Alle elever som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring har rett til tre års videregående opplæring, men det er ikke plikt til å motta denne retten. Man er selv ansvarlig for å søke om plass i videregående opplæring. Retten til videregående opplæring gjelder uavhengig av hvilke ferdigheter eller kunnskaper søkeren har tilegnet seg i løpet av grunnskolen. Fylkeskommunen plikter å sikre inntak til ett av tre valgte utdanningsprogram. Det er 13 ulike utdanningsprogrammer, yrkesfaglige og studiespesialiserende utdanningsløp. Retten til ett av tre valgte utdanningsprogrammer gjelder for alle, også for elever som har mottatt spesialundervisning og er fritatt for vurdering med karakter. Retten er hjemlet i opplæringslovens kapittel 3 og forskrift til opplæringslovens kapittel 6.
Ordinært inntak til videregående skjer etter antall poeng utregnet fra elevens karakterer. Ikke alle elever har karakterer, eller de har karakterer som ikke gjenspeiler deres faktiske kunnskap eller det er andre tungtveiende grunner for at poengsummen ikke skal skal danne grunnlaget for inntaket. Det er da mulig å søke om individuell behandling av søknaden om rett til inntak ved ett av tre valgte utdanningsprogrammer.
Søknad om fortrinn av søknaden vil være aktuelt for elever som har store behov for tilrettelegging, behov for omfattende spesialundervisning, behov for en spesiell skole eller utdanningsprogram og elever som ikke kan konkurrere på bakgrunn av karakterer hvis de f.eks. har hatt karakterfritak på ungdomsskolen. Det er PPT (pedagogisk psykologisk tjeneste) som skriver en sakkyndig uttalelse som ligger ved en søknad om eventuelt inntak på særskilt grunnlag. En sakkyndig vurdering skal beskrive og begrunne hvorfor eleven må vurderes på et særskilt grunnlag. Begrunnelsen for en slik søknad er at funksjonsnedsettelsen gjør at det er en spesiell skole eller ett spesielt utdanningsprogram som er best egnet for eleven og vil gjøre det sannsynlig at eleven vil kunne få et bedre læringsutbytte enn andre alternativ. Det valgte utdanningsprogrammet må være i samsvar med det som tilrådes i sakkyndig vurdering. Både rådgiver på skolen og PPT kan veilede ungdom/foresatte i om dette kan være aktuelt. Vi understreker at fortrinn er noe man søker om og ikke en rettighet man har. Uavhengig av om det blir innvilget fortrinn, er det viktig å gi skolen tilstrekkelig informasjon om elevens utfordringer. Alle overganger kan være sårbare, informasjon er viktig for å gi skolen mulighet til å forberede en god overgang og tilrettelegging for et godt opplæringstilbud fra starten i videregående skole.
Alle elever i ungdomsskolen har rett til rådgiving i forbindelse med valg av videregående opplæring. Utdannings- og yrkesrådgivingen skal være et samarbeid mellom ulike personer og instanser på skolen. Så langt det er mulig og hensiktsmessig skal skolen trekke inn aktuelle samarbeidspartnere.
For noen elever kan det være aktuelt å søke om ett eller to år ekstra i videregående skole. Elever som har rett til spesialundervisning kan få inntil to år ekstra med videregående opplæring dersom eleven har utbytte av opplæringen og forlengelse av opplæringstiden vil bidra til at eleven hever sin kompetanse. Ekstra tid i videregående skole innvilges for ett år av gangen og kun etter sakkyndig uttalelse fra PPT. Dette er regulert i opplæringslovens §3-1.
Elever som har rett til opplæring i eller på tegnspråk kan søke om fortrinn ved inntak til videregående skole. Det må foreligge en sakkyndig vurdering.
Elever i videregående skole har rett til spesialundervisning dersom de ikke har et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Denne retten gjelder uavhengig av om eleven søker om fortrinn eller ikke. Eleven har imidlertid ikke plikt til å motta spesialundervisning og kan takke nei til tilbudet.
For elever med nedsatt funksjonsevne som velger yrkesfaglig videregående opplæring, er det mulig å avvike fra de ordinære kontraktsvilkårene og tegne en opplæringskontrakt der man tar sikte på et lavere nivå enn fag- eller svenneprøven. Etter endt utdanning og en prøve mottar lærerkandidaten et kompetansebevis som skal vise hvilken opplæring lærekandidaten har gjennomført og hvordan opplæringen er vurdert. Retten til spesialundervisning gjelder også for lærerkandidater, men ikke for lærlinger.
Når det gjelder inntak til videregående opplæring er det viktig å merke seg at søknadsfrist for de som søker fortrinn er 1. februar mens ordinær søknad har frist 1 mars. Fylkeskommunen har satt frist til 1 oktober det året eleven går i 10 klasse for å melde fra om de elevene det ønskes søkt fortrinn for. Dersom man søker inntak med fortrinn og det ikke innvilges, vil søknaden overføres til ordinært inntak. Ved overgang til videregående skole er det PPT på fylkeskommunalt nivå som skal utarbeide en sakkyndig vurdering. Det er ikke noen automatikk i at elever som har vært i kontakt med PPT gjennom grunnskolealderen overføres til fylkeskommunal PPT. Det er derfor viktig å sikre at noen tar ansvar for henvisning til fylkeskommunal PPT før 1. oktober.
Rådgivere ved elevens skole og pedagogisk psykologisk rådgiver hos PPT vil kunne gi gode råd knyttet til valg og muligheter vedrørende videregående opplæring.
Kilder:
Nyttige lenker:
- Lov om grunnskolen og den videregående opplæringen
- vilbli.no – Fylkeskommunene, KS og Utdanningsdirektoratet har gått sammen om å etablere en informasjonstjeneste for søkere til videregående opplæring. Her finner du oppdatert og kvalitetssikret nformasjon om videregående opplæring.
- Unge funksjonshemmede har informasjon om utdanning på sine nettsider.
- Oversiktskart over oppbyggingen av den videregående opplæringen
- Veileder: Elevenes skolemiljø, Opplæringsloven kapittel 9a
- Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning
- Kunnskap om opplæringstilbud til ungdom med utviklingshemming i videregående opplæring
- Veileder til ressurser til unge med funksjonsnedsettelser
