Medisinsk beskrivelse av Cornelia de Langes syndrom

Cornelia de Lange syndrom (CdLS) er en sjelden, medfødt tilstand som påvirker flere organsystemer og viser seg gjennom et bredt spekter av fysiske, kognitive og medisinske utfordringer.

 

Forekomst

Cornelia de Langes syndrom har en anslagsvis forekomst på 1 per 10 000 og 1 per 50 000 nyfødte, men det er variasjon i tallene mellom studier (1, 2, 3). Tilstanden rammer jenter og gutter i like stor grad. I litteraturen beskrives også mer atypiske, ikke-klassiske former som ofte registreres som sporadiske tilfeller.

Årsak

Cornelia de Langes syndrom skyldes genforandringer som påvirker normal celledeling, stabilitet i arvematerialet og regulering av genuttrykk. Genforandring i flere ulike gener kan gi syndromet, og det er per i dag identifisert sju sykdoms­assosierte gener, hvor NIPBL på kromosom 5 er hyppigste årsak (4):

 

Arvelighet

Cornelia de Lange syndrom arves som regel ikke (5,6). De fleste tilfellene er en nyoppstått (de novo) genforandring hos barnet. Tilstanden har et autosomalt dominant eller X-bundet dominant arvemønster, avhengig av hvilket gen som er påvirket. Dette betyr at en person med CdLS i teorien kan føre tilstanden videre med 50 % risiko ved hver graviditet, men dette er ikke vanlig.

Kjønnscellemosaikk hos en av foreldrene kan i noen tilfeller gi en litt økt gjentakelsesrisiko, selv når foreldrene er klinisk friske. Genetisk veiledning anbefales. Les mer om genetikk og arvegang på Frambus temasider.

Symptomer, komplikasjoner og forløp

Cornelia de Lange syndrom (CdLS) er en medfødt tilstand med stor variasjon i symptomer (7). Mange trekk er til stede allerede i fosterlivet. Langsom vekst er karakteristisk og vedvarer gjennom hele livet (8, 9), og høyde ligger ofte under 5‑percentilen. Spisevansker og gastroøsofageal refluks (GØR) kan ytterligere redusere tilvekst.

Barn og voksne har ofte et typisk ansiktspreg med markerte eller sammenvokste øyenbryn, lange øyevipper, kort og lett oppadvendt nese samt små og glisne tenner. Hodet kan være noe mindre enn forventet, og økt kroppshår er vanlig. Armer og hender kan være normale, men enkelte har korte fingre og et mindretall mer uttalte reduksjonsdefekter.

Det er betydelig variasjon i utviklingsnivå. Over 95 % med klassisk CdLS har kognitiv funksjonsnedsettelse, oftest moderat til alvorlig, mens atypiske og mosaikkformer kan gi alt fra lette lærevansker til mer omfattende utviklingshemming. Autistiske trekk, utfordrende atferd og selvskadende atferd forekommer (10).

Tilstanden kan påvirke flere organsystemer (11, 12). Hjertefeil, særlig hull i hjerteskilleveggen, er relativt vanlig. Mage‑ og tarmplager som refluks, spisevansker og forstoppelse forekommer hyppig. Hørselstap, nærsynthet og andre synsproblemer er vanlige. Hos gutter ses ofte kryptorkisme (ikke nedvandret testikkel) eller lite utviklede ytre kjønnsorganer.

Omtrent 25 % utvikler epilepsi, vanligst partielle anfall med debut før to års alder (7). Standard epilepsibehandling er som regel effektiv, og mange kan senere seponere medisiner.

En del personer har redusert antistoffproduksjon og økt infeksjonstendens, mens hyppige infeksjoner også kan skyldes anatomiske eller fysiologiske forhold. Immunologisk utredning kan være aktuelt ved mistanke om immunsvikt (7).

Tenner og munnhelse

Over 90 % har påvirket tannhelse (7). Tennene kan være små, underutviklede eller færre enn forventet, og trang kjeve gir ofte avvikende tannstilling. Det er vanlig med forsinket frembrudd av permanente tenner. Risikoen for caries er økt, blant annet på grunn av GØR, tannkjøttlidelser og bruksisme (å skjære tenner).

Mage og tarm

Tre av fire personer med CdLS har GØR (gastroøsofageal refluks), som kan føre til øsofagitt og aspirasjonspneumoni (7). Tidlig og riktig behandling kan forebygge slike komplikasjoner, og noen trenger ernæringssonde. Ifølge GeneReviews kan også pylorusstenose, feilrotasjon av tarmen (ca. 2 %) og medfødt hiatushernie (mellomgulvsbrokk) forekomme. Pylorusstenose betyr at at utløpet fra magesekken til tarmen er for trang og anses som den vanligste årsaken til vedvarende oppkast i spebarnsperioden.

