Tann- og munnhelse
Kjevekammen er ofte bred (hyperplastisk), og på grunn av den store tungen blir kjevene også ofte brede. Dette fører til overskudd av plass, og det blir mellomrom mellom tennene. Den store tungen kan også legge seg mellom tannrekkene og føre til at kontakten mellom overkjevens og underkjevens fortenner tapes (åpent bitt). Tannfrembruddet er forsinket hos ca halvparten av de med diagnosen. Underkjeven (mandibelen) er ofte kort og bred. Man kan også se forandringer i kjeveledd, og det er ikke uvanlig at bevegelsen i dette leddet er redusert hos personer med Hurlers sykdom.
Hos noen med Hurlers sykdom kan det utvikle seg cyster (follikkelcyster) i kjevene. Disse kan enkelte ganger sees allerede ved 3-års alder og utvikler seg rundt tenner som ikke er frembrutte. Ofte er det nødvendig å behandle disse kirurgisk fordi de kan bli svært store, hindre tannfrembrudd, svekke kjevebenet og resorbere nabotenner.
Hos personer som har blitt benmargstransplanterte er det vanlig å se forstyrrelser i tannutviklingen. Behandlingen kan føre til at noen tenner mangler (agenesi), at tenner blir små (mikrodonti), at tannrøtter blir korte og at tannemaljen kan få noe dårligere kvalitet.
Det er viktig at personer med Hurlers sykdom følges opp av tannhelsepersonell som har satt seg inn i diagnosen. Tannpuss kan bli vanskelig på grunn av forhold som stor tunge, redusert bevegelighet og hos noen utviklingshemming. Forebyggende behandling og opplæring i bruk av tilpassede hjelpemidler til tannpuss er viktig. Videre må det følges ekstra opp i forhold til utvikling av cyster i kjevene.
Voksne med Hurlers sykdom kan få tannbehandling i Den offentlige tannhelsetjenesten dersom de er utviklingshemmede. Andre med Hurlers sykdom får støtte fra NAV til tannbehandling hos allmennpraktiserende tannlege. Dette gjelder også forebyggende behandling. Ofte blir det et mellomlegg som pasienten må dekke selv fordi de offentlige takstene er lavere enn tannlegens utgifter til behandlingen.
