Medisinsk beskrivelse av Cockaynes syndrom

Cockaynes sykdom er en sjelden, arvelig og alvorlig fremadskridende nevrologisk sykdom. Mange av kroppens organer rammes, spesielt hjernefunksjoner, syn og hørsel. Sykdommen fører til kortvoksthet, avmagring og tidlig aldring. Siden de som rammes har mange fellestrekk bærer det også navnet Cockaynes syndrom. Den gjennomsnittlige levealderen er svært forkortet, de fleste dør innen 20 års alder.

Symptomer, komplikasjoner og forløp

Den klassiske og mest alvorlige formen for Cockaynes sykdom viser seg rett etter fødsel med redusert lengdevekst og manglende hodeomfangsøkning. Den psykomotoriske utviklingen er senere enn forventet. Det er ofte lite underhudsfett, øyene virker innsunkne og barna kan ha et gammelmannsutseende. Huden er spesielt ømfintlig for sollys. Barnet følger ikke vanlige vekstkurver, blir kortvokst, tynn, med lite hode (mikrokefali). Sykdommen er sakte fremadskridende med tegn på tidlig aldring, som gradvis økende hørselstap, utvikling av grå stær, åreforkalkning og høyt blodtrykk (1). Nevrologiske symptomer med dårlig balanse og koordinasjon av bevegelser (ataksi), økende stivhet (spastisitet) og sykdom i de perifere nerver utvikles over tid. Mentale ferdigheter og kognisjon svekkes over tid. Forventet levealder er cirka fem år (2).

Det finnes en mildere form av Cockaynes sykdom der symptomene starter først etter 2 års alder og utvikler seg litt senere enn ved den klassiske formen. Den forventede levealder er lengre ved denne formen enn ved den klassiske.

Forekomst

Cockaynes sykdom er svært sjelden, og rammer trolig rundt 1 pr 250 000 (1). Vi kjenner bare noen få norske pasienter med diagnosen.

Årsak

Cockaynes sykdom skyldes en sykdomsgivende forandring i et gen som styrer maskineriet som er satt til å reparere nyoppståtte feil i arvestoffet (3). Cockaynes sykdom er således klassifisert som en DNA-reparasjonssykdom. Nyere forskning har vist at cellens mitokondrier også blir påvirket ved sykdommen og bidrar til endret energiomsetning (4).

Arvelighet

Sykdommen har en recessiv (vikende) arvegang. Det vil si at genfeilen må arves fra begge foreldre for å slå ut i sykdom. Dersom begge foreldrene er bærere av genfeilen, er det 25 % risiko for at barnet skal få tilstanden.

Dersom en person i familien har syndromet og man har funnet den aktuelle mutasjonen, er det nå mulig å stille diagnosen før fødselen ved hjelp av fosterdiagnostikk. Genetisk veiledning anbefales. Fastlegen kan henvise.

Diagnostikk

Et raskt fremadskridende sykdomsforløp med de ovenfor nevnte symptomer vil gi mistanke om diagniosen. Billedfremstillinger av hjernen vil vise symmetriske forkalkninger i basalgangliene på CT bilder og hvit substans-forandringer og lillehjernesvinn på MR-bilder. Undersøkelse av hudcellers evne til å regenere etter å ha blitt usatt for ultrafiolett lys vil være sterkt nedsatt. Genetisk undersøkelse med bruk av genpanel eller direkte sekvensering av genet CSA og eller CSB vil gi diagnosen.

Behandling

Det finnes pr i dag ingen helbredende eller forebyggende behandling av Cockaynes syndrom, men det forskes på å komme frem til årsaksrettet behandling (1,3,4).

Personer med Cockaynes sykdom trenger planmessig og hyppig medisinsk vurdering i spesialisthelsetjenesten. Her følger en kort oversikt over generell anbefalt oppfølging:

Regelmessig tverrfaglig oppfølging i habiliteringstjenesten med samarbeid med det kommunale hjelpeapparat.
Tidlig kontakt med fysioterapeut og ergoterapeut. Det er viktig med tilrettelegging for lek, bevegelse/fysisk aktivitet og tilpasninger av ulike typer hjelpemidler.
Lungefunksjon må følges opp fra tidlig alder.
Riktig ernæring og væsketilførsel er svært viktig. Hos mange sikres det med en liten matesonde direkte inn til magesekken (gastrostomi, PEG).
Barn bør få tilrettelegging og kontakt med pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT).
Spesialpedagogisk hjelp for tilrettelegging av læresituasjoner i barnehage og skole er viktig. Ved hørselsvansker bør det også etableres kontakt med hørselspedagog.
Individuell plan er et nødvendig redskap for å sikre best mulig koordinering av tiltak. I forbindelse med den individuelle planen kan det være nyttig å utarbeide en akuttplan for akuttsituasjoner.
Alle overganger må planlegges godt og i god tid.

Metronidazol (Flagyl) er kontraindisert å bruke. Det er rapportert alvorlig leversykdom og dødsfall ved bruk av dette medikamentet ved Cockaynes sykdom (5).

Orpha.net og Clinicaltrials.gov er nettsteder som gir informasjon om planlagte, pågående og avsluttede utprøvende behandlinger.

Vårt småskrift Nye muligheter for behandling av sjeldne diagnoser gir generell informasjon om hva det innebærer å delta i slik utprøvende behandling.

.
Referanser

Karikkineth AC, Scheibye-Knudsen M, Fivenson E, Croteau DL, Bohr VA. Cockayne syndrome: Clinical features, model systems and pathways. Ageing Res Rev. 2017;33:3‐17. doi:10.1016/j.arr.2016.08.002
Laugel V. Cockayne Syndrome. In: Adam MP, Ardinger HH, Pagon RA, et al., eds. GeneReviews®. Seattle (WA): University of Washington, Seattle; 1993. Oppdatert august 2019
Wang S, Min Z, Ji Q, et al. Rescue of premature aging defects in Cockayne syndrome stem cells by CRISPR/Cas9-mediated gene correction. Protein Cell. 2020;11(1):1‐22. doi:10.1007/s13238-019-0623-2
Beskrivelse av Cockayne syndrome på https://www.clinicaltirals.gov
Wilson BT, Strong A, O’Kelly S, Munkley J, Stark Z. Metronidazole Toxicity in Cockayne Syndrome: A Case Series. Pediatrics. 2015;136(3):e706‐e708. doi:10.1542/peds.2015-0531.

.

Denne artikkelen ble faglig oppdatert i oktober 2020