Kognitiv funksjon

De fleste med CdLS har forsinket kognitiv utvikling (7). Graden av utviklingshemming er mest uttalt ved klassisk CdLS og har en større variasjon ved atypisk CdLS og mosaikkformer.

Det ekspressive språket er ofte mer påvirket enn språkforståelsen, og mange forstår derfor mer enn de klarer å uttrykke. Tidlig og godt tilpasset alternativ og supplerende kommunikasjon kan være svært effektivt og bedre livskvaliteten betydelig. Atferdsutfordringer skyldes ofte frustrasjon knyttet til begrenset mulighet til å uttrykke behov.

Pubertet

Ved Cornelia de Langes syndrom kommer pubertet til vanlig tid eller litt forsinket. 3/4 kvinner med syndromet har regelmessig menstruasjon. Puberteten kan i varierende grad ha innvirkning på humør, irritabilitet og smerter. Det vil ofte være vanskelig for personer med CdLs å forstå det som skjer i kroppen i puberteten og gi uttrykk for eventuelle smerter og/eller frustrasjoner (13).

Voksne og eldre

Det er til nå lite tilgjengelig litteratur om medisinske problemstillinger hos voksne og eldre med CdLs. En studie beskriver 49 unge voksne, fra 11 til 50 år (14). Resultater herfra viste at kortvoksthet vedvarer i voksen alder. Selv om de fleste forble tynne, viste flere voksne en tendens til overvekt.

Gastroøsofageal refluks vedvarer også, og for noen kan dette forverres med årene. Nedsatt bentetthet (osteoporose) forekommer. Flere voksne og eldre i studien var plaget av kronisk bihulebetennelse (sinusitt). Øyelokkhårssbetennelse (blefaritt) synes å bedre seg med årene. Forskjellig benlengde ble funnet hos 1/4 av personene i studien, og flere hadde skjev rygg (skoliose).

Mange i studien fikk tidlig grått hår og de typiske ansiktstrekkene hadde tendens til å forsterke seg. Mange hadde også forstyrret søvn og høy smerteterskel. Adferdsproblemene varer for en stor del inn i voksen alder.

Diagnostikk

Diagnosen mistenkes ofte på grunn av typiske kliniske trekk og kan stilles etter klassiske kriterier. Hos personer med disse trekkene bekreftes en genetisk diagnose i omtrent 70 % av tilfellene (Orphanet). Somatisk mosaikk forekommer hos rundt 15 % og kan forklare negative genetiske tester. I slike tilfeller kan supplerende analyser av spytt, munnslimhinne‑swabs eller annet vev øke deteksjonen av mosaikk‑varianter.

I 2018 ble det utarbeidet en konsensus (faglig enighet) for kliniske kriterier ved Cornelia de Lange syndrom. (15).

 

Prenatal diagnostikk er mulig. Hovedindikasjonene er et tidligere barn med CdLS, et nytt svangerskap i en familie med kjent sykdomsgivende variant i et CdLS‑gen, eller – oftest – funn ved prenatal ultralyd som gir mistanke om CdLS hos en familie uten kjent risiko.

Behandling og oppfølging

Når diagnosen CdLS er stilt, anbefales en medisinsk evaluering for å kartlegge behov for behandling og oppfølging.

Det finnes ingen behandling som kan kurere eller stoppe utviklingen av Cornelia de Langes syndrom. Personer med CdLS har imidlertid ofte flere medisinske utfordringer enn andre med utviklingshemming og trenger derfor tett medisinsk oppfølging.

På grunn av kognitive og språklige begrensninger har personer med CdLS ofte vansker med å uttrykke smerte og ubehag. Dette krever særlig oppmerksomhet fra helsepersonell, tjenesteytere og pårørende, som må være godt orientert om de medisinske utfordringene knyttet til diagnosen.

Internasjonale retningslinjer for medisinsk oppfølging av CdLS er utarbeidet av Antonie Kline (CdLS Foundation USA). I norsk sammenheng beskriver NAKU utfordringer ved helseoppfølging av personer med utviklingshemming og foreslår tiltak som også er relevante for personer med CdLS.

På grunn av de mange medisinske utfordringene ved CdLS har den amerikanske interesseorganisasjonen utviklet et Medical Alert‑kort med essensielle medisinske opplysninger. Et slikt kort kan være nyttig ved akutte situasjoner og når andre enn foresatte følger personen til lege.

