelt å legge ved spesialisterklæringer for eksempel fra barnehabiliteringstjenesten, uttalelser fra andre behandlere, skolehelsetjenesten, barne- og ungdomspsykiatrien (BUP), pedagogiske psykologisk tjeneste (PPT), skole, barnehage eller andre som kan belyse ekstrautgiftenes art og omfang.

Ved søknad om grunnstønad sats 1 til klesslitasje på grunn av hyperkinetiske forstyrrelser, herunder ADHD med hyperaktivitet, trenger du ikke legge ved dokumentasjon på ekstrautgifter.

SIFOs referansebudsjett viser  forbruksutgifter for ulike typer hushold og enkeltpersoner. Ditt/barnets dokumenterte forbruk må sammenlignes med SIFOs satser for tilsvarende utgifter. Det er merutgiftene som utgjør grunnlaget for grunnstønad.

Grunnstønad gis til løpende utgifter, ikke til engangsutgifter.. Du/Barnet må ha utgifter høyere enn sats 1 for å kunne søke om grunnstønad. Det er seks ulike satser.

Når flere familiemedlemmer har ekstrautgifter, kan familieenheten ses på som én søkerenhet og gis grunnstønad dersom de godkjente ekstrautgiftene for familieenheten samlet overstiger de ulike satsene.

Grunnstønad ytes til et medlem som på grunn av varig sykdom, skade eller medfødt tilstand, har nødvendige ekstrautgifter

  • til drift av tekniske hjelpemidler
  • til transport, herunder drift av medlemmets bil
  • til hold av førerhund
  • på grunn av fordyret kosthold ved nødvendig spesialdiett som er vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis for den aktuelle diagnosen
  • som følge av slitasje på klær og sengetøy
  • til hold av servicehund gitt med hjemmel i forskrift

Personer med nedsatt funksjonsevne kan ha utgifter som friske personer ikke har. Har du/barnet for eksempel hjelpemidler slik som rullestol, aktivitetshjelpemidler, elektrisk seng, kommunikasjonsutstyr eller lignende som må lades eller bytte batterier? Må du kjøre bil når andre kan gå eller ta kollektivtransport på grunn av din egen eller barnets funksjonsnedsettelse? Har du/barnet utgifter til en godkjent servicehund som hjelper deg/barnet med praktiske gjøremål? Må du vaske og kjøpe klær oftere enn andre på grunn av din egen eller barnets funksjonsnedsettelse?

Hvem kan få? Hva kan du/barnet få? Hvor mye kan du/barnet få? Hvor lenge kan du/barnet få? Hvordan søke? Les mer om grunnstønad på nav.no

Retten til grunnstønad er beskrevet i folketrygdloven kapittel 6.

Du bør også gjøre deg kjent med rundskriv § 6-3 Grunnstønad. Her ser du  blant annet hvordan legeerklæringen bør utformes og hvordan NAV vurderer arten og omfanget av ekstrautgiftene opp mot de ulike grunnstønadssatsene.

.
Denne artikkelen ble faglig oppdatert 31. januar 2024

.

Vil du dele dette med noen andre?