Beskrivelse av mukolipidose type III

Mukolipidose type III er en sjelden metabolsk sykdom som rammer flere organsystemer og kan gi mange ulike symptomer. Hovedsakelig rammes skjelett, ledd og bindevev, noen kan ha hjerte- og lungesymptomer.

Mukolipidose type III er en av flere mukolipidoser. Disse tilhører en gruppe sykdommer som kalles lysosomale avleiringssykdommer. Hver for seg er de lysosomale avleiringssykdommene svært sjeldne, men som gruppe er de mindre sjeldne, da ca. 1 av 7000 nyfødte har en slik sykdom.

Lysosomale avleiringssykdommer fører til uønsket avleiring av nedbrytningsprodukter i cellenes nedbrytnings- og gjenbruksstasjoner, lysosomene. Ved Mukolipidose III hoper det seg opp spesielle sukker- og fettstoffer som ikke blir brutt ned som de skal. Dette skyldes mangel på et spesifikt enzym som kroppen trenger. Opphoping av disse stoffene fører til skade i cellene, noe som igjen gir symptomer i ulik grad.

Forekomst

Mukolipidose type III er en svært sjelden tilstand.  Samlet forekomst av ML II og ML III anslås å være 2,5-10 per 1.000.000 fødte på verdensbasis (1). Det vil si at det kan gå mange år mellom hver gang det blir født et barn med denne diagnosen i Norge.

Årsak

Mukolipidose (ML) III finnes i to hovedformer. MLIII alpha/beta skyldes genforandringer i genet GNPTAB og den mildere formen MLIII gamma skyldes genforandringer i genet GNPTG.

Disse genene (GNPTAB og GNPTG) koder for ulike bestanddeler av enzymet N-acetylglucosamin-1-fosfotransferase (GNPTA). Begge genforandringene fører dermed til at enzymet ikke produseres som det skal, og at det blir for lite av det i kroppen.

GNPTA-enzymets oppgave er å sørge for at andre spesifikke enzymer kommer frem til lysosomene for å bryte ned sammensatte molekyler til enkle bestanddeler som kroppen kan bruke. Når det ikke er nok enzym eller det ikke virker, brytes ikke fett- og sukkerstoffer ned som de skal, og hoper seg opp.

Ved mukolipidose type III er det manglende produksjon av enzymet, men fremdeles noe igjen. Til sammenlikning mangler GNTPA-enzymet helt ved mukolipidose type II. Type III er derfor en mildere form enn type II.

Arvelighet

Mukolipidose type III arves autosomalt recessivt (vikende arv). Det vil si at begge foreldrene må være bærere av genforandringen og at barnet må arve den fra begge foreldre for å utvikle sykdommen. Det betyr at i ethvert svangerskap der begge foreldre er bærere vil det være:

  • 25 % risiko for at barnet skal få sykdommen
  • 50 % risiko for at barnet blir frisk bærer av sykdomsanlegget uten å få sykdommen selv
  • 25 % sjanse for at barnet er friskt uten å være bærer.

Genetisk veiledning anbefales. Fastlegen kan henvise til dette. Fosterdiagnostikk er også mulig.

Symptomer og forløp

ML III er en sjelden, sakte fremadskridende sykdom, det vil si at symptomene vil tilta med alder. Graden av enzymmangel avgjør hvor tidlig symptomene oppstår og hvor alvorlige de er. ML III gamma gir som regel mildere symptomer enn ML III alpha/beta.

Ved ML III alpha/beta ser man ofte de første tegnene i 3 årsalder, i form av forsinket lengdevekst, stivhet og smerter i ledd (skuldre, hofter, fingre). En del utvikler gradvis litt grovere ansiktstrekk. Slutthøyden blir ofte lavere enn forventet. Det er økt risiko for hjerte- og lungesykdom (blant annet stive hjerteklaffer). Dette utvikles ofte i sen barnealder.

ML III gamma gir også symptomer fra tidlig barnealder. Tilstanden gir hovedsakelig symptomer fra ledd og skjelett (smerter og stivhet). Man ser av og til antydning til grovere ansiktstrekk som ved ML III alpha/beta, men sjelden påvirkning av hjerte og lunger.

Andre organsystemer kan være rammet i varierende grad ved mukolipidose type III:

  • Kognitiv funksjon er som regel ikke påvirket, men kan være lett nedsatt hos noen.

Øynenes hornhinner kan bli uklare ettersom sykdommen utvikler seg, men synsevnen er sjeldent påvirket.

