Medisinsk beskrivelse av Leighs syndrom

Medisinsk beskrivelse av Leighs syndrom

 

Leighs syndrom er en alvorlig, fremadskridende hjernesykdom som kan ha flere årsaker. Den medisinske betegnelsen på sykdomsforandringene er subakutt nekrotiserende encepahlomyelopati (subakutt = gradvis, nekrotiserende = at vev går til grunne, encepahlomyelopati = at hjerne og ryggmarg rammes). Nevrogent muskelsvinn, Ataksi, Retinitis Pigmentosa (NARP) og Leigh-liknende sykdom har mange symptomer til felles med Leighs syndrom.

Årsak
Genfeilene som forårsaker sykdommer i mitokondriene kan være lokalisert til det vanlige arvestoffet i alle kroppscellenes gener, nDNA, men kan også være lokalisert til mitokondrienes eget arvestoff mtDNA, som bare arves fra mødrene.

I ca 70 prosent av de beskrevne tilfellene er årsaken forandringer i arvestoffet (DNA-mutasjoner) i cellekjernen, og i ca 30 prosent er årsaken mutasjoner i ett av mer enn ti mulige gener i mitokondriene (mtDNA). En av disse kjente mtDNA-mutasjonene er MT-ATP6-mutasjon. Dette er mutasjonen som er beskrevet som årsaken til NARP. Personer med mutasjonen trenger ikke ha symptomer før en stor andel av mitokondriene er berørt. Dette betyr at det er mulig å ha mutasjonen i arvestoffet uten å ha symptomer. Noen mener symptomene til NARP først dukker opp når mer enn 70 prosent av mitokondriene er berørt. Er mer enn 95 prosent av mitokondriene berørt, klassifiseres det av noen som MILS (Moderlig nedarvet Leighs syndrom).

Det finnes over 75 kjente genfeil som fører til Leighs syndrom. Alle mutasjonene hemmer omsetningen av pyruvat. Pyruvat kan sammenliknes med brensel og er et sentralt utgangsstoff i cellenes energistoffskifte. Blir ikke pyruvat omsatt på riktig måte, vil cellene mangle energi, og det hoper seg opp melkesyre i for store mengder. Dette går særlig ut over energikrevende celler som for eksempel cellene i hjerne og muskler.

Forekomst
Leighs syndrom forekommer trolig hos ca 1 pr 30 000-40 000 nyfødte. Frambu kjenner til 5 personer med Leighs syndrom (2016). I Saguenay-Lac-Saint i Qubec, Canada har det blitt beskrevet at 1 av 2000 nyfødte har syndromet. Det blir nå klassifisert som en egen gruppe kalt «Fransk -Kanadisk type Leighs syndrom.»

Arvelighet
Arveligheten avhenger av årsaken i hvert tilfelle. Når tilstanden skyldes forandringer i DNA (mutasjoner) i cellekjernen, er det vanlige at den syke har to mutasjoner og at begge foreldrene er friske arvebærere med en mutasjon hver. Dette kalles autosomal recessiv arvegang, og det er da 25 prosents risiko for at et nytt barn av samme foreldre vil få samme sykdom. Dette er den vanligste formen for arv av Leighs syndrom.

Når sykdommen skyldes forandringer i mtDNA er den alltid arvet fra moren, fordi sædceller ikke gir fra seg mitokondrier ved befruktningen. Dette omfatter 20-30 prosent av tilfellene. Moren vil overføre sitt mtDNA også til barna i fremtidige svangerskap. Hvorvidt alle blir syke er usikkert, og avhenger av om mor har mutasjoner i alt sitt mitokondrielle DNA eller bare i noe av det (fenomenet heteroplasmi). Ingen undersøkelser kan gi sikkert svar på dette, siden man av naturlige årsaker ikke kan undersøke alle mors celler. Man kan heller ikke undersøke alle fosterets celler.

Andelen mtDNA med mutasjon kan dessuten forandre seg i løpet av livet. Genetisk fosterdiagnostikk er derfor sjelden i bruk ved mitokondrielle tilstander. En kan kun finne ut hvor mye mutert DNA fosteret hadde i den vevsprøven som ble undersøkt. Det er risiko for falskt negative prøvesvar, det vil si at barnet utvikler Leighs syndrom selv om man ikke fant noe unormalt i morkake- eller fostervannsprøven.

Arvegangen kan også være X-bundet recessiv. Det medfører at gutter som har denne mutasjonen på sitt X-kromosom vil utvikle sykdom. Jenter som har mutasjonen vil nesten alltid ha et friskt X-kromosom i tillegg, og utvikler derfor ikke alvorlig sykdom. De vil imidlertid bære mutasjonen med seg. Dersom en kvinnelig bærer blir gravid og får en gutt, vil det være 50 prosents risiko for at gutten får Leighs syndrom. Hvis hun føder en jente, vil det tilsvarende være 50 prosents sannsynlighet for at jenta blir bærer av mutasjonen uten selv å bli syk.

