Når gjenåpningen av Norge føles vanskelig

Illustrasjon som viser en fortvilet mann

Norge begynner sakte å gå tilbake til det vanlige, men ikke alle kan eller ønsker å gå tilbake til normalen i samme tempo som andre rundt seg. Noen foreldre har for eksempel barn som fremdeles skal isoleres på grunn av økt risiko. Andre har barn som ikke er i risikogruppen, men har vært vitne til barnets kamp mot sykdom og truende død tidligere i livet, og velger å isolere seg i frykt for å måtte gjenoppleve dette. Det er også mange barn og unge som gjennom et liv med kronisk sykdom har blitt eksperter i å rette fokus mot kroppens signaler og passe seg for det som truer helsa. Ut fra dette, er det ikke rart om engstelse hindrer noen i å gjenoppta hverdagen slik situasjonen er nå.

Redsel er en vanlig følelse, men hos noen trigges den lettere eller sterke enn hos andre. Har du en stressende hverdag, er det lettere å bli redd. Har du en traumatisk historie bak deg, er det lettere å bli redd. Er du mye alene og grubler, er det lettere å bli redd. Mangler du kunnskap eller ikke forstår informasjonen som gis, er det lettere å bli redd. Har du lite tillit til helsevesenet, eller få å rådføre deg med, er det lettere å bli redd. Men det finnes ting du kan gjøre.
.

