Beskrivelse av Kabuki syndrom

Kabuki syndrom er et sjeldent genetisk syndrom som kjennetegnes av særegent utseende og ansiktstrekk, slapphet i muskulatur forsinket utvikling og vansker med kognisjon og læring.

Forekomst

Forekomsten er beregnet til 1 per 32000 – 1 per 86.000 i befolkningen (1). Dette tilsvarer ca 1-2 tilfeller i Norge per år. Det sees ingen kjønnsforskjell. På Frambu kjenner vi til ca 30 personer med diagnosen per oktober 2024.

Årsak

Kabuki syndrom skyldes genforandring (mutasjon) i ett av to gener. Den vanligste genforandringen (75%) sitter i genet KMT2D på kromosom 12 (12q13.12). Hos et fåtall (5%) finnes i et annet gen kalt KDM6A på X-kromosomet (Xp11.23) (2).

For noen kan ukjente genforandringer i andre gener også være årsak til syndromet, ettersom det fortsatt er ca 20 % av tilfellene hvor man ikke finner mutasjon i de to kjente genene (2).

KMT2D-genet koder for et protein som har betydning for regulering av genuttrykk og utviklingsprosesser (3). Genet KDM6A er involvert i histonmetylering, en prosess som også er med på å regulere genuttrykk og aktivering/inaktivering av gener (4).

Arv

De fleste tilfellene av Kabuki syndrom skyldes antakelig de novo (nyoppståtte) genforandringer, selv om andelen ikke er tallfestet.

Genforandringen i KMT2D følger autsosomal dominant arvegang. Det vil si at det er 50% risiko for at barn av en person med denne genforandringen arver Kabuki syndrom.

Genforandringen i KDM6A sitter på X kromosomet og følger derfor X-bundet arvegang. Både gutter og jenter med genforandring i KDM6A kan få symptomer, men gutter får som regel mer uttalte symptomer og vansker, fordi de kun har ett X-kromosom og dermed ikke en «frisk» utgave av genet slik som jentene, som har to X-kromosomer.

Les mer om mekanismer for arvegang her.

Diagnostikk

Internasjonal konsensus om kliniske diagnosekriterier ble publisert i 2019 (5). Der fastslås det at sikker diagnose kan stilles dersom følgende foreligger:

• Slapphet i muskulatur til stede fra nyfødtalder (infantil hypotoni)
• Forsinket utvikling og/eller psykisk utviklingshemming
• En eller begge av følgende
  • Sykdomsgivende eller sannsynlig sykdomsgivende genforandring i KMT2D eller KMD6A genet
  • Typiske utseendemessige trekk*

* De typiske utseendemessige trekkene skal inkludere

1. Lange øyespalter (>2SD over gjennomsnitt for alder) OG
2. Eversjon av laterale 1/3 av nedre øyelokk (ytterste del av nedre øyelokk mangler kontakt med selve øyet)
3. To eller flere av følgende trekk:
   • Buede brede øyebryn med sparsom behåring ytterst
   • Kort kolumella med flat nesetipp
   • Store, utstående ører, noen ganger med en anatomisk forandring i ørebrusken som på engelsk kalles «cupped ears» – koppformede ører.
   • Føtale fingertupper (et særlig utseende på ytterste del av fingrene der fingertuppen/pulpa har en særegen «pute»form, som er vanlig i fosterlivet).

Påvisning av en av de kjente genforandringene bekrefter diagnosen, men fravær av dem utelukker ikke diagnosen. Og følger man kriteriene kan man stille sikker diagnose også uten genetiske funn.

Symptomer, forløp og komplikasjoner

Kabuki syndrom er en multisystemisk tistand som har et vidt og variert klinisk bilde. Symptomene vil variere fra person til person og det er store variasjoner innen diagnosen (variabel ekspressivitet) (6).

Det mest slående og som oftest fører til mistanke om diagnosen er utseendet som er bakgrunnen for navnet på tilstanden. De diagnosespesifikke trekkene kan minne om ansiktstrekkene hos sminkede skuespillere i den tradisjonelle japanske teaterformen kabuki. Personer med den vanligste genforandringen har oftere, og i mer uttalt grad, de utseendemessige kjennetegnene (7).

