Medisinsk beskrivelse av Alexanders sykdom

Alexanders sykdom er en sjelden, arvelig fremadskridende hjernesykdom. De alvorligste formene av sykdommen rammer fra fødsel og de første leveårene. Det er også beskrevet en voksenform av sykdommen hvor mange av symptomene er lik de man finner ved andre hjernesykdommer, som multippel sklerose og Parkinsons sykdom.

Forekomst

Sykdommen er meget sjelden, og det er vanskelig å vise til eksakte tall. Den ble første gang beskrevet i internasjonal litteratur i 1949 og siden da har ca. 550 tilfeller blitt beskrevet. Den er anslått å utgjøre kun 1,6% av alle leukodystrofier (1)

Årsak

Sykdommen skyldes en genforandring i genet GFAP på kromosom 17(17q21.31). Dette genet koder for et protein som kalles glial fibrillary acidic protein. Genforandringen fører til at proteinet som dannes ikke blir normalt fungerende. Dermed klarer ikke hjernens støtteceller å lage myelin, det vil si fettskjeden som isolerer nervetrådene.

Konsekvensen blir at den hvite substansen i hjernen, som består av myelin, ødelegges gradvis. I tillegg skjer det en trådlignende nyvekst av bindevev. De karakteristiske strukturene som dannes kalles «Rosenthal-fibre» slik de fremstår ved mikroskopi av hjernevevet.

Det er stor variasjon i hvordan myelinet påvirkes. Ved symptomdebut i tidlig barnealder sees som regel et alvorlig myelintap, mens man ved senere debut ikke alltid observerer dette. Det er nå beskrevet over 75 forskjellige mutasjoner i GFAP-genet. Sykdommen er blant få eksempler på en genetisk sykdom som rammer hjernens støtteceller astrocyttene(1,2).

Arvelighet

Genforandringen som gir Alexanders sykdom oppstår nesten uten unntak de novo (nyoppstått hos den som får sykdommen). Arvegangen er stort sett autosomal dominant (3). Det vil si at genforandring på kun ett av de to GFAP-genene man har er nok til å utvikle sykdom.

Ca. 97 % har en påvisbar mutasjon. Det er også beskrevet svært sjeldne tilfeller med autosomal recessiv arvegang (4) og gonademosaikk (5).  Les mer om dette i vår temaartikkel om ulike typer arvegang. Familien bør tilbys genetisk veiledning.

Symptomer og forløp

Symptomer og forløp ved Alexanders sykdom avhenger av undergruppe. Diagnosen har tradisjonelt vært delt inn i fire undergrupper basert på når sykdommen starter; neonatal, infantil, juvenil og adult form. I 2011 gikk man over til en inndeling i type I og type II, der type en starter tidlig i barnealder og er alvorlig, mens type II starter senere og har et mildere forløp.

Inndelingen kan gi indikasjoner om trender, men er på mange måter en kunstig inndeling av en sykdom som varierer langs et spekter i debuttidspunkt (nyfødt-voksen) og alvorlighet (svært alvorlig og livsbegrensende – mild med normal forventet levetid). Debuttidspunkt og alvorlighetsgrad henger oftest sammen, der de mest alvorlige formene starter tidligst.

Alexanders sykdom i nyfødtalder
Alexanders sykdom med start i nyfødtalder kjennetegnes av økt hjerne-(intrakranielt) trykk, høyt proteininnhold i ryggmargsvæsken, utbredt motorisk dysfunksjon og tendens til kramper. Krampene er ofte vanskelige å behandle og forløpet er ofte svært alvorlig med betydelig forkortet livslengde.

Ved senere debut vil barnet kunne vise symptomer på irritabilitet og en klart forsinket utvikling av motoriske ferdigheter og kontaktevne. Hodeomfanget øker for raskt, og typisk for sykdommen er at hjernen forstørres. Man mistenker derfor ofte at barna har vannhode (hydrocefalus). Det er imidlertid selve hjernen som vokser og ikke hulrommene i hjernen, som ved hydrocefalus. Spastisitet i armer og ben, kramper og epilepsi kan komme etter hvert, i tillegg til muskelsvakhet og ustøhet. Et betydelig forkortet livsløp må forventes. Når sykdommen starter i tidlig barnealder, kalles den ofte Alexanders sykdom type 1.

