Fysisk aktivitet for personer med utviklingshemning


(Filmen viser at det er mulig å få til mye selv om noen har en diagnose som gir begrensninger)

Fysisk aktivitet er av stor betydning for alle mennesker. Det finnes velkjente sammenhenger mellom fysisk aktivitet og helse, noe som naturligvis også er gjeldende for personer med psykisk utviklingshemning. Tilrettelagt og regelmessig trening/aktivitet med tilpasset intensitet gir helsegevinst i forhold til både hjerte- og karsykdom, blodtrykk, diabetes, muskel- skjelettplager og fedme. Mennesker har behov for både mentale, fysiske og sosiale aktiviteter i en avstemt balanse.

Utfordringene man møter i arbeid med utviklingshemmede er ofte av generell karakter i forhold til ulike aktiviteter. For å tilrettelegge for fysisk aktivitet trenger vi generell kunnskap om utviklingshemning.

Vi trekker her fram noen aktuelle momenter:

  • Det er viktig å ha god tid. Personer med utviklingshemning har ofte bedre evner til å forstå enn å uttrykke seg og trenger derfor lengre tid å bearbeide og respondere enn andre.
  • Personer med utviklingshemning trenger positive tilbakemeldinger. Noen ganger lar fremgangen vente på seg, og når den kommer, skjer det ofte med svært små steg. Det er viktig å gi oppmuntring og ros, selv om fremgangen kan synes liten.
  • Legg vekt på lystbetont aktivitet og læring gjennom lek.
  • Mennesker med utviklingshemning kan ha vansker med å ta imot store mengder muntlig informasjon. Gode øvingsbilder og hermeøvelser kan være hensiktsmessig.
  • Enkelte ganger vil det være behov for å sette grenser. Dersom atferden blir et problem for personen selv, instruktør og/eller andre, bør en gå i dialog med foresatte om hva som er akseptabel atferd og hvordan atferden skal håndteres.
  • I motorisk aktivitet og trening er det viktig å ta hensyn til den enkeltes interesser, forutsetninger og behov. Det bør også tilstrebes en god balansegang mellom ulike aktiviteter.


Tips til motorisk stimulering og aktiviteter

Beitostølen helsesportssenter har utgitt en rekke aktivitetshefter, for eksempel i forhold til lek, langrenn, alpint, klatring og svømming. Disse kan gi gode idéer til hvordan fysisk aktivitet kan tilrettelegges for den enkelte. Alle heftene kan lastes ned gratis fra nett.
Sabeltanngymmen er et foreldredrevet aktivitetstilbud for barn med CP. Det er gitt ut en DVD hvor man kan hente mange gode idéer til aktivitet og gjennomføring. Selv om dette viser barn med CP, kan konseptet brukes for de fleste barn med spesielle behov. Les mer om Sabeltanngymmen hos Cerebral Parese-foreningen.

Det er mulig å føle fellesskap med andre gjennom å ha en mer aktiv observatørrolle i ting som skjer i miljøet og i omgivelsene rundt seg. Å ha følelsen av å være en del av et hele, uten nødvendigvis å prestere så mye, kan være av stor betydning for enkelte.

Man kan blant annet være aktivt deltakende uten prestasjonskrav gjennom å

  • lytte til at noen leser høyt
  • lytte til musikk
  • se film
  • spille spill/dataspill
  • være på konsert, teater, kino og liknende
  • være tilskuer, heiagjeng, supporter ved idrettsarrangement og lignende

Aktivitet i oppvarmet basseng
I basseng vises bevegelsesglede i alle aldre. Vannet appellerer til alle sansene, og det oppvarmede vannet virker avslappende. På grunn av oppdriften, blir bevegelsesrepertoaret større og friere og motstanden i vannet gir mulighet for opparbeidelse av blant annet økt muskelstyrke, utholdenhet og bedret funksjon.

Les mer om svømmeopplæring for personer med funksjonsnedsettelser hos Norges svømmeforbund eller i Beitostølen helsesportssenters aktivitetsheft Svømming for alle.

