Medisinsk beskrivelse av Cockaynes syndrom

Cockaynes syndrom er en sjelden, alvorlig og arvelig sykdom. Den tilhører gruppen fremadskridende nevrologiske sykdommer og mange av kroppens organer rammes, særlig hjernefunksjoner, syn og hørsel. Sykdommen fører til kortvoksthet, avmagring og tidlig aldring. Levetid er forkortet.

Forekomst

Cockaynes syndrom er svært sjelden, og rammer trolig rundt 1 pr 400 000 (1). Vi kjenner bare noen få norske pasienter med diagnosen.

Årsak

Cockaynes syndrom skyldes en genforandring som påvirker cellenes evne til å reparere skader som oppstår på arvestoffet (DNA)(3,4). Cockaynes syndrom kalles derfor en DNA-reparasjonssykdom. Nyere forskning har vist at cellens mitokondrier også blir påvirket ved sykdommen og at dette kan bidra i sykdomsbildet (5).

Arvelighet

Sykdommen har en recessiv (vikende) arvegang. Det vil si at genforandringen må arves fra begge foreldre for å gi sykdom. I hvert svangerskap av foreldre som er bærere vil det være 25 % risiko for at barnet skal få tilstanden, 50% risiko for at barnet blir arvebærer og 25% sannsynlig at barnet ikke arver genforandringen.

Dersom en person i familien har tilstanden og man har funnet den aktuelle mutasjonen, er det nå mulig å stille diagnosen før fødselen ved hjelp av fosterdiagnostikk. Genetisk veiledning anbefales. Fastlegen kan henvise.

Symptomer, komplikasjoner og forløp

Cockaynes syndrom kjennetegnes av kortvoksthet med tegn på tidlig aldring, tiltagende netthinnesykdom med pigmentavleiringer, hørselstap, mikrokefali og nevrologisk regresjon (tap av tilegnede ferdigheter på grunn av fremadskridende sykdom i nervesystemet). (6) Personer med diagnosen vil også ha tynt, tørt hår, hud sensitiv for lys (fotosensitivitet) og økt kariesproblematikk.

Ansiktstrekkene bærer preg av akselerert aldring, med innsunkne øyne og mindre underhudsfett. Man ser også andre tegn til påskyndet aldringsprosess som rynkete hud, grå stær, stivhet i ledd, tidlig åreforkalkning og høyt blodtrykk. På grunn av dette klassifiseres sykdommen også som en «progeria-liknende» tilstand.

Nyere litteratur (6) beskriver tre distinkte typer av Cockaynes syndrom basert på alvorlighetsgrad av symptomer. Man kan også se ulike grader av alvorlighet mellom disse, noe som antyder et spekter av alvorlighetsgrader. Det finnes også en fjerde undergruppe av tilstanden – COFS syndrom – der forventet levealder er <1 år, ofte på grunn av alvorlig luftveisinfeksjon.

CS type 1 (Klassisk Cockaynes syndrom) karakteriseres av normale forhold ved fødsel og kliniske trekk som blir tiltagende synlige i løpet av de to første leveårene. Avflating av vekstkurver og forsinket utvikling er typisk. Tap av syn og hørsel, samt fremadskridende nevrologiske utfordringer følger. Forventet levealder er fra tenårene-tidlig voksen alder

CS type 2 er den mest alvorlige formen av tilstanden. Denne viser seg rett etter fødsel med redusert lengdevekst og manglende hodeomkretsøkning. Den psykomotoriske utviklingen er senere enn forventet. Det er ofte lite underhudsfett, øyene virker innsunkne og barna kan ha et gammelmannsutseende. Huden er spesielt ømfintlig for sollys.

Barnet følger ikke vanlige vekstkurver, blir kortvokst, tynn, med lite hode (mikrokefali). Sykdommen er sakte fremadskridende med tegn på tidlig aldring, som gradvis økende hørselstap, utvikling av grå stær, åreforkalkning og høyt blodtrykk. Nevrologiske symptomer med dårlig balanse og koordinasjon av bevegelser (ataksi), økende stivhet (spastisitet) og sykdom i de perifere nerver utvikles over tid. Mentale ferdigheter og kognisjon svekkes over tid. Forventet levealder er cirka fem år.

Type 3 er den mildeste formen av Cockaynes syndrom der symptomene starter først etter 2 års alder og utvikler seg litt senere enn ved den klassiske formen. Den forventede levealder er lengre ved denne formen enn ved den klassiske.

Diagnostikk

Et raskt fremadskridende sykdomsforløp med de ovenfor nevnte symptomer vil gi mistanke om diagnosen. Ved billeddiagnostikk av hjernen ser man tiltagende forandringer i hvit substans, svinn av nervevev i storehjernen og lillehjernen og forkalkninger i basalgangliene. Undersøkelse av hudcellers evne til å regenere etter å ha blitt usatt for ultrafiolett lys vil være sterkt nedsatt. Genetisk undersøkelse med bruk av genpanel eller direkte sekvensering av genet CSA (20% av tilfeller) og/eller CSB(80% av tilfeller) vil gi diagnosen.

Behandling

Det finnes pr i dag ingen helbredende eller forebyggende behandling av Cockaynes syndrom, men det forskes på å komme frem til årsaksrettet behandling(8).

Personer med Cockaynes sykdom trenger planmessig og hyppig medisinsk vurdering i spesialisthelsetjenesten. Her følger en kort oversikt over generell anbefalt oppfølging:

• Regelmessig tverrfaglig oppfølging i habiliteringstjenesten med samarbeid med det kommunale hjelpeapparat.
• Tidlig kontakt med fysioterapeut og ergoterapeut. Det er viktig med tilrettelegging for lek, bevegelse/fysisk aktivitet og tilpasninger av ulike typer hjelpemidler.
• Lungefunksjon må følges opp fra tidlig alder.
• Riktig ernæring og væsketilførsel er svært viktig. Hos mange sikres det med en liten matesonde direkte inn til magesekken (gastrostomi, PEG).
• Barn bør få tilrettelegging og kontakt med pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT).
• Spesialpedagogisk hjelp for tilrettelegging av læresituasjoner i barnehage og skole er viktig. Ved hørselsvansker bør det også etableres kontakt med hørselspedagog.
• Individuell plan er et nødvendig redskap for å sikre best mulig koordinering av tiltak. I forbindelse med den individuelle planen kan det være nyttig å utarbeide en akuttplan for akuttsituasjoner.
• Alle overganger må planlegges godt og i god tid.

Metronidazol (Flagyl) er kontraindisert å bruke. Det er rapportert alvorlig leversykdom og dødsfall ved bruk av dette medikamentet ved Cockaynes syndrom (7).

Clinicaltrials.gov er et nettsted som gir informasjon om planlagte, pågående og avsluttede utprøvende behandlinger.

Vårt småskrift Nye muligheter for behandling av sjeldne diagnoser gir generell informasjon om hva det innebærer å delta i slik utprøvende behandling.

.

Denne artikkelen ble faglig oppdatert i januar 2024

.