Emosjonsregulering og utviklingshemming

Mange personer med en sjelden diagnose har en utviklingshemming. Utviklingshemming er en kognitiv funksjonsnedsettelse som kan innebære ulik grad av utfordringer når det gjelder områder som problemløsning, språk, sosiale ferdigheter og dagliglivsferdigheter. Mange personer med utviklingshemming erfarer emosjonelle vansker, som angst og depresjon, i løpet av livet (1–3). Utfordringer med emosjonsregulering spiller en betydelig rolle ved utvikling av emosjonelle vansker (4). Videre er det blitt foreslått at vansker med emosjonsregulering spiller en sentral rolle når personer med utviklingshemming viser utfordrende atferd i møte med dårlig tilpassede omgivelser, og at det kan føre til bruk av tvang og makt i tjenestene (5). Å bidra til å stimulere til gode emosjonsreguleringsferdigheter hos personer med utviklingshemming kan derfor tenkes å virke forebyggende for utvikling av emosjonelle vansker – og for utfordrende atferd og bruk av tvang og makt.

Om emosjonsregulering og emosjoner

Emosjonsregulering handler om hvordan vi bevisst påvirker følelsene våre i en ønskelig retning, både hvilke følelser vi har og hvor sterke de skal være, og hvordan vi uttrykker dem (6). Emosjonene våre kan være utløst av tanker og minner, eller eksterne hendelser i omgivelsene våre. En emosjon, eller følelse, er som regel midlertidig og mindre stabil enn vårt generelle humør. Emosjoner fører til fysiologiske endringer i kroppen (eksempelvis høyere blodtrykk) og en handlingstendens, som eksempelvis kan være å flykte fra noe skummelt eller slå til en person som oppfattes truende. Emosjonsregulering er i stor grad en evne som må læres og øves på. Når vi er barn trenger vi hjelp fra foreldrene våre og nære voksne til å regulere emosjonene våre. Gjennom støtte fra dem og i takt med at hjernen utvikles og modnes, blir vi gradvis i stand til selvregulering.

Det finnes ulike emosjonsreguleringsstrategier. Et vanlig skille går mellom strategier som benyttes i forkant av en emosjon, og strategier som benyttes først som følge av emosjonen, (6). Strategier i forkant av en emosjon kan handle om å påvirke hvilke situasjoner vi oppsøker og unngår, styre oppmerksomheten vår mot mer positive aspekter av en situasjon og snakke med oss selv i forsøk på å re-tolke opplevelsen vår (6). Når vi først er opprørte eller veldig emosjonelle handler emosjonsregulering om strategier for å roe oss ned. Er vi triste kan det være godt å gråte ut, og er vi sinte kan det være fint med en løpetur eller noen pusteteknikker for å roe oss ned. Å holde tilbake emosjonelle responser  kan ha negative konsekvenser ved å føre til økt blodtrykk og dårligere hukommelse for perioden man holder tilbake emosjonen (7). Selv om det kan være hensiktsmessig i kortere perioder og i bestemte situasjoner, så er det generelt en dårlig strategi for å regulere emosjoner. Å benevne og dele følelsesopplevelsene sine med andre derimot, har vist seg å ha en emosjonsregulerende effekt. Hvordan andre igjen responderer er også av betydning, og særlig det å få bekreftet følelsene sine er funnet å kunne bidra til å regulere negative følelser gjennom å redusere hyppigheten, intensiteten og varigheten av en emosjonell reaksjon (8).

Emosjonsregulering hos personer med utviklingshemming

Få studier har forsket på emosjonsregulering hos personer med utviklingshemming (9,10). I en studie intervjuet forskerne 11 personer med utviklingshemming om hva de tenkte om emosjonsregulering og hvilke strategier de benyttet (10). Tre hovedstrategier ble identifisert; (1) snakking med seg selv eller andre om emosjoner, (2) unngåelse eller undertrykking av emosjoner, og (3) re-tolkning og refokusering. Hovedstrategiene er de samme som benyttes i befolkningen for øvrig (6). Studien demonstrerer at voksne personer med utviklingshemming har innsikt i egne emosjonsreguleringsstrategier og gir oss et viktig innblikk i deres tanker om temaet. Deltakerne i studien viste kompleks forståelse for emosjonsregulering og reflekterte blant annet over hvordan unngåelse eller undertrykking av emosjoner noen ganger kan være positivt, men andre ganger negativt. Videre vektla deltakerne at de ønsket å snakke med andre om emosjonene sine, og at det å snakke med andre, og få støtte, kunne hjelpe dem til å regulere emosjonene sine. Studien understreker viktigheten av å snakke med personer med utviklingshemming om deres emosjonelle opplevelser og støtte dem i regulering av emosjoner.