 

Oppfølging og behandling av følgetilstander

Nedenfor skisseres kort oppfølging og behandling av ulike følgetilstander ved CdLs (7, 15):

Ernæring
Ved ernæringsvansker bør fastlege eller helsestasjon kontaktes, og fastlegen kan ved behov henvise til klinisk ernæringsfysiolog eller spiseteam ved barneavdeling. Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, enhet munnhelse og Habiliteringstjeneste for barn med spise‑ og ernæringsvansker tar også imot henvisninger nasjonalt. Mistanke om gastroøsofageal refluks bør utredes raskt, vanligvis med 24‑timers pH‑måling. Refluks kan behandles effektivt med syrepumpehemmere, og ved mellomgulvsbrokk eller glidebrokk kan kirurgi (Nissen‑plastikk) være aktuelt.

Tannhelse
Munnmotorisk trening og forebyggende tannpleie er aktuelt for mange med CdLS, og det er viktig med jevnlig oppfølging hos tannlege, fysioterapeut og/eller logoped. Ved behov kan også henvisning til Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, enhet munnhelse, være hensiktsmessig.

Muskel/skjelett
Oppfølging fra fysioterapeut fra spedbarnsalder kan være nødvendig på grunn av hypotoni og andre fysiske utfordringer, samt for å stimulere motorisk utvikling. Mer informasjon om fysisk ivaretakelse finnes under menypunktet om fysioterapi.

Ved skjev rygg (skoliose) eller skjelettmisdannelser kan utredning og oppfølging hos ortoped eller ortopediingeniør være aktuelt.

Indre organer
Organspesifikke symptomer og misdannelser, for eksempel i hjerte eller nyrer, krever som regel vurdering og oppfølging hos sykehusspesialist. Ultralyd av både hjerte og nyrer bør gjennomføres ved diagnosetidspunktet.

Syn/hørsel
Ved synsvansker eller skjeling bør personen vurderes av øyelege og eventuelt synspedagog, og både syn og hørsel bør undersøkes når diagnosen er stilt. Ved mistanke om hørselstap kan utredning hos ØNH‑lege, medisinsk poliklinikk og/eller audiopedagog være nødvendig. Hyppige øvre luftveisinfeksjoner og væske i mellomøret gjør regelmessig hørselkontroll viktig, og behov for dren bør vurderes.

For barn i barnehage‑ eller skolealder med syns‑ eller hørselstap har kommunen ansvar for et likeverdig opplæringstilbud. Dersom lokal kompetanse ikke er tilstrekkelig, kan Statped bistå med syns‑ og hørselsfaglig støtte.

Atferd
Systematisk observasjon er viktig for å forstå når og i hvilke situasjoner utfordrende atferd oppstår. God kartlegging krever samarbeid mellom foresatte og øvrige omsorgspersoner. Medisinske årsaker som øreverk, tannpine, forstoppelse eller refluks kan ofte ligge bak atferdsendringer, og personer med CdLS kan ha vansker med å uttrykke smerte. Uforklarte atferdsendringer bør derfor vurderes av fastlegen. Ved behov kan også PPT, habiliteringstjenesten eller spesialisthelsetjenesten involveres.

Beredskapsplan

Det kan være hensiktsmessig å utarbeide en enkel beredskaps‑ eller akuttplan for personer med CdLS, særlig ved medisinske behov som epilepsi eller ernæringssonde. En slik plan bør være lett tilgjengelig og gi klar informasjon om hva som skal gjøres i akutte situasjoner. Frambu har en egen temaartikkel om arbeid med akuttplan som kan benyttes som støtte. Fastlegen kan være en god medspiller i utarbeidelsen av beredskapsplan.

Anestesi

Barn med CdLs har ofte korte nakker og kjever, hvilket kan gi utfordringer til frie luftveier og plassering av intubasjonstube. Bevegelsesinnskrenkning i albuene kan gjøre det vanskelig å plassere en intravenøs tilgang. Det er rapportert om økt forekomst av paradoks-reaksjon på benzodiazepiner, det vil si at i stedet for å slappe av og bli rolig, kan medikamentet føre til at personen blir urolig. Aaron Zuckerberg og Antonie Kline har skrevet mer utfyllende informasjon om anestesi ved CdLs på nettsiden til CdLs Foundation USA.

.

 

 

Denne artikkelen ble sist faglig oppdatert mars 2026.

Andre nyttige lenker og nettsteder

 

• Orphanet
  Europeisk database med beskrivelser av sjeldne diagnoser. Publisert av en europeisk sammenslutning.
• NORD
  Amerikansk organisasjon for sjeldne diagnoser med korte omtaler av diagnoser. Publisert av National Organization for Rare Disorders.
• MedlinePlus
  Amerikansk nettsted med fyldig informasjon om genetikk og diagnoser. Publisert av National Library of Medicine.
• Enhet munnhelse
  Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, enhet munnhelse
• Socialstyrelsen 
  Sveriges kunskapsmyndighet för vård och omsorg
• Genetic and Rare Diseases Information Center
• CdLS Foundation UK & Ireland