Beskrivelse av Maroteaux-Lamys sykdom

Beskrivelse av Maroteaux-Lamys sykdom

Maroteaux-Lamys sykdom, eller MPS VI som den også kalles, er sjelden, arvelig stoffskiftesykdom som rammer skjelett og bindevev, men også mange organsystemer i kroppen. Kognitiv utvikling er forventet å være normal. Årsaken til sykdommen er mangel på et enzym (et protein) som er nødvendig for å bryte ned komplekse sukkerproteinforbindelser. Manglende nedbrytning fører til skade og økende sykdomstegn over tid.

Maroteaux-Lamys sykdom varierer fra svært alvorlige tidlige former til mindre alvorlige former. Den hører til en stor gruppe kalt lysosomale avleiringssykdommer, undergruppe av mukopolysakkaridose (MPS-sykdom)

Forekomst

Mukopolysakkaridose type VI (MPS VI, Maroteaux-Lamys sykdom) forekommer svært sjelden. Basert på studier ser forekomsten ut til å være ca.0.23 per 100.000 levende fødte (1). I 2018 kjenner Frambu til tre personer i Norge.

Alle mukopolysakkaridosene er lysosomale avleiringssykdommer, som innebærer uønsket avleiring av nedbrytningsprodukter i cellenes nedbrytnings- og gjenbruksstasjoner, lysosomene. Hver for seg er de lysosomale avleiringssykdommene svært sjeldne, men samlet sett er de mindre sjeldne, da ca. 1 av 7000 nyfødte har en slik sykdom.

Årsak

Årsaken til MPS VI er arvelige forandringer (mutasjoner) i genet ARSB, som koder for produksjonen av enzymet N-acetylgalaktosaminsulfatase (også kalt arylsulfatase B). Dette enzymet er nødvendig for nedbrytningen av mukopolysakkaridet (glukosaminoglykanet, GAG’et) dermatansulfat inne i kroppens celler. Mangelfull enzymaktivitet fører til opphopning og avleiring av dermatansulfat i cellene. Avleiringer i cellene fører til skade på flere av kroppens vev og organer.

Arvelighet

MPS VI følger autosomal recessiv arvegang. En person har normalt to av hvert gen; ett fra mor og ett fra far. Ved autosomal recessiv (vikende) arvegang vil en person med en sykdomsgivende genetisk forandring (mutasjon) i ett av de to genene ikke bli syk. Bare personer som har mutasjon både i genet fra mor og i genet fra far får sykdommen. Foreldrene er vanligvis friske arvebærere av ett gen med mutasjon og ett gen uten mutasjon. Dette innebærer at det for hvert av søsknene til et barn med MPS VI i utgangspunktet er 25 % sannsynlighet for å få sykdommen.

Sykehuslegen eller fastlegen bør tilby foreldrene til barn med MPS VI henvisning til genetisk veiledning ved en avdeling for medisinsk genetikk.

Symptomer, komplikasjoner og forløp

Noen regner mild og alvorlig sykdom som to ulike former for MPS VI, men alle tilfellene har samme sykdomsårsak og representerer sannsynligvis de to ytterpunktene av et spekter som omfatter aller grader av sykdommen.

Skjelettforandringene ved MPS VI gir ytre kjennetegn som likner de ved andre mukopolysakkaridoser, men som er mindre uttalt.

Noen med sykdommen har hatt endret form på brystkassen og stort hode allerede ved fødselen (1).

Stivhet i albueledd, hofteledd og knær utvikler seg vanligvis i løpet av de første leveårene.

Relativt kort overkropp med utvikling av ryggskjevhet i form av en knekk i nedre del av ryggen (torakolumbal gibbus, 2). Hofteproblemer er vanlig (2).

