Medisinsk beskrivelse av medfødt myotoni

Medfødt myotoni (muskelstivhet) er en arvelig, sjelden muskelsykdom. Sykdommen arter seg ved at musklene har vansker med å slappe av. Vanligvis rammes musklene i bena, men alle muskler kan rammes av stivhet.

Forekomsten varierer fra 1 til 10 per 100.000 innbyggere. Høyere forekomst er registrert i Skandinavia, med høyest forekomst på 11.4 per 100.000 i Troms og Finnmark fylke. Det finnes to former av for medfødt myotoni; Thomsens myotoni og Beckers myotoni (også kalt Thomsens sykdom og Beckers sykdom). Sistnevnte må ikke forveksles med Beckers muskeldystrofi.

Symptomer

Selv om de er forskjellige, har Thomsens og Beckers myotoni mange felles trekk. Begge starter vanligvis før 15 års alder, men enkelte får ikke symptomer før ved 30 års alder. Muskelstivhet som utløses av muskelaktivitet etter hvile er det mest fremtredende symptomet. All viljestyrt muskulatur kan bli stiv, også musklene som styrer øynenes bevegelser, ansiktsmusklene og tungen.

Stivheten reduseres hvis du fortsetter muskelarbeidet. Hos mange kan muskelstivheten være forbundet med svakhet i musklene som forsvinner etter en kort periode. Plutselig høye lyder, stress og emosjonelle overraskelser kan utløse en utbredt muskelstivhet og svakhet.

Kulde, stress og tretthet kan også utløse, eller forverre stivheten hos noen. Muskelstyrken er vanligvis normal mellom utbruddene, men noen vil ha vedvarende svakhet i nakke, underarmer og hender.

Stivheten gjør at musklene er i konstant aktivitet, og blir dermed større. Dette vises spesielt tydelig på baken, lårene og leggene, og kan gi et kroppsbygger-aktig utseende.

Muskelsmerte er også vanlig. Alvorlighetsgraden varierer, selv innenfor samme familie, men symptomene er vanligvis sterkere hos menn. Tilstanden forverres vanligvis lite over tid.

De fleste med diagnosen har god livskvalitet, deltar i ulike sportsaktiviteter og har normal livslengde. Kvinner, spesielt de med Beckers-typen, kan få en midlertidig forverring av muskelstivheten i forbindelse med graviditet. Lavt stoffskifte kan også forverre muskelsymptomene.

Thomsens myotoni

Denne tilstanden debuterer vanligvis i spedbarnsalderen eller frem til to års alder, og forverres ikke med årene. Stivheten rammer i hovedsak musklene i bein, hender og øyelokk, men muskler i ansikt, tunge og svelg er også rammet hos mange. Du kan også ha genfeilen uten å utvikle symptomer.

Beckers myotoni

Beckers myotoni debuterer litt senere enn Thomens myotoni, vanligvis når man er mellom fire og femten år. Denne tilstanden er mer alvorlig enn Thomsens myotoni, og symptomene øker på opptil man er rundt 30 år, for deretter å forbli uforandret eller mindre uttalte. Stivheten er i begynnelsen mest uttalt i beina, men du vil med årene ofte også spre seg til armer og ansikt.
.

Årsaker

Tilstanden skyldes en genfeil (mutasjon) i genet CLCN1. Dette genet styrer byggingen av ett av proteinene som inngår i muskelens kloridkanal (ClC-1), som er en slags pore i muskelfiberens membran, som normalt åpner og slipper inn kloridioner etter en muskelsammentrekning.

Den raske strømmen av kloridioner gjennom poren er nødvendig for å opprettholde den elektriske spenningsforskjellen mellom utsiden og innsiden av cellen. Hvis kloridkanalen har nedsatt funksjon vil muskelen slappe av. Det vil igjen føre til muskelstivhet.

Over 150 ulike mutasjoner er beskrevet i CLCN1-genet. Ulike mutasjoner fører til myotonia congenita med ulik arvegang og alvorlighetsgrad.

Begge variantene av medfødt myotoni er arvelige. Ved Thomsens myotoni vil hvert barn ha 50 prosent risiko for å få sykdommen dersom en av foreldrene er bærer av sykdomsgenet (autosomal dominant arvegang). Ved Beckers myotoni må begge foreldrene være bærer av sykdomsgenet for at barna skal få sykdommen (autosomal reccessiv arvegang). Hvert barn vil da ha 25 prosent risiko for å få Beckers sykdom og 50 % risiko for å arve sykdomsgenet uten å få sykdommen.
.

Utredning og diagnose

Diagnosen baserer seg på sykehistorien med den typiske muskelstivheten etter hvile. Muskelstivheten som følger en muskelsammentrekning (myotonisk muskelkontraksjon) kan ofte påvises av legen ved å slå lett på en muskel med reflekshammer.

Analyse av muskelenzymet kreatinkinas (CK) i en blodprøve kan innimellom vise 2 til 4 ganger av normalverdi.

