Beskrivelse av 1q21.1 mikrodelesjonssyndrom

Tre bilder av personer med diagnosen

1q21.1 mikrodelesjonssyndrom vil si at det mangler en bit genmateriale på den lange armen av kromosom 1. Dette kan gi et spekter av ulike symptomer og vansker, men ikke alle med denne delesjonen har symptomer.

Forekomst

Forekomsten av 1q21.1 mikrodelesjonssyndrom er anslått til ca 0,01 % i den generelle befolkningen (1/6882). I utvalg med utviklingshemming, forsinket utvikling og/eller medfødte anomalier er forekomsten høyere – ~0,2 % (1).

Årsak

Ved delesjon mangler kromosommateriale fra et kromosom. Ved 1q21.1 delesjon på den lange armen på kromosom 1 lokalisert til region 2, bånd 1.1. Det kan mangle større eller mindre deler av kromosomet.

Det er to vanlige delesjoner, den ene litt mindre enn den andre (2). Den minste delesjonen kalles «distal» da den er lenger mot tuppen/enden av kromosomet. Denne delesjonen omfatter et område av kromosomet som er om lag en million basepar (1 Megabase (Mb)) og inneholder cirka 9 kjente gener. Den andre kjente delesjonen er noe større på om lag 1.35 til 2 Mb og inneholder cirka 25 kjente gener. Noen delesjoner er større og omfatter flere gener.

Arv

Hos de fleste er delesjonen nyoppstått. Det vil si at delesjonen har oppstått spontant under kjønnscelledelingen hos en av de friske foreldrene. Gjentagelsesrisiko for et nytt barn med samme delesjon er i et slikt tilfelle svært liten. Dersom en person med diagnosen selv får barn, er det 50 % risiko for at barnet har sykdommen. Arvegangen er i et slikt tilfelle autosomal dominant.

Personer med 1q21.1 mikrodelesjonssyndrom og deres familier kan henvises til genetisk veiledning for å få mer informasjon om gjentagelsesrisiko eller ved andre spørsmål om genetikken. Les mer om genetikk på Frambu sine temasider.

Symptomer, komplikasjoner og forløp

De mest vanlige trekkene ved 1q21.1 mikrodelesjonssyndrom er (1)

  • Særlige ansiktstrekk/utseende
  • Mild til moderat forsinket utvikling
  • Avflating av vekstkurve og kort slutthøyde
  • Liten hodeomkrets (mikrokefali)
  • Økt risiko for atferdsvansker og ulike psykiske lidelser
  • Ulike muskel-/skjelettplager

Andre trekk som kan forekomme:

  • Hjertepåvirkning
  • Epilepsi
  • Forstyrrelser i øyelinsen
  • Andre medfødte misdannelser

Det kan være stor variasjon i symptombildet også innad i familier med en nedarvet mikrodelesjon. Forsinket utvikling og utviklingshemming forekom hos henholdsvis 39,7 og 22,1 % av et materiale på nesten 70 personer med 1q21.1 mikrodelesjonssyndrom (3).

Over halvparten hadde påvirkning av vekst og særlig ansiktstrekk. Det var også en betydelig andel (42,6 %) som hadde skjelettaffeksjon av forskjellig art – fra overtallige (polydaktyli) eller skjeve fingre (clinodaktyli) til skjevhet i ryggen (skoliose) og overbevegelige ledd (hypermobilitet, joint laxity).

Diagnostikk

Mistanke om en sjelden genetisk diagnose som gir sammensatte vansker bør vekkes ved forsinket utvikling og en kombinasjon av symptomer som nevnt over. Mange slike tilstander gir overlappende vansker og ulike genetiske analyser kan avdekke hvilken genforandring det dreier seg om.

Sen psykomotorisk utvikling og sammensatte vansker bør føre til en bred utredning og genetisk kartlegging. Da gjøres ofte en kopitallsanalyse av arvematerialet. Det er en DNA-matrisebasert metode som ofte kalles «array-CGH» (array-based comparative genomic hybridization). Analysene kan detektere små delesjoner og duplikasjoner, og vil kunne påvise en 1q21.1 delesjon.

Behandling

Det finnes per i dag ingen spesifikk årsaksrettet behandling for personer som har en 1.21.1 mikrodelesjonssyndrom.

Som for andre med en kromosom- eller genforandring som gir sammensatte vansker, vil det nesten alltid være behov for oppfølging og tiltak over tid på bakgrunn av en god kartlegging. Målet er å opprettholde best mulig funksjon og oppdage endringer samt sette inn tiltak i riktig tid. Oppfølging foregår først og fremst lokalt, men alle nivåer av helsetjenesten kan være involvert.

Det er viktig å følge det ordinære oppfølgingsprogrammet for helsestasjon og skolehelsetjenesten. Særlig viktig er det at barn med funksjonsnedsettelse får undersøkt syn og hørsel slik at de har best mulige forhold for utnyttelse av ressursene sine.

I en større undersøkelse av 1q21.1 mikrodelesjonssyndrom publisert i 2016 og nyeste GeneReview-publikasjon oppdatert 2024 anbefales det at utredninger etter påvist 1q21.1 mikrodelesjonssyndrom inkluderer utredning innenfor psykiatri og nevrologi, samt utredning av evnenivå, ADHD, hørsel, epilepsi, hjerteproblemer og motoriske vansker (4, 1).

 

 

Denne artikkelen ble oppdatert 30. september 2024

 

Andre nyttige lenker og nettsteder

 

  • Orphanet
    Europeisk database med beskrivelser av sjeldne diagnoser. Publisert av en europeisk sammenslutning.
  • NORD
    Amerikansk organisasjon for sjeldne diagnoser med korte omtaler av diagnoser. Publisert av National Organization for Rare Disorders.
  • MedlinePlus
    Amerikansk nettsted med fyldig informasjon om genetikk og diagnoser. Publisert av National Library of Medicine.

 

Illustrasjon som viser mennesker med ulike vansker

Hvordan er det å leve med en sjelden diagnose?

Vi har mye nyttig informasjon på temasidene våre.
Du kan lese dem her!
.

Vil du dele dette med noen andre?