Beskrivelse av septo-optisk-dysplasi

Navnet septo-optisk dysplasi er en anatomisk beskrivelse av hva man kan se ved røntgenundersøkelse av hjernen. Noen ganger kan det også ses ved ultralyd av fosteret. Funnet i seg selv sier imidlertid ikke noe om funksjonen, men jo større forandringer man ser jo mer alvorlige symptomer kan man forvente.

Septo henspeiler på septum som betyr skillevegg. Septum pellucidum er skilleveggen mellom de væskefylte hulrom som kalles ventriklene, i den fremre delen av hjernen.

Optisk er avledet fra nervus opticus som betyr synsnerven.

Dysplasi betyr vekstforstyrrelse eller unormal utvikling. I denne sammenheng er det strukturer i hjernens midtlinje som er underutviklet. Dette kan omfatte septum pellicidum, hjernebroen (corpus callosum) som forbinder høyre og venstre del av hjernen, og hypofysen som styrer en rekke av kroppens hormoner. Synsnervene som går til hvert øye utvikles også i dette området. Underutvikling kalles også hypoplasi, derav navnet optikushypoplasi (ONH).

Når SOD foreligge sammen med mer omfattende utviklingsforstyrrelser i hjernebarken, omtales det som SOD pluss (1). Slike forandringer er omtalt under diagnosegruppen Migrasjonsforstyrrelser.

Forekomst

Septo-optisk-dysplasi (SOD) forekommer sannsynligvis sjeldnere enn hos et barn pr. 10 000 fødte. Ut ifra et register over ulike medfødte misdannelser i Europa, fant man at forekomsten var om lag 2 pr. 100 000 fødsler. Det er like fordeling av jenter og gutter som har diagnosen. Det finnes ikke noen nasjonal registrering i Norge, og Frambu kjenner til færre enn 20 pr 2020.

Årsak

SOD er medfødt og oppstår tidlig i fosterlivet under utvikling av hjernen. Oftest kan man ikke fastslå årsaken, men man antar at det er flere sammensatte årsaker. Noen av genene som styrer utvikling av synsnerven og midtlinjestrukturene i hjernen er kjente, og tre av disse genene (HESX1, OTX2 og SOX2) er assosiert med SOD. Disse tre genene spiller en viktig rolle under utviklingen av visse strukturer i fremre del av hjernen hos fosteret. Det gjelder særlig synsnerven, skilleveggen mellom ventriklene, hjernebroen (corpus callosum) og hypofysen som er kroppens overordnede senter for hormonproduksjon. Likevel er det svært sjelden man finner at mutasjoner i disse genene er årsak til SOD.

Man mener at årsaken heller kan være forhold tidlig i svangerskapet. Det kan være en virusinfeksjon, spesifikt medikamentbruk eller nedsatt blodtilførselen til viktige hjerneområder hos fosteret under utviklingen. Slike mekanismer er kjent fra andre typer medfødte misdannelser.

Arvelighet

Det er som regel kun en enkelt person i en familie som har diagnosen. Hvis man i sjeldne tilfeller finner en genetisk årsak, kan det være en risiko for gjentakelse. Da bør man henvises til genetisk veiledning for å få forklart mulige mekanismer for arvegang.

 

Diagnostikk

De kliniske kriteriene for å stille diagnosen har tradisjonelt vært at to av tre følgende kriterier er oppfylt:

  • Manglende septum pellucidum og /eller manglende corpus callosum
  • Optikushypoplasi
  • Hypofysesvikt

Diagnosen stilles på grunnlag av øyeundersøkelse, magnetrøntgen av hjerne og synsnerver samt hormonutredning. Underutviklet synsnerve kan være ensidig eller tosidig og av ulike grader.

Om lag en tredjedel har alle tre kriteriene, mens hormonmangel forekommer hos ca 60 – 80%. Alvorlig synspåvirkning er beskrevet hos ca 25 %.

Noen barn får stilt diagnosen før eller rett etter fødsel, særlig hvis barnet har andre synlig misdannelser. Hos andre kan det ta tid å få stilt diagnosen. Unormale, dansende øyebevegelser kan være det første symptomet som fører til utredning.

Symptomer og tegn

SOD kan gi et stort spekter av symptomer og har varierende alvorlighetsgrad. Hos spedbarn kan rytmiske, ufrivillige øyebevegelser (nystagmus) av ett eller begge øyne, eller skjeling være det foreldre eller helsesykepleier først legger merke til. I andre tilfeller er det utredning av nedsatt høydevekst hos et barn som også har synsvansker, som fører fram til diagnosen. Selv om SOD er medfødt tilstand, kan symptomene bli tydeligere med alder. Delvis hypofysesvikt kan utvikles gradvis og symptomene kan være diffuse. Ofte blir de ikke erkjent før man får mistanken om SOD pga øyeundersøkelse. Hypofysen styrer produksjon av ulike hormoner som bl.a. har betydning for å forhindre lavt blodsukker, for vekst, stoffskiftet, pubertetsutvikling og væskebalansen. Det finnes gode prosedyrer for å utrede hypofysesvikt, men ofte kan barnet ha hatt symptomer i lang tid før man mistenker diagnosen. Hypofysesvikt kan være livstruende hvis den ikke behandles.

