Beskrivelse av 16p11.2 delesjon

Fem portrettbilder av barn med 16p11.2 delesjonFor lite eller for mye kromosommateriale er den vanligste årsaken til medfødte utviklingsavvik. 16p11.2 delesjon er en sjelden kromosomforandring som innebærer tap, delesjon, av genmateriale på kromosom 16. Fordi forandringen ikke er synlig i mikroskop kalles den også for en mikrodelesjon. Ved 16p11.2 delesjon er det stor naturlig variasjon fra normal psykomotorisk funksjon uten symptomer til betydelige sammensatte vansker og hjelpebehov. 16p11.2 delesjon gir ofte intellektuell funksjonsnedsettelse, språkvansker og sosiale samhandlingsvansker (autismespektervansker) (1).

Se video med overlege Øivind Kanavin som forteller om medisinske forhold ved 16.p11.2 delesjonssyndrom, i et foredrag på Frambu fra 2020:

 

Forekomst

Man vet ikke eksakt hvor hyppig 16p11.2 delesjon forekommer, men den er blant de mest vanlig forekommende kromosomforandringene og forekommer hos 3.5 pr 10 000 i befolkningen (2). Hos personer med en autismediagnose er forekomsten så høy som 1:100, og derfor en av de hyppigst forekommende genetiske diagnosene forbundet med autisme (3). Frambu har per november 2018 registrert over 35 personer med 16p11.2 delesjon.

Årsak

Mennesket har 23 kromosompar og to kopier av de fleste gener. Normal karyotype er 46 XY for menn og 46 XX for kvinner.  I kjønnscelledelingen kan det oppstå delesjoner eller duplikasjoner av kromosommateriale. Ved delesjoner mangler man kromosommateriale, og ved duplikasjoner er det dobbelt opp av kromosommateriale. Ved 16p11.2 delesjon mangler kromosommateriale på den korte armen, (p står for petit, det franske ordet for kort), på kromosom 16 lokalisert til region 1, bånd 1 og sub-bånd 2. Derav navnet 16p11.2 delesjon.

Det kan mangle større eller mindre deler av kromosomet. Den vanligst forekommende 16p11.2 delesjonen omfatter et område av kromosomet som er om lag 600 tusen basepar (kb) langt og inneholder cirka 29 gener. Mer sjeldent mangler mindre områder og omfatter færre gener. Noen delesjoner er større og omfatter flere gener (4). Alle de forskjellige 16p11.2 delesjonene omfatter flere gener som er viktige for normal psykomotorisk utvikling.

Det kan mangle større eller mindre deler av kromosomet. Den vanligst forekommende 16p11.2 delesjonen omfatter et område av kromosomet som er om lag 600 tusen basepar (kb) langt og inneholder cirka 29 gener. Mer sjeldent er mindre områder deletert og omfatter færre gener. Noen delesjoner er større og omfatter flere gener (4). Alle de forskjellige 16p11.2 delesjonene omfatter flere gener som er viktige for normal psykomotorisk utvikling.

Arv

Hos de fleste er delesjonen nyoppstått. Det vil si at delesjonen har oppstått spontant under kjønnscelledelingen hos en av de friske foreldrene. Gjentagelsesrisiko for et nytt barn med samme delesjon er i et slikt tilfelle svært liten. Dersom en person med 16p11.2 delesjon selv får barn, er det 50 % risiko for at barnet har sykdommen. Arvegangen er i et slikt tilfelle autosomal dominant. Barn som har en forelder med 16p11.2 delesjon, men som ikke har arvet 16p11.2 delesjon selv, kan ikke føre 16.p11.2 delesjon videre til sine barn igjen. Personer med 16p11.2 delesjon og deres familier bør henvises til genetisk veiledning for å få mer informasjon om gjentagelsesrisiko eller ved andre spørsmål om genetikken. Les mer om genetikk på Frambu sine temasider

Symptomer, komplikasjoner og forløp

Det er ingen felles synlige ytre trekk. Litt stor hodeomkrets er vanlig. Hos barnet er det en kombinasjon av lette motoriske avvik, lære- og språkvansker og utfordringer i samspill med andre som gjør at kromosomprøve tas og diagnosen stilles. Hos den voksne kommer en disposisjon for overvekt og psykiatrisk lidelse i tillegg. (6, 7) Forventet livslengde er normal.