Det er i sjeldne tilfeller beskrevet spontane mutasjoner som fører til Leighs syndrom, men dette er veldig uvanlig. For forklaring av disse kompliserte forholdene kan person med diagnose eller foreldre henvises til genetisk veiledning.

Symptomer, komplikasjoner og forløp
Symptomene viser seg gjerne i tidlig barnealder som stagnasjon av psykomotorisk utvikling og forstyrrelser og tap av motoriske ferdigheter, spesielt de som utgår fra sentrale nervenettverk og hjernenervekjerner i hjernestammen. Svekkelse av øyenmuskler, ansikt og tunge med plutselig skjeling og svelgevansker kan sammen med koordinasjonsvansker i hender og armer og balanseusikkerhet (ataksi) være tidlige tegn på tilstanden.

Pusteuregelmessigheter, hjerteforstyrrelser og stivhetslammelse i armer og ben kan utvikle seg etter hvert. Svinn av synsnerven (optikusatrofi) og epilepsi kan også forekomme. Noen utvikler hjertesvikt på grunn av forandringer i hjertemuskulaturen.

Ved Leighs syndrom har det vært skilt mellom en raskt fremadskridende form som viser seg hos spedbarn og oftest fører til død innen få måneder, og en langsommere form som viser seg i småbarnsalderen og har et sykdomsforløp som kan vare i flere år. Ved sistnevnte form kan også perifere nerver være påvirket slik at nerveledningshastigheten er nedsatt. Vi kjenner også til eksempler på at sykdommen har stoppet opp uten ytterligere tap av funksjoner.

Diagnostikk
Det finnes kliniske diagnostiske kriterier for Leighs syndrom, og DNA-undersøkelse er ikke nødvendig for å få en sikker diagnose. Det kliniske bildet kan i tidlig barnealder likne flere andre nevrologiske sykdommer, men diagnosen kan mistenkes der det er karakteristiske forandringer på MR-bilder av hjerne og øvre del av ryggmargen sammen med typiske kliniske trekk. Forhøyet innhold av melkesyre (laktat) og pyruvat i blod- og ryggmargsveske kan gi økt mistanke, men normale verdier forekommer.

Behandling og tiltak
Det finnes i dag ingen årsaksrettet eller stagnerende behandling. Det forskes stadig på dette, men det finnes så langt ingen behandling som korrigerer årsaken til sykdommen eller som kan hemme sykdomsforløpet. Behandlingen vil derfor være symptomrettet.

Når kroppen ikke kan utnytte oksygen, utvikles blant annet for mye melkesyre i blodet. Dette kan medføre en metabolsk krise som kan nøytraliseres ved intravenøs behandling på sykehus. Eventuell hjertesvikt og kramper behandles primært også ved sykehus, men ellers på samme måte som ved andre årsaker til symptomene.

Noen epilepsimedisiner og noen narkosemidler tåles dårlig og skal ikke brukes (natriumvalproat og barbiturater.) Spastisitet kan i noen tilfeller behandles medikamentelt. Spesielle kosttilskudd av blant annet Q10 og vitamin B1 anbefales av noen, men det mangler god dokumentasjon på effekten og hvilke doser som bør gis. Barnet bør følges opp av spesialister i barnenevrologi, øyesykdommer og hjertesykdommer. Det er viktig at barnet får regelmessige måltider, siden faste kan utløse akutt forverring. Foreldrene kan ha nytte av råd fra en klinisk ernæringsfysiolog. Individuell plan er et nyttig verktøy for tverrfaglig oppfølging.

Kilder:

https://www.uptodate.com/contents/mitochondrial-myopathies-clinical-features-and-diagnosis?source=machineLearning&search=leigh%20syndrome&selectedTitle=1~19&sectionRank=1&anchor=H9#H9

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4235479/#b12-tacg-7-221 (2014)

http://omim.org/entry/256000

http://www.ninds.nih.gov/disorders/leighsdisease/leighsdisease.htm (2011)

http://www.medicinenet.com/leighs_syndrome_leighs_disease/article.htm

https://rarediseases.org/rare-diseases/leigh-syndrome/

https://ghr.nlm.nih.gov/condition/leigh-syndrome (2016)

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK1173/

http://www.socialstyrelsen.se/ovanligadiagnoser/leighssyndrom

Diagnosebeskrivelsen er oppdatert 17. oktober 2016.

Vil du dele dette med noen andre?