Dentale og orale forhold
Forhold i tenner og munn
Forskning har vist at en stor andel (> 40 %) av personer med Williams’ syndrom mangler én eller flere permanente tenner. Mange har uvanlig størrelse og form på de permanente tennene. De fleste har bittfeil på grunn av kjevenes størrelse og form samt relasjon til hverandre. Dette betyr at det er et stort behov for tannreguleringsbehandling hos barn og unge med Williams’ syndrom.
Alle barn og unge med Williams’ syndrom krever spesiell oppmerksomhet med hensyn til pedagogiske aspekter ved å mestre besøk på tannklinikken på grunn av lærevansker, engstelse, overfølsomhet for lyder (for eksempel borr- og pussemaskiner). Videre er det viktig med en regelmessig overvåking av kjeve- og tannutviklingen samt å vurdere og planlegge for behandling av manglende tenner og/eller bittavvik.
Mange barn er overømfintlige for berøring i munn og ansikt. Dette kan gjøre tannpuss vanskelig. Det er også vanlig med nedsatt muskelspenst, som kan påvirke bearbeiding av mat og tale. Barn med Williams’ syndrom vil ha nytte av vurdering av forholdene i munnhulen og munnmotorisk funksjon ved et tverrfaglig team med tannlege, logoped og/eller fysioterapeut. De kan også være behjelpelig med forslag til tiltak og øvelser for å trene opp munnmotorikken.
I lys av den sammensatte medisinske, munnmotoriske og dentale problematikken hos barn og unge med Williams’ syndrom bør oppfølging og behandling planlegges og utføres av tannhelseteam med kunnskaper om barn med behov for spesiell tilrettelegging.
Referanser:
- Axelsson S. Odontologiske aspekter ved Williams syndrom. Svensk Sjukhustandläkartidning 2004, nr. 3
- www.tako.no
- Rarelink
Frambu takker Stefan Axelsson ved TAKO-senteret for hjelp med utarbeidelse av denne teksten.
(08.04.2013)