Symptombilde varierer fra ingen avvik fra det normale til sammensatte vansker med store hjelpebehov. Som regel er det slik at jo større mikrodelesjonen er jo mer alvorlige symptomer, men det er stor symptomvariasjon også hos de med samme størrelse på delesjonen. Selv søsken som har arvet samme delesjon kan ha ulik grad av funksjonsnedsettelse.

Sammenlignet med friske søsken er det en overhyppighet av vansker forbundet med språk, konsentrasjon, sosial samhandling og læring (6). Motorisk funksjon er som regel mindre påvirket og de fleste har en god motorisk funksjon. Koordineringsvansker, klossethet er beskrevet, likeså nedsatt grunnspenst (hypotoni) og overbevegelige ledd. Noen blir fort slitne. Enkelte kan ha tendens til ufrivillige bevegelser i perioder (1). Renslighet for urin og avføring kan være forsinket. De fleste er tørre om dagen før skolestart og om natten ved ti til elleve års alder (8). I spedbarnsalder har enkelte ammeproblemer, suge-svelgvansker og manglende vektøkning. I barnealder er noen tynne, noen overvektige. Vektøkning synes å begynne ved cirka ni års alder og øker frem til voksen alder. Rundt halvparten er overvektige som eldre barn og voksne, med en tendens til økt appetitt (7). Mage- og tarmproblemer med økt tendens til både sur tilbakestrømming av magesaft til spiserøret, såkalt gastroøsofageal refluks, og treg mage beskrives (9).

Det er en overhyppighet av epilepsi i barnealder (10). Anfallsfrekvensen bedrer seg ofte med alder og de fleste responderer godt på antiepileptika. Skjev rygg er ikke uvanlig ved denne diagnosen og skylles ofte misdannelse i rygghvirvler (1). Noen kan ha medfødt hjertefeil. Hørselsnedsettelse er vanlig og beskrevet hos 11% av personer med diagnosen (9).

Diagnostikk

Sen psykomotorisk utvikling og sammensatte vansker fører ofte til en bred utredning og genetisk kartlegging. Da gjøres ofte en kopitallsanalyse av arvematerialet. Det er en DNA-matrisebasert metode som ofte kalles «array-CGH» (array-based comparative genomic hybridization). Analysene kan detektere små delesjoner og duplikasjoner, og vil kunne påvise en 16p11.2 delesjon.

Se foredrag om genetikk og klinikk fra overlege Madeleine Fannemel her.
 

Behandling

Det finnes per i dag ingen spesifikk årsaksrettet behandling for personer som har en 16p11.2 delesjon.

Som for andre med en kromosom- eller genforandring som gir sammensatte vansker, vil det nesten alltid være behov for oppfølging og tiltak over tid på bakgrunn av en god kartlegging. Målet er å opprettholde best mulig funksjon og oppdage endringer samt sette inn tiltak i riktig tid. Oppfølging foregår først og fremst lokalt, men alle nivåer av helsetjenesten kan være involvert. Det er viktig å følge det ordinære oppfølgingsprogrammet for helsestasjon og skolehelsetjenesten. Særlig viktig er det at barn med funksjonsnedsettelse får undersøkt syn og hørsel slik at de har optimale forhold for utnyttelse av ressursene sine.

I den medisinske oppfølgingen ved denne diagnosen rettes spesiell oppmerksomhet mot høyde/vektutvikling, (ved overvekt måles blodtrykk og blodsukker), utvikling av ryggskjevhet, bilyd over hjertet, syn og hørselsnedsettelse og utvikling av epileptiske anfall (1). Voksne med diagnosen må følges opp ut fra de symptomer de presenterer. I alle aldre er det særlig viktig å forebygge overvekt og senfølger av dette.

Annet

Tannbehandling
For 16p11.2 delesjon kan det være mulig å få refundert utgifter til tannbehandling. Les om regelverk og takster på Helfo sine sider.

Epilepsibehandling  
Det finnes god informasjon om epilepsi på epilepsiforbundet sine nettsider.

Narkose  
Mer generell informasjon om narkose ved sjeldne diagnoser finnes på Orphanet

Anbefalte lenker

.

Denne artikkelen ble faglig oppdatert 9. november 2018

.

 

Vil du dele dette med noen andre?