Medisinsk beskrivelse av 22q11.2 duplikasjon

Bilde av to blide ungdommer med diagnosen, som smiler og ser inn i kamera

Diagnosen ser ut til å opptre mildt hos de fleste, men kan variere fra person til person. Mange med 22q11.2 duplikasjon har ingen eller få symptomer og fungerer normalt. Duplikasjonen gir imidlertid økt sårbarhet for organ- og utviklingsforstyrrelser. Det kan innebære nedsatt kognitiv funksjon og lærevansker i varierende grad. Oppmerksomhetsforstyrrelser og autismespektervansker er vanligere hos personer som har 22q11.2 duplikasjon enn i befolkningen for øvrig. Det kan være stor variasjon innad i familier der flere har duplikasjonen.

Forekomst

Det nøyaktige forekomsten er ikke kjent, men i en dansk befolkningsstudie av vel 25 000 personer fant man duplikasjoner hos 1 av 1606. Hvis man derimot undersøker utvalgte grupper, som personer med ADHD eller autismespektervansker, er forekomsten høyere. (1)

Årsak

22q11.2 mikroduplikasjon innebærer ekstra genmateriale på et av kromosomene i par 22. Den nøyaktige adressen for forandringen er den lange armen q, i bånd 1 innen region 1 og i sub-bånd 2. Dette er et område der det hyppig oppstår endringer under de celledelinger som skjer ved dannelsen av eggceller og sædceller.

Genene våre forekommer normalt parvis på hver av de to kromosomene i et par. Det vanlige kopitallet av et gen er altså to. Ved en duplikasjon (fordobling) av et område på det ene kromosom 22 vil man ha tre utgaver av de gener som omfattes. Når området er så lite at det ikke kan ses i mikroskop, kalles det mikroduplikasjon.

Noen gener gir symptomer hvis ikke kopitallet er to. Området kan ha varierende størrelse, men inneholder rundt 30-40 gener. Det er noen kandidatgener i dette området som er involvert i utviklingen av hjerte, urinveier, immunsystemet og hjerne (TBX1, CRKL, P14KA). Medfødte misdannelser er likevel ikke typisk hos de som har duplikasjon.

Genene i området er åpenbart mer følsomme for lavt kopitall enn for høyt, siden noen har duplikasjon uten å vite om det. Noen foreldre får påvist det i forbindelse med utredning av et barn med symptomer. Graden av symptomer er ikke avhengig av størrelsen på duplikasjon.

NB: Den tilstanden som oppstår hvis det mangler gener i dette området (delesjon) gir mer alvorlige symptomer og kalles velocardiofacialt syndrom. Dette må ikke forveksles med duplikasjonene.

Arvelighet

Duplikasjonen kan være nedarvet fra en av foreldrene eller den kan være nyoppstått. Når en  person som selv har duplikasjon får barn, vil det være 50 % sannsynlighet for at forandringen overføres til hvert barn man får.

Ettersom duplikasjonen omfatter gener som man vet er involvert i utviklingen av gane og svelg, kan man be om utredning hvis man mistenker at gane- og svelgfunksjoner ikke er som de skal.

Diagnostikk

Nye diagnostiseringsverktøy gjør det mulig å påvise økt mengde eller tap av genmateriale. Slike undersøkelser gjøres særlig ved utredning av utviklingsforstyrrelser der man ikke har tydelige tegn på et spesifikt syndrom. Diagnosen ble første gang rapportert i 2003. Mange som er utredet med eldre genetiske metoder uten funn, kan derfor nå få stilt diagnose.

Tegn og symptomer

Motorisk utvikling og funksjon
Sen motorisk utvikling er vanlig hos barn som har generelt forsinket utvikling, men også her er variasjonen stor når det gjelder 22q11.2 duplikasjon. I en serie fra organisasjonen Unique (2) lærte barna å gå i alderen 1 år til 2 år 8 mnd. Nedsatt muskelspenst (hypotoni) er medvirkende årsak til sen motorisk utvikling.

Mage/tarm og ernæring
Spising er en komplisert prosess som krever mye koordinasjon. Spisevansker kan være knyttet til munnmotorisk funksjon. Ernæringsvansker er vanligere ved tilstander som omfatter nervesystemet. Les mer om dette på våre temasider om ernæring. Siden duplikasjonen omfatter gener som man vet er involvert i utviklingen av gane og svelg, kan man be om utredning hvis man mistenker at nese- og svelgfunksjoner ikke er som de skal. Forstoppelse er vanligere hos barn med hypotoni.

Nervesystemet
Strukturelle forandringer i nervesystemet som manglende hjernebjelke kan forekomme. Epilepsi er hyppigere enn i befolkningen for øvrig (hos 3 % sammenlignet med 1,7 % i befolkningen i den danske studien) (1).

Muskel/skjelettsystemet
Muskel- og skjelettforandringer kan forekomme. Det kan være stillingsfeil som utvikles på grunn av nedsatt spenst og styrke i muskulaturen. Det er beskrevet sammenvokste eller underutviklede nakkevirvler.

Organmisdannelser
Medfødte hjertefeil og forandringer i kjønnsorganer/urinveier (for eksempel utvidet nyrebekken) kan forekomme.

Syn og hørsel
Ulike typer øyeproblemer kan forekomme. men det ingen typisk som peker seg ut. Nedsatt hørsel er ikke vanlig, men de som har det, kan ha fått det som følge av hyppige ørebetennelser.

Munn og tenner
Barn med kromosomforandringer har hyppigere tannproblemer enn andre. Dårlig munnmotorikk og høyt ganetak er typisk ved nedsatt muskelspenst. Vær obs på at påvirkning av ganeseilfunksjonen kan forekomme. God munnhygiene og regelmessig tannhelsesjekk er særlig viktig personer med nedsatt munnmotorikk.

Atferd og psykisk helse
Humørsvingninger, frustrasjon, dårlig impulskontroll og uønsket atferd beskrives. Stemningslidelser som engstelse, angst og depresjon er ikke uvanlig. Endringer i gendose i området 22q11.2 er knyttet til økt risiko for psykisk sykdom. I den danske studien fant man at 44 % hadde ADHD og 30 % autismespektervansker (av 104 personer med duplikasjon). De drøfter også om det er økt risiko for schizofreni (4).

Behandling og oppfølging

Behandlingen må rette seg etter de symptomer og plager den enkelt har.

En del kan ha økt behov for trygghet og faste rutiner. Det er viktig at psykisk sykdom diagnostiseres og behandles.

Ved kramper eller uklare fraværenhetsanfall bør det utredes for epilepsi.

Ved visse hjertefeil er forebyggende antibiotikabehandling anbefalt (3).

Mistanke om immunsvikt må utredes på vanlig måte.

Vurdering av syn og hørsel er nødvendig.

Forstoppelse må forebygges og behandles. Les mer om dette i vår temaartikkel om forstoppelse.

Selv om forekomst av misdannelser ikke er høy, så anbefales at det gjøres en gjennomgang av hjertestatus, ultralyd av nyrer, urinveier, lever og milt når diagnosen stilles hvis det ikke allerede er gjort fra før.

Etterhvert som antall personer med diagnosen øker, vil man få et bedre inntrykk av bredden i symptomer.


Denne artikkelen ble faglig oppdatert i april 2023

 

Vil du dele dette med noen andre?