Barnets høydevekst er gjerne normal de første leveårene, men stagnerer ofte etter 6-8-årsalderen og resulterer i kortvoksthet (ofte 110-140 cm)

Virvlene i ryggraden kan ha ulike typer deformiteter. Dersom feilstillingene fører til trykk (kompresjon) av ryggmargen eller nerver, kan det være behov for kirurgiske inngrep. Det kan oppstå en økt bevegelighet mellom de to øverste nakkehvirvlene som bør utredes (3).

Syn og hørsel påvirkes. Mange utvikler forandringer i hornhinnen i øyet. Forhøyet trykk og forandringer i netthinnen forekommer. Nedsatt hørsel er vanlig. Skjelettforandringene ved MPS IV fører til anatomiske endringer i brystkasse, hals og nakke som samlet gjør at mindre mengde luft ventileres Lungefunksjon kan påvirkes med økt infeksjonstendens og med pusteproblemer om natten (4). Sykdommen kan påvirke hjertemuskelen med avleiringer på hjerteklaffene og i kransrateriene rundt hjertet (5). Kronisk diaré kan utgjøre et problem.

Den gjennomsnittlige levealderen ved MPS VI er redusert, men avhenger av sykdomsuttrykket og behandlingen.

Diagnostikk

Klinisk undersøkelse, røntgenundersøkelse og sykdomshistorikk kan gi sterk mistanke om en mukopolysakkaridose. Bekreftelse av diagnosen MPS VI skjer, på samme måte som andre mukopolysakkaridoser, ved påvisning av glukosaminoglykaner (GAG) i urin. Bestemmelse av enzymaktivitet i celler fra blodprøve eller oppdyrkede celler (fibroblaster) fra hudprøve vil ofte gi svaret.

Ved mistanke om en sjelden genetisk fremadskridende sykdom er det nå blitt mer vanlig å gå rett på genetisk undersøkelse for å stille diagnosen. Genetikere kan hjelpe til med å velge rett fremgangsmåte, det kan være genpanel, exomsekvensering eller testing av enkeltgen. Den enkelte mutasjon kan ikke forutsi sykdomsuttrykket eller -forløpet.

Prenatal diagnostikk (diagnostikk før fødselen) kan utføres ved fostervannsprøve, morkakeprøve eller genetisk preimplantasjonsdiagnostikk (PGD). PGD er bare mulig dersom familiens mutasjoner er identifisert. Par som vurderer genetisk prenatal diagnostikk bør henvises til genetisk veiledning ved en avdeling for medisinsk genetikk før graviditeten er et faktum. Ved ønske om PGD er dette en forutsetning, siden denne metoden innebærer prøverørsbefruktning.

Medisinsk oppfølging og behandling

Årsaksrettet behandling i form av Enzymerstatningsterapi (ERT) er tilgjengelig ved MPS VI ERT er en måte å tilføre cellene manglende aktivt enzym, i dette tilfellet Galsulfase (Naglazyme®), som   er godkjent for bruk ved MPSIVA. Utredning og oppstart skjer på universitetssykehus. Enzymet tilføres intravenøst hver uke eller annenhver uke. Benmargstransplantasjon ble forsøkt tidligere i begrenset omfang (3).

I tillegg til spesifikt rettet sykdomsbehandling kreves det en bredt sammensatt og koordinert oppfølging og behandling av følgetilstander gjennom hele livsløpet. Det finnes internasjonale rettningslinjer for oppfølging ved MPS VI (1).

Hvor ofte barn og ungdom under 18 år bør følges opp, avhenger av alvorlighetsgrad av symptomer og komplikasjoner. I barnehabiliteringstjenesten hvor barna følges, tilstrebes det at konsultasjonene skal være tverrfaglige med barnenevrolog tilstede sammen med fysioterapeut, sosionom og eventuelt klinisk ernæringsfysiolog og spesialpedagog. Barnenevrolog koordinerer den medisinske oppfølgingen på sykehus og henviser til nevrokirurg, ortoped, øyelege, øre-/nese-/halslege, lungelege, kardiolog og ortoped ved behov. Det er også ønskelig at fastlegen involveres og deltar aktivt i oppfølgingen etter behov. Det er viktig at samarbeidet mellom foresatte, personen selv og tjenesteapparatet på ulike nivåer fungerer effektivt. Både barn og voksne med Maroteaux-Lamys sykdom bør ha ansvarsgruppe og individuell plan.

