Tilrettelegging og tiltak

Barn og ungdom med NF1 vil ha ulike behov, og nytte av ulike tiltak i skolehverdagen. Hvilken type hjelp og omfanget av tiltakene varierer med den enkelte skoleelevs funksjonsnivå og symptomer. Alle barn og unge har rett til tilpasset opplæring etter opplæringslovens § 11-1. Det som er god tilrettelegging for elever med NF 1, er i de fleste tilfeller god pedagogikk også for andre elever også.

En del elever vil ha så store utfordringer at de vil trenge tiltak i form av individuelt tilrettelagt opplæring etter kapittel 11 i opplæringsloven. Skoleelever som har behov for individuelt tilrettelagt opplæring etter § 11-6 har rett til en individuell opplæringsplan (IOP).

NF1 er en sammensatt og kompleks diagnose. Derfor er det avgjørende at tilrettelegging omfatter alle sider ved eleven og tar hensyn til alle forhold i skolehverdagen, Det innebærer at elevene må få hjelp og støtte der de trenger det – om det er i timene, i friminutt, i mat- og helsetimene, kroppsøvingstimene, i garderoben, skolefritidsordiningen eller på skoleveien. De fleste skoler og ansatte i PPT vil ha kompetanse på utfordringene knyttet til NF 1 fordi det er vansker som mange andre elever også sliter med.

Struktur og rutiner

Vi anbefaler tilrettelegging i form av tydelig struktur og oversikt i skoledag når det gjelder tid, rekkefølge på aktiviteter, personer hvem de skal være sammen med og steder aktivitetene skal foregå. Forbered overganger og avvik fra de daglige rutinene godt – så langt dette er mulig.

Elever med eksekutive vansker trenger et oversiktlig system og faste, tydelige rutiner. Det vil hjelpe dem å navigere gjennom hverdagen uten at det koster dem for mye energi, og de kan konsentrere seg om å lære.

Vi anbefaler å ha konkrete og visualiserte arbeidsplaner for uka, dagen og timen, gjerne med sjekkliste/huskeliste slik at de etter hvert kan bruke planen mer selvstendig.

Planene må legges opp i forhold til elevenes kapasitet både fysisk og mentalt. De må gis rom for aktivitetsveksling, arbeidsøkter av tilpasses lengde. Planen må inneholde både fysisk aktivitet og eventuell hvile.

Skriftlige beskjeder, gjentagelser og bekreftelser er nødvendig for at barn med oppmerksomhet og hukommelsesvansker skal få med seg viktig informasjon. Hyppige og jevnlige repetisjoner av fagstoff kan være nødvendig for at elevene skal huske det har lært – for at de skal kunne ta det fram og bruke det ved behov.

Tettere voksenkontakt

Både barn og ungdom med NF1 kan trenge tettere voksenoppfølging enn det alderen skulle tilsi. De kan være mindre selvstendige i opplæringssituasjonene. Mange trenger ekstra hjelp til å komme i gang og til å gjennomføre oppgaver og aktiviteter. De trenger diskret påminnelser og gjentatte repetisjoner. Gode løsninger for å få med seg beskjeder og leksebøker bør utarbeides sammen med elevene og de foresatte. Mange elever med NF1 trenger hjelp til å melde seg på, til å trekkes med, slik at de blir aktive deltagere i klassen eller gruppa, både i egne og andres øyne.

En del har nytte av regelmessige samtaler med lærer eler assistent. Vi vet at en god relasjon til lærer eller andre voksne på skolen er det mest avgjørende tiltaket for læring og trivsel. Det kan dreie seg om en ukentlig, og for noen kanskje daglig, gjennomgang av hva som skal skje og hva som har skjedd. Samtalene bør også jevnlig ta opp tilrettelegging og tiltak for den enkelte elev.

Økt trøttbarhet

Det er ikke uvanlig at NF1-elever trenger å hvile i løpet av skoledagen. Noen må rett og slett sove litt, andre kan trenge litt tid og ro for seg selv for å skjerme seg for sanseinntrykk og hente seg inn igjen.

Andre har bare behov for en liten tur ut eller et aktivitetsskifte. Noen elever styrer dette selv og er i stand til å si ifra om hva de trenger. Andre trenger at hvile, pauser og ro er en fast del av dagsplanene.