Ved sykdomsdebut i senere barnealder, fra 5-14 års alder, er økende stivhet og svakhet i musklene og balanseusikkerhet med koordinasjonsvansker (ataksi) vanlig. Forløpet er langsommere, og man bevarer mentale funksjoner lenger. Tegn på forstyrrelser i hjernestammens kontrollfunksjoner kan vise seg som spise-, svelge- og taleforstyrrelser. Den kognitive funksjonen påvirkes vanligvis ikke, eller bare i liten grad. Levetiden er som regel forkortet, men med stor variasjon.

Aleksander sykdom i voksen alder
Symptomene varierer mer. Symptomer kan starte i alle aldre og er karakterisert av autonom dysfunksjon, unormale øyebevegelser, svelge- og talevansker og forandringer ved MR undersøkelse av hjernen Sykdomsforløpet kan svinge, men er som oftest sakte fremadskridende. Nevropsykiatriske symptomer er mer fremtredende. (6)

Diagnostikk

I tidlig barnealder kan det kliniske bildet forveksles med flere andre liknende sykdommer, som Canavans sykdom, Krabbes sykdom, Tay-Sachs sykdom og Leighs sykdom. Hos barn med symptomer får man mistanke om diagnosen når hjerneskanning (MR) viser forandringer i den hvite substansen. Undersøkelse av GFAP i ryggmargsvæsken kan også gi diagnosen.

Genetisk undersøkelse med påvisning av en sykdomsgivende variant i GFAP-genet er diagnostisk. Forandringer i hvit substans på MR bilder av hjernen er ikke alltid til stede der symptomene begynner i voksen alder. Genetisk veiledning i forhold til arverisiko ved senere svangerskap er viktig. Hos ca 3 % av personer med klinisk sikker Alexanders sykdom er det imidlertid ikke mulig å påvise en mutasjon i GFAP-genet på kromosom 17.

Behandling og andre tiltak

Det finnes i dag ingen godkjent årsaksrettet behandling. Det forskes blant annet på såkalt antisense oligonukleotid-behandling (7) og genterapi (2) som kan bli potensielle behandlingsmuligheter i framtiden.  Lindrende behandling og støttetiltak er svært viktig og må ta utgangspunkt i hva som er utfordringer hos den enkelte.

Hovedområder for medisinsk behandling kan være:

• Smertelindring. I behandling av spasmer er det aktuelt med medikamentell behandling, samt fysio- og ergoterapi.
• Oppfølging av fysio- og ergoterapeut er viktig for å tilrettelegge for aktivitet og deltakelse. Stimulering av kroppsfunksjoner og tilpasning av hjelpemidler og omgivelser er sentralt for å forebygge feilstillinger og lindre smerter.
• Ved tygge- og svelgevansker er det aktuelt å legge en matsonde direkte inn i magesekken (gastrostomi, PEG) for å sikre god ernæring
• Anti-epileptiske medikamenter motvirker epileptiske anfall

Familier med barn med fremadskridende sykdom befinner seg i en spesielt vanskelig følelsesmessig situasjon. Det er viktig at hele hjelpeapparatet samordner og yter sine tjenester på en slik måte at foreldrene ikke skal behøve å bruke unødvendig tid og krefter på å få den hjelp og støtte de har behov for.

Personen med diagnose og pårørende må sikres god og tett oppfølging og hjelp på alle livets arenaer. Ansvarsgruppe og oppfølging med individuell plan kan være av avgjørende betydning for familien.

 

 

Denne beskrivelsen ble sist oppdatert i september 2024

 

Annen litteratur og eksterne lenker

• Gordon N. Alexander disease. European Journal of Paediatric Neurology 2003, 7 (6) 395-399.

• NORD
  Amerikansk organisasjon for sjeldne diagnoser med omtaler av diagnoser. Publisert av National Organization for Rare Disorders.
• Medline Plus
  Amerikansk nettsted med fyldig informasjon om genetikk og diagnoser. Publisert av National Library of Medicine.
• Orphanet
  Europeisk database med beskrivelser av sjeldne diagnoser. Publisert av en europeisk sammenslutning.
• GeneReviews 
• UpToDate 
• OMIM 
• United Leukodystrophy Foundation (ULF)

NB! Frambu har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som vi lenker til

 

Hvordan er det å leve med en sjelden diagnose?

Vi har mye nyttig informasjon på temasidene våre.
Du kan lese dem her!