Noen råd til håndtering av engstelse og redsel
.
  1. Skaff deg informasjon, men begrens den
    Virus er vanskelig å forstå! Selv måtte jeg bruke god tid på å lese for å danne meg et bilde av hvordan virus skader oss og hvordan kroppen kjemper. Har du skaffet deg god informasjon? For barn er det enda vanskeligere å forstå. Ta utgangspunkt i det de tenker. Hvordan tror de de hadde merket det hvis de var blitt smittet? Hva tror de hadde skjedd? Ved å spørre får du vite hva de trenger mer informasjon om. Når du gir informasjon, danner de seg et bilde i hodet og kan oppleve større kontroll. Noen barn er så engstelige at de trenger en konkret plan for å få forutsigbarhet nok til å roe seg. Hva vil skje hvis en i klassen får påvist Covid 19? Hva vil skje hvis jeg blir sår i halsen? Gir du konkret informasjon, kan du hjelpe barnet ditt å roe seg fordi realiteten ofte er langt mindre skremmende enn fantasien.
    .
  2. Finn ut hva som gjelder for deg og din familie
    Informasjonen som ligger ute er generell, mens deres historie er kanskje preget av mer usikkerhet og ditt barns helsesituasjon er mer sammensatt. Selv om barnelegeforeningen har gitt tydelige råd om hvilke barn som skal ansees som i risiko på sine nettsider og Frambu har tematisert hva som gjelder de som lever med sjeldne diagnoser (se https://frambu.no/aktualiteter/koronasmitte-og-sjelden-diagnose/) så er det ikke sikkert at du, eller barnet ditt, faller til ro med det. Da kan det være lurt å ta en prat med de som kjenner ditt barn, som for eksempel fastlegen eller spesialisten på sykehuset. For enkelte barn er det så mange forhold som spiller inn og ting er kompliserte, da kan det også være et godt tema for en ansvarsgruppe å ta opp og drøfte sammen.
    .
  3. Begrens fokus og input
    Når du har skaffet deg og ditt barn god informasjon, så er tiden inne til å stoppe seg selv i å søke mer. Å stadig høre eller lese om koronasituasjonen vil helt naturlig være mat til engstelsen. Å hele tiden bli påminnet ved å overhøre samtaler eller lese på nettet, vil også kunne øke stresset hos barn. Hva snakker dere om hjemme? Står radioen eller tv på slik at nyhetene er et gjentakende innslag i hjemmet? Hvis dere foreldre må snakke om noe koronarelatert – gjør dere det foran barna? Tenk igjennom hverdagen og gjør hverandre bevist på å begrense og endre fokuset.
    .
  4. Utsett deg for det skumle heller enn å unngå det
    Lar du den lille gnagende tanken om «hva hvis» få lov til å styre? Takker du nei til en gåtur med en venninne eller begrenser du barnas samvær med venner «bare for å være sikker»? Engstelse og redsel får ofte ta tak fordi vi unngår det ubehagelige. For de virkelig redde er det bedre å tvinge seg til å ta en liten tur ut av huset med bankende hjerte, for så å kjenne at det faktisk går bedre etter en stund. Redsel må utfordres for å overvinnes. Hva gjør du selv i hverdagen for å unngå ubehaget? Har du fått deg (u)vaner som du kanskje bør være bevisst? Og hva med barnet? Enkelte barn kan unngå samvær med venner i frykt for smitte, eller velge bort enkelte aktiviteter fordi de feilaktig tror at de innebærer ekstra risiko. Hjelp barnet ut i verden igjen.
    .
  5. Ta det gradvis
    Er man ekstra redd, er det ikke så lett å bare «trosse det». Da må man ta det gradvis. En kort tur rundt kvartalet kan gradvis økes i lengde. Barnehagedagen kan gradvis trappes opp i takt med at foreldre og barn blir trygge. Skolehverdagen kan tilrettelegges for de mest engstelige, med gradvis eksponering, i samarbeid med skolen. Kanskje gjelder det samme foreldres arbeidshverdag, hvis du orker å være åpen om hvordan man har det.
    .
  6. Bli med i felleskapet
    «Misery loves company» sier en kjent psykologisk teori. Vi søker sammen når tidene er tøffe. Å være alene med tanker og bekymringer hjelper oss lite, men isolasjonen i koronatiden har ført til økt ensomhet for alle. Å komme ut av isolasjonen innebærer også å gradvis gjenoppta noen sosiale aktiviteter og dette vil i seg selv føre til bedret psykisk helse og endret fokus. Kombiner sosial omgang med fysisk aktivitet og friluft og du vil få kombinert tre ting som hjelper mot psykisk uhelse; sosialt samvær, fysisk aktivitet og dagslys. Dette gjelder like mye for barn og unge som for voksne. Det er også derfor gradvis tilbakeføring til skole er så viktig. Engstelse kan hindre barn i å delta i sosiale settinger og skole, men fraværet av sosialt liv vil forsterke engstelse. Hjelp barnet til å bryte onde sirkler.
    .
  7. Søk hjelp
    Flere mennesker i landet vårt vil oppleve psykisk uhelse knyttet til koronakrisa. Familier til barn med kronisk sykdom har i utgangspunktet en økt risiko for å utvikle psykiske vansker sammenliknet med dem uten kronisk sykdom, dette gjelder både foreldre, barnet med sykdom og søsken. Både for å håndtere engstelse og for å forebygge at det setter seg, kan det være nyttig med en prat med fagfolk.
.
Her kan du få hjelp

Har du behov for støtte, kan du kontakte din kommune eller bydel. Kommunen kan ha tilbud om psykisk helseehjelp i form av individuelle samtaler eller grupper. Det finnes også en rekke instanser du kan kontakte per telefon for å snakke med noen. Det er også utviklet flere selvhjelpskurs.

Har du et barn som trenger noen å snakke med?
Vi anbefaler å ta kontakt med skolehelsetjenesten eller helsestasjonen. I tillegg finnes det en rekke telefoner og chattetjenester for barn, som Røde kors-tjenesten «Kors på halsen».

Er du mellom 19 og 30 år og har en sjelden diagnose og trenger noen å snakke med?
Da kan du melde deg på Frambus nettbaserte samtalegrupper.

Søsken mellom 10 og 16 år har mulighet til å delta i Frambus nettbaserte samtalegrupper i korona-perioden.

.

Vil du dele dette med noen andre?