  • Hos noen (ikke alle) ser man økt hyppighet av både øvre og nedre luftveisinfeksjoner, inkludert mellomørebetennelser som av og til kan være årsak til hørselsnedsettelse. Lungebetennelser er en vanlig komplikasjon.
  • Ved redusert hørsel bør man avklare eventuell påvirkning av hørselsnerven, selv om infeksjon er den vanligste årsaken
  • Lungevevet kan bli fortykket og uelastisk (restriktiv lungesykdom). Ved lungepåvirkning kan noen utvikle hes stemme med tiden
  • Tannkjøtt kan være noe fortykket, men påvirker sjelden tannframbrudd slik som ved for eksempel ML II. Det samme gjelder huden – fortykkelse kan forekomme i mild grad, men er mer uttalt ved andre former for mukolipidose. Emaljen kan være tynn og tennene kan ha litt økt avstand (2). Omhyggelig tannhygiene og oppfølging ved tannlege er dermed ekstra viktig. Nasjonalt kompetansesenter for oral helse ved sjeldne diagnoser kan gi mer informasjon.

Sykdommen påvirker skjelettet i ulik grad. Det kan være stor variasjon, selv mellom søsken. Stive, og til dels smertefulle ledd er ofte et tidlig symptom, og både større og mindre ledd kan angripes. Dette kan påvirke aktiviteter og begrense selvhjulpenhet. Skjelettsmerter skyldes ofte benskjørhet (osteoporose). Vekstforstyrrelse i knoklene (dysostosis multiplex) kan sees på røntgen og er av og til opphav til den første mistanken om sykdommen. Skjelettforandring i hofteleddet kan gi økende hofteleddsproblemer i barnealder. Da kan hofteoperasjon bli nødvendig. Hendene kan være korte og brede, med tendens til stive fingre. Trange forhold for nerver ut til hender og føtter er også beskrevet (3). Trange forhold i nakken kan gi redusert stabilitet i de to øverste nakkeleddene.

De fleste lever til voksen alder. Fordi sykdommen kun har vært beskrevet i 40 år, er det vanskelig å si noe sikkert om forventet livslengde. Problemer med hjerte og lunger kan imidlertid være livsbegrensende for personer med ML III alpha/beta (4).

Diagnostisering

Diagnosen stilles ofte på grunn av klinisk mistanke eller avvikende røntgen av skjelettet. Mistanken kan bekreftes ved å måle den spesifikke enzymaktiviteten i hvite blodlegemer eller i en hudbiopsi. Lav enzymaktivitet gir diagnosen. Diagnosen kan også stilles ved påvisning av genforandringen med en gentest.

Behandling og oppfølging

I dag finnes det ingen helbredende behandling for mukolipidose type III. Behandling vil derfor fokusere på å håndtere de symptomene som oppstår. Avhengig av alvorlighetsgrad, vil personer med ML III trenge oppfølging fra flere spesialister. Ofte bidrar habiliteringstjenesten til å samle og koordinere oppfølgingen. Det er særlig behov for oppfølging av skjelett og ledd. Bruk av bisfosfonat i behandlingen av skjørt og smertefullt skjelett er har hatt effekt hos noen (4). Av og til er hofteoperasjon nødvendig. Ortoped, fysioterapeut og ergoterapeut er naturlige samarbeidspartnere. Ustabil nakke og trange forhold i munnhule og luftveier kan medføre ekstra tilrettelegging ved anestesi og narkose(5).

I småbarnsalder anbefales en generell helsekontroll to ganger i året. Etter seksårsalder kan man gå over til årlig oppfølging, så lenge ikke skjelettsmerter, forflyttningsvansker eller hjerte-/lungesykdom tilsier hyppigere kontroller.

.

Referanser

  1. GeneReviews beskrivelse av mucolipidose III gamma
  2. Den britiske MPS-foreningens omtale av MPS III
  3. Haddad FS, Hill RA, Vellodi A. Orthopaedic manifestations of mucolipidosis III: an illustrative case. Journal of pediatric orthopedics Part B. 2000;9(1):58-61.
  4. GeneReviews beskrivelse av GNPTAB-relaterte tilstander
  5. Walker R, Belani KG, Braunlin EA, Bruce IA, Hack H, Harmatz PR, et al. Anaesthesia and airway management in mucopolysaccharidosis. Journal of inherited metabolic disease. 2013;36(2):211-9.

.
Denne artikkelen ble faglig oppdatert 7. mars 2023

.

Vil du dele dette med noen andre?