Det er viktig å samarbeide med eleven om hva som er hvile eller avslappende aktiviteter for dem. Gode lærerobservasjoner og god dialog med de foresatte er også avgjørende.

Dagsplanen på skolen må alltid vurderes sammen med elevens øvrige aktiviteter. Hvor mye tid og krefter som skal brukes på lekser må også være en del av disse vurderingene. Skolen har ikke lov til å bruke opp alle kreftene til eleven. Det må være igjen overskudd til lek og fritidsaktiviteter på ettermiddagen.

Fordi dagsformen kan varierer, kan det være lurt å operere med en plan A, B og kanskje C for timen eller skoledagen. A planen er for de gode dagene. På de mindre gode dagene kan man hente fra plan B eller C.

Språklig støtte

Å benevne språklig innhold i undervisningen og arbeidsprosesser kan være til støtte i språk og begreps-opplæring. Vi må sikre oss at elevene forstår de begrepene som er nødvendige for å bearbeide lærestoffet de står overfor. Mange vil trenge at sentrale begreper i fagstoffet blir forklart, og de må få trene på å bruke dem. Kjernestoffet i undervisningen kan også presenteres for dem i en enklere form.

Visuell støtte

Vi anbefaler bruk av visuelle forsterkninger som konkreter, bilder og foto i undervisningen. Lærebøker, planer og skriftlige oppgaver bør ha et mest mulig rent og ryddig design. For mange visuelle inntrykk og pynt gjør det vanskelig for elever med visuelle persepsjonsvansker å oppfatte hva som er den vesentlige informasjonen.

Arbeidsmåter og studieteknikk

Når det gjelder arbeidsmåter vil elver med NF1 ofte ha nytte av praktisk og konkret tilnærming til fagstoffet. Å gjøre og å se, oppleve og delta – ikke bare høre og lese. Flere forteller at de har nytte av å bruke media, film, spill og lignende for å lære.

God studieteknikk og faste rutiner for oppgaveløsning kan gjøre det mer overkommelig å starte på og løse arbeidsoppgaver. Gode rutiner kan kompensere for vansker med eksekutivfunksjonen. Det er en god investering å lære elevene en fast oppskrift for oppgaveløsning som de etter hvert kan gjennomføre selvstendig.

Prosjektarbeid og gruppeoppgaver er ofte utfordrende for elever med lærevansker, ikke minst fordi vanskene deres blir synlige for andre elever. Oppgavene må tilpasses slik at de har mulighet til å mestre og oppleve at de bidrar på likeverdig vis til resultatet.

Prøver og tester er en stress situasjon for alle barn og ungdom, men det er Frambus erfaring at en del elever med NF1 er ekstra sårbare for stress. Mange underyter på prøver og i testsituasjoner. Vi har tro på å tilrettelegge prøvesituasjonen slik at disse elvene kan få vise hva de faktisk sitter inne med. Vi vet for eksempel at mange elever har stor nytte å ta prøver muntlig.

Digitale verktøy som skrivehjelpemiddel

Frambus erfaring er at bruk av digitale hjelpemidler kan gi god støtte til læring og kommunikasjon, samt bidra til sosial utfoldelse.

De aller fleste elever med NF1 vi kjenner har hatt stor glede og nytte av å bruke digitale verktøy i undervisningen, både som skrivehjelpemiddel for å avhjelpe håndskriften og som pedagogisk verktøy. Flere har nytte av kognitive hjelpemidler for å strukturere dagen og arbeidsoppgavene.

Det er viktig at eleven får støtte i bruke av digitale hjelpemidler på alle arenaer (hjem, skole, SFO, støttekontakt/avlastning m.m.), spesielt når et nytt hjelpemiddel skal tas i bruk.

Kort oppsummering

Det finnes ingen oppskrift for alle elever med NF1, men vi vil oppsummere i noen gode råd:

– La mestring og motivasjon være utgangspunktet
– Sørg for stor grad av struktur og forutsigbarhet
– Korte økter med arbeid som krever konsentrasjon og utholdenhet
– Sørg for aktivitetsveksling, pauser og hvile
– La eleven oppleve seg som en del av fellesskapet i klassen

Erfaringer

Trude Heimstad, lærer, snakker i denne videoen om hva som har vært god tilrettelegging for hennes elever med NF1.