Når det gjelder voksne personer over 18 år, har fastlegen ansvar for å koordinere oppfølgingen og henvise til ulike spesialister ved behov (nevrolog, øre-/nese-/ halslege, hjertespesialist, øyelege, ortoped).

Behandlingen er ellers rettet mot de enkelte manifestasjoner av sykdommen. Kirurgisk behandling kan bli aktuelt dersom sykdomsforandringer gir press på ryggmargen. Smerter ved leddstivhet , krummet ryggrad og hofteleddsdysplasi kan avhjelpes med medisiner eller operasjon.

Oppfølging av syn, hørsel og hjertets og lungenes funksjon, samt forebygging av hydrocephalus (vannhode) og kompresjon av ryggmargen, er viktig ved mukopolysakkaridoser generelt.

Hjertet bør undersøkes og følges opp av hjertespesialist. Hjertesvikt behandles med medikamenter. Kirurgisk utskiftning av hjerteklaffer har vært vellykket ved MPS VI (5).

Hørselstap kan i noen grad forebygges ved kontroller og behandling hos øre-nese-halslege.

Anestesi
Mange personer med Maroteaux-Lamys sykdom har en eller annen gang i løpet av livet behov for kirurgiske inngrep som krever anestesi. Det er viktig at anestesilegen har erfaring med denne type sykdommer. Derfor bør inngrep gjøres på en avdeling med erfaring med personer med mukopolisakkaridose-sykdommer. Stiv og instabil nakke, avvikende forhold i kjeveledd og vansker med å åpne munnen, trange forhold i nese, forstørrende polypper og mandler, innsnevring av luftrøret og andre avvikende forhold kan gjøre anestesi meget komplisert (6). Hjertefunksjonsundersøkelse hører med. Alder og grad av pustevansker om natten kan være viktige indikasjoner på hvor risikofylt det kan være å gi anestesi

Frambu anbefaler å lese oppdatert informasjon om diagnosen MPS VI på nettstedet Orphanet. For å få kunnskap om pågående studier se nettstedet ClinicalTrials.

Den engelske MPS-foreningen har også nyttig informasjon om sykdommen.

Referanser

  1. Giugliani R, Federhen A, Rojas MV, Vieira T, Artigalas O, Pinto LL, et al. Mucopolysaccharidosis I, II, and VI: Brief review and guidelines for treatment. Genetics and molecular biology. 2010;33(4):589-604.
  2. Bulut E, Pektas E, Sivri HS, Bilginer B, Umaroglu MM, Ozgen B. Evaluation of spinal involvement in children with mucopolysaccharidosis VI: the role of MRI. The British journal of radiology. 2018;91(1085):20170744.
  3. Vairo F, Federhen A, Baldo G, Riegel M, Burin M, Leistner-Segal S, et al. Diagnostic and treatment strategies in mucopolysaccharidosis VI. Appl Clin Genet. 2015;8:245-55.
  4. Rapoport DM, Mitchell JJ. Pathophysiology, evaluation, and management of sleep disorders in the mucopolysaccharidoses. Molecular genetics and metabolism. 2017;122s:49-54.
  5. Braunlin EA, Harmatz PR, Scarpa M, Furlanetto B, Kampmann C, Loehr JP, et al. Cardiac disease in patients with mucopolysaccharidosis: presentation, diagnosis and management. Journal of inherited metabolic disease. 2011;34(6):1183-97.
  6. Hack HA, Walker R, Gardiner P. Anaesthetic implications of the changing management of patients with mucopolysaccharidosis. Anaesthesia and intensive care. 2016;44(6):660-8.

 

Denne artikkelen ble faglig oppdatert i november 2018

.

Vil du dele dette med noen andre?