En test som måler den elektriske aktiviteten i musklene (EMG, elektromyografi) viser et typisk bilde med muskelstivhet uten tegn på annen muskelsykdom.

Noen ganger utføres en muskelbiopsi (mikroskopisk analyse av muskelvev). Muskelbiopsien er vanligvis normal eller viser mindre forandringer. Pga. god tilgang til genetiske analyser vil det i stedet for muskelbiopsi ofte være tilstrekkelig å utføre DNA-analyse.

DNA-analyse kan bekrefte diagnosen i mer enn 95 prosent av tilfellene. Ved diagnostisering bør familien tilbys genetisk veiledning.
.

Behandling

Behandling og oppfølging avhenger av hvor alvorlig sykdommen er. En del pasienter er lite plaget, og klarer seg fint i hverdagen med enkelte tilpasninger. Andre går til regelmessige kontroller hos barnelege eller nevrolog. Siden sykdommen begrenser seg til musklene, er det ikke nødvendig med oppfølging fra andre spesialister enn barnelege, nevrolog og genetiker.

Selve muskelstivheten kan behandles med medikamenter. Best dokumentert effekt har medikamenter som mexiletine og lamotrigin. Ved spørsmål om medikamentell behandling, må grad av plager veies mot risiko for bivirkninger. Enkelte anestesimedisiner (bedøvelsesmidler ved operasjoner) kan øke muskelstivhet og gi respirasjonsproblemer. Derfor er det viktig å informere om medfødt myotoni før narkose.

Muskelstivheten kan også øke dersom du behandles med visse legemidler, for eksempel noen astmamedisiner (betaagonister), noen hjerte- og blodtrykksmedisiner (betablokkere), vanndrivende medisiner og muskelavslappende medisiner.

Tilstanden forverres vanligvis lite over tid. De fleste har god livskvalitet og kan delta i ulike sportsaktiviteter.

Aktuelle lenker

Foreningen for muskelsyke
Foreningen for muskelsyke er en støtteorganisasjon for pårørende og pasienter med muskelsykdommer.
Norsk register for arvelige og medfødte nevromuskulære sykdommer (Muskelregisteret)

Les mer om nevromuskulære sykdommer her

.
Kilder

Andersen G, Hedermann G, Witting N, Duno M, Andersen H, Vissing J. The antimyotonic effect of lamotrigine in non-dystrophic myotonias: a double-blind randomized study. Brain : a journal of neurology. 2017;140(9):2295-305.
Basu A, Nishanth P, Ifaturoti O. Pregnancy in women with myotonia congenita. International journal of gynaecology and obstetrics: the official organ of the International Federation of Gynaecology and Obstetrics. 2009;106(1):62-3.
Colding-Jorgensen E. Phenotypic variability in myotonia congenita. Muscle & nerve. 2005;32(1):19-34.
Duno M, Colding-Jorgensen E. Myotonia Congenita. In: Adam MP, Ardinger HH, Pagon RA, Wallace SE, Bean LJH, Stephens K, et al., editors. GeneReviews((R)). Seattle (WA): University of Washington, Seattle, University of Washington, Seattle. GeneReviews is a registered trademark of the University of Washington, Seattle. All rights reserved.; 1993.
Gorthi S, Radbourne S, Drury N, Rajagopalan C. Management of pregnancy with Thomsen’s disease. European journal of obstetrics, gynecology, and reproductive biology. 2013;170(1):293-4.
Orpha.net [Internett]. Paris: Orpha.net; 2018 [hentet 2018-09-18]. Tilgjengelig fra: https://www.orpha.net
Passeri E, Sansone VA, Verdelli C, Mendola M, Corbetta S. Asymptomatic myotonia congenita unmasked by severe hypothyroidism. Neuromuscular disorders : NMD. 2014;24(4):365-7.
Statland JM, Bundy BN, Wang Y, Rayan DR, Trivedi JR, Sansone VA, et al. Mexiletine for symptoms and signs of myotonia in nondystrophic myotonia: a randomized controlled trial. Jama. 2012;308(13):1357-65.
Trip J, Drost G, Ginjaar HB, Nieman FH, van der Kooi AJ, de Visser M, et al. Redefining the clinical phenotypes of non-dystrophic myotonic syndromes. Journal of neurology, neurosurgery, and psychiatry. 2009;80(6):647-52.
Trivedi JR, Bundy B, Statland J, Salajegheh M, Rayan DR, Venance SL, et al. Non-dystrophic myotonia: prospective study of objective and patient reported outcomes. Brain : a journal of neurology. 2013;136(Pt 7):2189-200.
Varkey B, Varkey L. Muscle hypertrophy in myotonia congenita. Journal of neurology, neurosurgery, and psychiatry. 2003;74(3):338.

Norsk nevromuskulært kompetansesamarbeid, som består av Nevromuskulært kompetansesenter ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, Enhet for medfødte og arvelige nevromuskulære tilstander ved Oslo Universitetssykehus og Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser, samarbeider om å beskrive de ulike nevromuskulære diagnosene på norsk.

.
Denne artikkelen ble faglig oppdatert 1. juni 2022