De typiske trekkene er buede, brede øyebryn, hvor det ytterste av øyebrynet er mindre tett. Andre trekk kan være hengende øyelokk (ptose), nedoverpekende nesetipp, store og litt utstående ører (koppformede). En del har også leppe-/ganespalte eller høybuet gane og tannavvik.

De fleste med Kabuki har en normal vekst og lengde ved fødsel. Veksten vil imidlertid hemmes det første leveåret, og når barnet er utvokst har de fleste en sluttlengde som er noe under gjennomsnittet.

Fra fødsel av har mange vansker med suge-/svelge- og spisefunksjon, samt refluks (maten kommer opp igjen). Både leppe/ganespalte og nedsatt munnmotorikk kan medvirke til disse utfordringene.

Det er varierende grader av skjelettavvik. Leppe –ganespalte er beskrevet hos ca. en tredjedel og tre fjerdedeler kan ha en høy gane. Tennene kan være små med stor avstand. Andre skjelettforandringer kan være skjevhet i ryggraden (skoliose), deformiteter i ryggvirvler og kort lillefinger.

Mange har nedsatt muskelspenst (hypotoni) og hypermobile ledd. Dette kan igjen føre til nedsatt leddstabilitet og noen kan være mer utsatt for å få ledd ut av stilling (luksasjoner).

Hjertefeil forekommer hos nesten halvparten, det hyppigste er trangt parti i aorta. Unormalt tidlig brystutvikling er ikke uvanlig, men dette kan gå tilbake av seg selv.

Gjentatte mellomørebetennelser kan være et problem, muligens som følge av anatomiske avvik i indre øre. Redusert hørsel er vanlig. Ulike former for synsvansker er også beskrevet.

Munnmotorikken kan være redusert og medføre utydelig tale. Sikling forekommer grunnet den lave muskelspenningen. Tenner kan komme senere enn vanlig.

Mer enn halvparten kan ha nedsatt immunforsvar, ørebetennelser, lungebetennelser og øvre luftveisinfeksjoner er derfor ikke uvanlig.

Den kognitive utviklingen beskrives hos de fleste som mild til moderat grad av utviklingshemning. Alvorlig grad av utviklingshemningen beskrives hos noen få. Det beskrives også utvikling innen normalområde hos et fåtall. Ved den X-bundne genforandringen beskrives det at gutter ofte får mer uttalte symptomer enn jenter, det gjelder også graden av utviklingshemming.

Behandling og tiltak

Det finnes pr i dag ingen årsaksrettet behandling for diagnosen, men de forskjellige symptomene kan behandles på ulike måter. De fleste vil ha behov for medisinsk oppfølging utfra sine symptomer. Andre fagpersoner som det vil være behov for er klinisk ernæringsfysiolog, fysioterapeut, ergoterapeut, spesialpedagog og logoped.

Behandlingen og tiltakene vil rette seg mot de symptomer personene har, og vil variere fra person til person.

En del av de medisinske utfordringene knyttet til tilstanden kan kreve regelmessige kontroller og medisiner. Medfødte hjertefeil kan kreve korrigerende operasjon. Det finnes egne anbefalinger for anestesi ved Kabuki syndrom (8).

Det er viktig med god tannhygiene for å forebygge hull i tennene. Følge opp feilstillinger, manglende tennene og bittproblematikk. Nasjonalt kompetansesenter for oral helse har kompetanse på særlige utfordringer knyttet til munnhelse ved mange sjeldne tilstander. Kabuki syndrom står på SMT-listen, under A-listen, over sjeldne tilstander som gir rett til stønad ved nødvendig tannbehandling (9).

De fleste med Kabuki syndrom har varierende grad av utviklingshemning og vil trenge spesielt tilrettelagte spesialpedagogiske tiltak. De har forsinket språk-/taleutvikling i varierende grad, og vil ha behov for alternativ supplerende kommunikasjon (ASK) i form av tegn til tale, norsk med tegnstøtte eller andre former for ASK.

Les mer om ASK på våre temasider.

Denne artikkelen ble faglig oppdatert 2. oktober 2024

Vil du dele dette med noen andre?