Hvordan kan vi støtte effektiv emosjonsregulering hos personer med utviklingshemming?

Ansatte som jobber med personer med utviklingshemming bør ha kunnskap om emosjonsregulering og snakke om temaet med personer med utviklingshemming. Barn uten utviklingshemming utvikler grunnleggende ferdigheter i emosjonsregulering allerede fra 3-års alderen (9,11). Grunnleggende ferdigheter som å kunne gjenkjenne og snakke om emosjoner hos seg selv og andre, samt forstå hvordan ulike situasjoner påvirker emosjoner, er viktig kunnskap som utviklingsmessig kommer før de mer komplekse emosjonsreguleringsstrategiene (9,11). Å trene på å gjenkjenne ansiktsuttrykk, matche emosjoner og situasjoner, og samtale rundt filmscener med emosjonelle uttrykk, kan være aktuelt å trene på for barn med utviklingshemming, spesielt dersom de har autismespektervansker eller ADHD i tillegg (12,13).

Det finnes få standardiserte tiltak for å arbeide med emosjonsregulering hos personer med utviklingshemming (9). Teknikker fra kognitiv atferdsterapi og dialektisk atferdsterapi kan benyttes. Samtaler om emosjonsregulering er den mest sentrale innfallsvinkelen. Mange personer med utviklingshemming vil kunne ha utbytte av visuelle hjelpemidler i samtaler om emosjoner for å få formidlet sin indre opplevelsesverden og kroppslige erfaringer. Når man snakker om kroppens fysiologiske reaksjon på emosjonene, kan man eksempelvis bruke tegninger av mennesker som støttemateriell, der man tegner inn de fysiologiske reaksjonene som vondt i magen, høy puls og svette. Et annet visuelt hjelpemiddel kan være et følelsestermometer, der man tar temperaturen på følelsene, f.eks. fra -20 (negative følelser) til +20 (positive følelser) grader. Et slikt hjelpemiddel kan hjelpe personer med utviklingshemming å differensiere mellom intensiteten til ulike følelser og intensiteten til samme følelse i ulike situasjoner, og bidrar til en mer nyansert forståelse og samtale om emosjoner. Emojis kan også brukes som en start til å samtale om hva som kjennetegner ulike emosjoner. Med en kombinasjon av emojis og følelsestermometer kan personen selv gi navn til ulike nivåer av emosjonell intensitet av ulike emosjoner.

I samtaler om emosjoner kan det være hensiktsmessig å starte med de mer konkrete tingene, slik som «hva skjedde?», «når skjedde det?», «hvorfor tror du det skjedde?», og deretter gå over til de tingene som omhandler emosjoner og emosjonsregulering, slik som «hvordan følte du deg?», «hvordan var det i kroppen din?», «hva gjorde du?», «hva annet kunnet du ha gjort?». Gangen i samtalen bør gå fra det konkrete om hva som har skjedd til det mer abstrakte med hva man har følt og hvordan man har reagert på følelsene sine (12). I tillegg til samtaler, kan det være hensiktsmessig å øve på avslapningsteknikker, identifisere triggere til vanskelige emosjoner og planlegge strategier for å distrahere seg selv eller forlate en emosjonelt vanskelig situasjon (14). Ved å snakke om situasjoner som kan oppstå, kan man snakke om og øve på ulike teknikker som kan benyttes for emosjonsregulering. Eksempler på teknikker som kan øves på, er å telle til 20, puste i firkant, si ifra til den man er sammen med, si positive ting til seg selv (f.eks. jeg har det greit, jeg mestrer dette), og å tenke på noe hyggelig (15). I samtaler med personer med utviklingshemming er det viktig å huske på å tilpasse språket. Du bør bruke lukkede heller enn åpne spørsmål, korte og konkrete setninger, repetere stoff som er blitt nevnt tidligere og gi kortfattede gjengivelser og refleksjoner av hva personen har sagt, for å sjekke at du har forstått han/henne riktig (5,16).

