Medisinsk beskrivelse av alternerende hemiplegi

Alternerende hemiplegi (alternating hemiplegia of childhood/AHC) er en sjelden nevrologisk tilstand som oftest debuterer før 18 måneders alder. Hovedsymptomet er tilbakevendende episoder med halvsidige lammelser i ansikt og kropp. Det er stort spenn i alvorlighetsgrad og varighet av symptomer, og det er beskrevet mange utløsende faktorer.

Forekomst

Alternerende hemiplegi er en svært sjelden sykdom. På verdensbasis regner man med en forekomst på 1 pr 1 000 000 (1). Den faktiske forekomsten kan være høyere, på grunn av antatt underdiagnostisering.

 

Årsak

Over 70 % av personer med diagnosen har en mutasjon i ATP1A3-genet på kromosom 19 (2). Dette kalles AHC2 (alternating hemiplegia in childhood 2). Forandringer i dette genet er også forbundet med andre nevrologiske sykdomsbilder, som raskt innsettende dystonisk parkinsonisme (RPD) og CAPOS-syndrom (cerebellar ataksi, arefleksi, pes cavus), synsnerveatrofi og sensorinevralt hørselstap), tidlig innsettende epilepsi med encefalopati (EIEE) og tilbakevendende encefalopati med cerebellar ataksi (RECA).Genforandringene som er knyttet til de ulike sykdomsbildene er nærmest overlappende, noe som har ledet til at man i nyere litteratur foreslår å se disse ATP1A3-relaterte sykdommene som ett klinisk spekter istedenfor separate tilstander (1).

Genforandringer i ATP1A2-genet på kromosom 1 forårsaker AHC1 (alternating hemiplegia in childhood 1). Genforandringer i dette genet er også forbundet med andre nevrologiske sykdomsbilder, som familiær migrene, epileptisk encefalopati og fetal akinesi.

ATP1A2- og ATP1A3-genene koder for ulike deler av et protein som sitter i celleveggen og regulerer natrium- og kaliumbalansen. Hvordan genforandringene sykdom, er ennå ikke klarlagt.

 

Arvelighet

De fleste tilfellene av AHC skyldes en nyoppstått mutasjon på en av kroppens to kopier av kromosom 19 (19q13.2). Arvegangen er autosomal dominant, slik at hvert barn av en person med alternerende hemiplegi  (eller en annen av de ATP1A3-relaterte tilstandene) vil ha 50 % risiko for å arve genforandringen. Les mer om ulike former for arvegang her.

 

Symptomer, komplikasjoner og forløp

Klassisk alternerende hemiplegi kjennetegnes av tilbakevendende episoder med halvsidig (hemiplegisk) lammelse, som kan variere i hvilken side av kroppen som rammes (1, 3, 4). Man har også sett tilfeller der hele kroppen rammes (kvadriplegisk).

Episodene med lammelse kan utløses av triggere som lite søvn, temperatur i omgivelsene eller kraftig lys, fysisk aktivitet, emosjonelle påkjenninger, eksponering for vann eller spesifikke matvarer (3).

Også andre episodiske nevrologiske symptomer kan oppstå, som toniske og dystoniske anfall, unormale øyebevegelser og autonome symptomer som flushing, utvidede pupiller osv. Unormale øyebevegelser kan være det første tegnet på diagnosen.

Ettersom sykdommen utvikler seg, kan det oppstå vedvarende nevrologiske symptomer som kan bli verre med alder (1). Det er vanlig med forsinket utvikling og atferdsvansker. Også ulike motoriske symptomer forekommer ofte. Eksempler er uttalevansker (dysartri), koordinasjonsvansker (ataksi), ufrivillige bevegelser (dystoni) og liknende.

De anfallsvise symptomene kan variere i varighet og hyppighet hos en og samme person – fra minutter til flere dagers varighet og opptil flere ganger daglig. Anfallene ser ut til å utløses av ytre stimuli, som fysisk aktivitet, lyder, spesielle matvarer, varmt vann, lyseksponering eller følelsesmessige reaksjoner.

Rundt 50% av personene med alternerende hemiplegi utvikler også epilepsi. Denne epilepsien kan være vanskelig å behandle.

Mer atypiske former for AHC forekommer, blant annet med senere debut, mildere forløp, former med overvekt av for eksempel dystoniske symptomer og former der episodiske symptomer på alternerende hemiplegi forekommer sammen med symptomer på RDP eller EIEE.

 

Diagnostisering

Diagnosen baseres på symptomer og klinikk der andre årsaker til symptomene er utelukket. Påvisning av mutasjon i årsaksgivende gener bekrefter diagnosen.

Diagnostiske kriterier (1, 3):

• Første symptomer før 18 måneders alder
• Gjentatte episoder med halvsidig lammelse som skifter fra en side av kroppen til den andre ELLER gjentatte episodiske lammelser/helkroppslammelser
• Andre forbigående symptomer, som dystoni, unormale øyebevegelser eller autonome symptomer som forekommer sammen med episodene eller uavhengig av disse
• At anfallet (midlertidig) går over under søvn
• Tegn på utviklingshemming eller nevrologiske funn, som ufrivillige bevegelser (choreoatetose, dystoni og ataksi)

Riktig diagnose avhenger av sykdomsbeskrivelsen fra de pårørende og en klinisk-nevrologisk undersøkelse, helst både under en anfallsepisode og i en symptomfri periode. Underdiagnostisering er sannsynlig, da diagnosen er lite kjent og symptomer og funn er varierende.

En studie fra 2015 av i alt 155 personer med alternerende hemiplegi peker mot at det er en sammenheng mellom hvilken mutasjon som påvises og alvorlighetsgrad av symptomer (5).

 

Behandling og oppfølging

Når diagnosen er stilt, anbefales det en helhetlig tverrfaglig vurdering av helsetilstanden. Det bør gjøres en hjertevurdering inkludert ultralyd av hjertet og EKG for å avdekke eventuelle ledningsforstyrrelser og hjertemuskelpåvirkning (1). Dersom epileptiske anfall mistenkes, bør det gjøres en hjernebølgeundersøkelse (EEG). Ettersom det kan oppstå vansker med kognisjon og hukommelse, bør man vurdere en nevro-psykologisk vurdering. Alle bør tilbys konsultasjon hos genetiker/genetisk veileder.

De ulike symptomene og funnene behandles i hovedsak med standard behandling for den aktuelle manifestasjonen – krampeanfall, ledningsforstyrrelser i hjertet osv. Oppfølging av hjertets funksjon og hjerterytmeforstyrrelser er viktig, spesielt hos voksne med diagnosen.

Ved søvnapné kan det være aktuelt med pustestøtte.

Både fysioterapeut, ergoterapeut og logoped kan være sentrale samarbeidspartnere i forhold til oppfølging av nevrologiske funksjonsnedsettelser som motoriske vansker, nedsatt koordinasjon og balanse og uttalevansker.

Behandling av de anfallsvise lammelsene deles i to (3):

Akuttbehandling når episodene oppstår:

• Fjerne eventuelle triggere
• Søvn (noen studier har antydet at innsovningsmedisin kan hjelpe noen)

Forebyggende behandling:

• Unngå eventuelle triggere
• Kalsiumkanalblokker (flumarazine – 5-20 mg daglig) demper frekvens og intensitet av anfall hos en del, og er det mest utprøvde medikamentet. Behandlingen vil som regel ikke stoppe anfallene helt. Noen har liten eller ingen effekt av dette.

 

Denne teksten ble faglig oppdatert 14. august 2024

.