I spedbarnsalderen kan SOD presentere seg slik:

Påfallende søvnighet, lavt blodsukker, gulsott, forhøyede leververdier, liten penis, testikler som ikke er på plass i pungen. Hvis et barn har noe av dette og tillegg unormale øyebevegelser, er det viktig å utrede med tanke på SOD. Andre misdannelser i midtlinjen som spalte i leppe/gane, hjertefeil eller manglende lukning av bukveggen kan forekomme samtidig.

Symptomer på hypofysesvikt etter spedbarnsalder kan være: liten høydevekst, slitenhet, håravfall, tørt hår, forstoppelse, økt svetting, lavt blodsukker, økt tørste.

Mulige følger av hypofysesvikt kan være dårlig regulering av temperatur, appetitt og søvn. Nedsatt eller manglede luktesans kan være en konsekvens av utviklingsforstyrrelse i hjernens midtlinje.

I en studie av 32 personer med SOD alder 1-21 år, fant man at 72 % av alle hormonmangler var oppdaget innen 3 års alder (2). Den eldste som fikk påvist hormonsvikt, var 12,6 år når det ble avdekket lavt stoffskifte.

Hjerneutviklingsforstyrrelser gir økt risiko for epilepsi. Man må utelukke at kramper skyldes lavt blodsukker. Trykkendringer i hjernen (hydrocephalus) forekommer.

SOD gir økt risiko for nevroutviklingsforstyrrelser som autismespektervansker. Hvordan SOD kan påvirke kognitiv funksjon og læring, er nærmere omtalt under menypunkt Pedagogiske aspekter.

Hørselen må utredes. Noen med nevroutviklingsforstyrrelser har økt sensitivitet for lyder, selv om hørselen i seg selv ikke er påvirket.

Behandling og oppfølging

Det kan være behov for oppfølging av ulike profesjoner og behandlingen må rettes mot de tilstander som vedkommende har. Det er viktig med tett helsemessig oppfølging og grundig kartlegging av funksjon. Ved forsinket utvikling er det viktig med en nevrologisk utredning og nevropsykologisk kartlegging.

Ved nedsatt syn er det viktig med tilrettelegging og veiledning av synspedagog. Ved kombinerte sansetap må det tas ekstra hensyn ved tilrettelegging. Det kan være behov for å behandle opphevet døgnrytme med melatonin. Ved unormal trøtthet bør man også vurdere om det kan ha sammenheng med hormonstatus og blodsukkernivå. Man bør vite at barnet ikke nødvendigvis får feber ved en infeksjon. Ved manglende metthetsregulering kan det være nødvendig med faste rutiner for måltider.

Hypofysesvikt behandles ved å tilføre de hormonene som mangler, og å avdekke om ny hormonmangel oppstår. Det kreves tett oppfølging for å tilpasse doser som gir god livskvalitet og de rette forutsetninger for vekst og utvikling.

I en artikkel fra 2019 foreslås følgende:

  • 0-3 års alder – vurdering av hormonstatus hver 3-4 mnd.
  • 3 år til avsluttet pubertet – halvårlig vurdering av veksten.

Barnelege med kunnskap om hypofysesvikt må vurdere nærmere hva kontrollen skal inneholde av blodprøver, sykehistorie og klinisk undersøkelse.

Lenker

Statlig spesialpedagogisk tjeneste. Statped.

Pediatriveilederen, NBF Kapittel Endokrinologi, metabolisme og genetikk.

Nasjonal veileder i endokrinologi.

Referanser

Der ikke annet er oppgitt, bygger denne teksten på følgende artikkel med referanser:

Garne E, Rissmann A, Addor MC et al. Epidemiology of septo-optic dysplaisa with focus on prevalence and maternal age – A EUROCAT study.  Eur J Med Genet 2018 Sep;61(9): 483-488. https://doi.org/10.1016/j.ejmg.2018.05.010

1. Diagnostic Imaging: Pediatric Neuroradiology E-Book. Kevine R.Moore. Elsvier Healths Sciences. 2019.

2. Wadams HD, Gupta N, Novotny P et al. Onset of pituitary hormone deficiencies in optic nerve hypoplasia: a temporal trend analysis of 32 children at Mayo Clinic. J Pediatr Endocrinol Metab 2020 Jan 28;33(1):139-145. doi: 10.1515/jpem-2019-0269.

Denne artikkelen ble faglig oppdatert i mai 2020.

Vil du dele dette med noen andre?