I en studie der seks voksne med utviklingshemming øvde på emosjonsregulering i et program kalt Transformers, fant man at deltakerne og deres omsorgspersoner rapportere om hyppigere bruk av emosjonsreguleringsstrategier og mindre utfordrende atferd etter deltakelse (14). Endringene var imidlertid ikke varige tre måneder etter deltakelse i programmet, noe som antyder at personer med utviklingshemming kan ha behov for opplæring og støtte i emosjonsreguleringsstrategier over en lengre periode for å automatisere ferdighetene og bli i stand til å ta de i bruk på egenhånd.

 

Referanser

  1. Dekker MC, Koot HM, Ende J van der, Verhulst FC. Emotional and behavioral problems in children and adolescents with and without intellectual disability. J Child Psychol Psychiatry. 2002;43(8):1087–98.
  2. Hurley AD. Depression in adults with intellectual disability: symptoms and challenging behaviour. J Intellect Disabil Res. 2008;52(11):905–16.
  3. Einfeld SL, Ellis LA, Emerson E. Comorbidity of intellectual disability and mental disorder in children and adolescents: A systematic review. J Intellect Dev Disabil. 1. juni 2011;36(2):137–43.
  4. Aldao A, Nolen-Hoeksema S, Schweizer S. Emotion-regulation strategies across psychopathology: A meta-analytic review. Clin Psychol Rev. 1. mars 2010;30(2):217–37.
  5. Stubrud LH. Regulering av emosjoner og atferd hos personer med utviklingshemning. Tidsskr Nor Psykologforening. 2016;53(10):806–13.
  6. Gross JJ. The Emerging Field of Emotion Regulation: An Integrative Review. Rev Gen Psychol. 1. september 1998;2(3):271–99.
  7. Gross JJ. Emotion regulation. I: Lewis M, Haviland-Jones JM, Barrett LF, redaktører. Handbook of emotions, 3rd ed. New York, NY,  US: The Guilford Press; 2008. s. 497–512.
  8. Shenk CE, Fruzzetti AE. Parental Validating and Invalidating Responses and Adolescent Psychological Functioning: An Observational Study. Fam J. 1. januar 2014;22(1):43–8.
  9. McClure KS, Halpern J, Wolper PA, Donahue JJ. Emotion regulation and intellectual disability. J Dev Disabil. 2009;15(2):38–44.
  10. Littlewood M, Dagnan D, Rodgers J. Exploring the emotion regulation strategies used by adults with intellectual disabilities. Int J Dev Disabil. 27. mai 2018;64(3):204–11.
  11. Pons F, Rosnay M de, Doudin P-A. Emotions in research and practice. Aalborg: Aalborg University Press; 2010.
  12. Orm S, Orm, C. Trening i emosjonell kompetanse for elever med autismespekterforstyrrelser. Spesialpedagogikk. 1. september 2018;83(4):42–51.
  13. Løkke G. Treating Social Skills Deficits in AD/HD: Behavioural Contributions and Future Challenges. Eur J Behav Anal. 1. juni 2011;12(1):73–91.
  14. McWilliams J, de Terte I, Leathem J, Malcolm S. An evaluation of an emotion regulation programme for people with an intellectual disability. Mark Freestone and Dr Stijn Vandevelde D, redaktør. Ther Communities Int J Ther Communities. 1. januar 2014;35(3):105–18.
  15. Najdowski AC. Flexible and focused: teaching executive function skills to individuals with autism and attention disorders. United States: Academic Press; 2017. (Tarbox J. Critical specialties in treating autism and other behavioral challenges).
  16. Frielink N, Embregts P. Modification of motivational interviewing for use with people with mild intellectual disability and challenging behaviour. J Intellect Dev Disabil. 1. desember 2013;38(4):279–91.

 

(Denne beskrivelsen er faglig oppdatert oktober 2020)

Vil du dele dette med noen andre?