Riding
Mange barn, unge og voksne med psykisk utviklingshemning har stor glede og nytte av terapiriding. Riding er bevegelse, noe som krever avspenning og balanse. Det er viktig at personen opplever trygghet i forhold til hest og hjelper/instruktør. For å kunne følge hestens bevegelser og øve opp balansen er det også viktig at personen sitter riktig på hesten.

Sitteknutene opptar og viderefører hestens bevegelser gjennom bekkenet til ryggsøylen. Når hesten skritter, gir dette en tredimensjonal bevegelse av bekkenet, slik som når mennesket går. I ryggsøylen forplanter det seg som stadig gjentatte bevegelser i flere plan: bøyning – strekking, sidebøyning og rotasjon. Disse rytmiske svingningene får kroppen til å foreta stadige justeringer i forhold til bevegelsene og likevekten, som ustanselig blir satt på prøve. Nerve-/muskelsystemets likevektsreaksjon trenes, koordinasjon og balanse stimuleres. Det samme gjelder musklenes evne til å stabilisere de forskjellige kroppsdelene. Når rytteren etter hvert skal begynne å styre hesten selv, stilles det ytterligere krav til koordinasjon i samspill med hesten. De ulike gangartene stiller krav til at kroppen tilpasser seg forskjellig bevegelse og rytme.

Like viktig som å lære seg rideteknikken, er å lære hesten å kjenne. Opplæring i stell av hesten er en viktig del av det hele og gir en utmerket mulighet til sosial tilhørighet i et stimulerende miljø med jevnaldrende. I et slikt fellesskap kan personer med CdLs føle seg likestilt, noe som har stor innflytelse på mestringsfølelsen. Les mer i heftet Ridning for alle fra Beitostølen helsesportssenter.

Andre aktiviteter som kan egne seg er: 
• allidrett/friidrett
• dans, helsedans, folkedans
• tilpasset ballspill
• tandemsykkel
• sykkel
• båtaktiviteter, ro, padle
• orientering, geo-catch
• aktivitetsløype med poster
• klatring
• skigåing
• alpint
• ake, skli
• hundekjøring
• ulike gymsalaktiviteter
• avspenning

Beitostølen Helsesportssenters hefte Leker for alle inneholder tips og ideer om varierte øvelser til bruk i gym- og aktivitetstimer. Her er det også gode forslag og eksempler på hvordan de enkelte øvelsene og aktivitetene kan tilpasses barn med spesielle behov.

Hjelpemidler
Fysioterapeut og/eller ergoterapeut må følge opp behovet for tekniske hjelpemidler og følge opp bruken av disse. Det finnes en rekke hjelpemidler til bruk i fritidsaktiviteter og for trening og stimulering. En person med nedsatt funksjonsevne utvikler seg ofte langsommere og mer ujevnt enn andre. Tett oppfølging er derfor viktig, slik at hjelpemidlene kan støtte og fremme utviklingen.

Nettsidene til NAV om hjelpemidler i barn og unges miljø viser mange muligheter for tilrettelegging av lek, læring og omgivelser for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Sidene omfatter både hjelpemidler og utstyr som finnes i vanlig handel og spesialutstyr som Folketrygden dekker.

Veiledning fra fysio- og/eller ergoterapeut er til stor nytte. NAV hjelpemiddelsentraler har også oversikt over utstyr og bistår ved utprøving og anskaffelse. På NAVs nettsider finnes også produktoversikt over diverse hjelpemidler på Hjelpemiddeldatabasen.

Hjelpemidler for trening, stimulering og aktivisering
Personer med spesielle behov, kan få hjelpemidler for trening, stimulering og aktivisering. Hjelpemidlene skal være nødvendige og hensiktsmessige for å opprettholde eller bedre motorisk og/eller kognitiv funksjonsevne i dagliglivet. Det kan søkes om spesial- eller ekstrautstyr i forbindelse med leke- og sportsaktiviteter, som for eksempel sykkel med hjelpemotor. Det gis imidlertid ikke stønad til vanlig leke- eller sportsutstyr som alle normalt bruker.

Referanser og nettsteder:


Denne artikkelen ble faglig oppdatert i april 2019

Vil du dele dette med noen andre?