Medisinsk beskrivelse av Prader-Willis syndrom

Historikk

Tilstanden ble beskrevet første gang i 1956 av legene Prader, Labhart og Willi (1). De hadde undersøkt ni barn med noen ytre fellestrekk, alvorlig overvekt og utviklingshemming. I 1993 ble det publisert kliniske kriterier for å stille diagnosen (2), men etter hvert har gentest blitt tilgjengelig for å bekrefte diagnosen. Noen har også fått avkreftet diagnosen ved å ta en gentest.

Forekomst

Det er internasjonalt anslått en forekomst på 1 pr.25 000 fødsler (3,4). Det er vanskelig å få pålitelige tall, og antallet kan være høyere. Dette kan innebære at det fødes 2-4 barn med diagnosen i Norge pr.år, men det finnes ingen nasjonal registrering. Frambu kjenner til om lag 160 personer med Prader-Willis syndrom. Diagnosen forekommer hos begge kjønn og i alle etniske grupper. De fleste med Prader-Willis syndrom er den eneste i familien som har det.

Årsak

Prader-Willis syndrom oppstår som følge av endringer i de normalt forekommende, genetiske mekanismene preging og uniparental disomi (UPD). Slike forandringer skjer tilfeldig, og man kan ikke selv påvirke eller hindre at det skjer. Diagnosen er knyttet til et område på kromosom 15, nærmere bestemt 15q11.2-q13. I dette området befinner det seg gener som er regulert (preget) slik at det normalt bare er de genene som er arvet fra far som skal være aktive. Pregingen styres fra et pregingssenter i det såkalte Prader-Willis syndroms kritiske genområdet. Hvis fars gener heller ikke er aktive så får fosteret diagnosen.

Det kan i hovedsak være tre årsaker til at fars gener ikke er aktive (5):

Delesjon: Området 15q11.2-q13 på fars kromosom 15 har blitt borte. Dette gjelder hos ca 70 % med PWS og er en nyoppstått forandring som skjer under dannelsen av sædcellen.

Maternell UPD: Fosteret har arvet to kopier av kromosom 15 fra sin mor og ingen fra sin far. Dette gjelder hos ca 25 % med PWS og er også nyoppstått.

Pregingsfeil (imprinting defect i faglitteratur): Pregingssenteret på kromosom 15 fra far virker ikke som det skal. Det kan skyldes en forandring (mutasjon) eller at området har flyttet på seg (translokasjon). Det forekommer hos færre enn 5 % og kan være nedarvet.

Det finnes flere genetiske syndromer som har slik kjønnsavhengig preging. Parallellen til PWS er Angelmans syndrom, fordi det også er et Angelmans-kritisk gen i dette samme området på kromosom 15. Det er preget slik at bare genet fra mor skal være aktivt. Hvis mors gen ikke er aktivt får fosteret Angelmans syndrom.

Arvelighet

Både delesjon og maternell UPD oppstår tilfeldig under dannelsen av kjønnsceller evt tidlig i fosterdannelsen. Prader-Willis syndrom er derfor i hovedsak ikke nedarvet. Unntaket er pregingsfeil som kan være nedarvet fra en forelder. Foreldre som har fått et barn med diagnosen bør få genetisk veiledning ved en avdeling for medisinsk genetikk. Det er ikke kjent at menn med Prader-Willis syndrom har blitt fedre, men det har forekommet at kvinner med diagnosen har fått barn.

Diagnostikk

Nå får de fleste stilt diagnosen ved gentest i de første levemåneder. Før moderne genetiske undersøkelser var tilgjengelig ble diagnosen stilt ut fra kliniske kriterier. I referanseartikkelen er de inndelt i hoved-, bi- og støttekriterier. Noen av de eldste kan ha fått diagnosen på dette grunnlaget. I dag er kriteriene fortsatt aktuelle for å avgjøre hvem man bør undersøke med genetiske prøver. Det er derfor hensiktsmessig å se på hva som kan være typiske tegn og symptomer ved ulike aldre (6).

 Alder ved vurdering Tegn som bør føre til DNA-testing
 Fødsel til 2 år Nedsatt muskelspenning fra fødselen av
Dårlig sugeevne/ernæringsvansker
 2 år til 6 år Nedsatt muskelspenning og forhistorie med dårlig sugeevne /ernæringsvansker
Generelt forsinket utvikling
Kort for alder og/eller dårlig lengdevekst med vektøkning
 6-12 år Nedsatt muskelspenning og forhistorie med dårlig sugeevne/ernæringsvansker
Generelt forsinket utvikling
Matfokus, overspising og overvekt
 13 år til voksne Utviklingshemning( oftest mild)
Matfokus, overspising og overvekt
Manglende eller ufullstendig pubertetsutvikling
Typisk atferd med sinne, stahet og tvangspreg

 

Typiske trekk, symptomer og funn

Mandelformede øyne, smal overleppe, små hender og føtter er karakteristisk. De som har delesjonen kan ha påfallende lite pigment i hud, hår og øyne.

Det er stor variasjon i hvordan Prader-Willis syndrom arter seg. Diagnosen kan presentere seg forskjellig i ulike aldre, jmf. tabellen over. Det som tidligere var vanlige fysiske trekk og kjennetegn hos barn, ungdom og voksne har endret seg. Det vanligste nå er at diagnosen stilles i spedbarnsalder og at man kommer tidlig i gang med oppfølging fra fysioterapeut, klinisk ernæringsfysiologi og med veksthormonbehandling. Dette har bidratt til at man ser en ny generasjon unge mennesker med PWS som ikke er påfallende overvektige og som har bedre mulighet til god helse og aktive liv.

Særlig i nyfødt- og spedbarnsalder er barnet preget av betydelig nedsatt muskelspenning (hypotoni). Muskelspenning kan forklares som den motstand man kjenner når man passivt beveger en muskel i hvile. Med hypotonien følger også store ernæringsvansker. Spisevanskene og den motoriske utviklingen slik de typiske utvikler seg med alder, er nærmere beskrevet under menypunktene  Ernæring og Fysioterapi. I det følgende beskrives de vanligste helsemessige konsekvensene av diagnosen.

Overvekt

Prader-Willis syndrom vil uten oppfølging og tiltak lede til alvorlig overvekt. Man må sette opp en balansert lavenergi-diett med plan for faste måltider og regelmessig fysisk aktivitet helt fra barnealder.
Les mer under Ernæring.

Kroppssammensetning med økt fettmasse og liten muskelmasse er til stede helt fra fødselen. Dette forholdet mellom fett og muskulatur kan være tilfelle selv om kroppsmasseindeks KMI (BMI) er normal, men vil bedres av veksthormonbehandling.
Behandling med veksthormon har også vist seg viktig for å forebygge overvekt.

Hormonforstyrrelser

Unormal regulering i hjerneområdet hypothalamus antas å forklare noen av symptomene ved PWS, men det er en kompleks tilstand hvor sammenhengene ikke er godt dokumentert.

Fra hypothalamus styres samarbeidet mellom nervesystem og hormoner slik at mange av kroppens funksjoner opprettholder sin rytme og likevekt. Det gjelder kroppstemperatur, søvnsykluser, væskebalanse, appetitt- og vektkontroll og hormonproduksjon i hypofysen.

Veksthormon

Det er publisert egne vekstkurver for personer med PWS som viser det naturlige vekstmønsteret. (7)

De fleste med PWS som ikke har fått veksthormon blir relativt lavere enn familiemedlemmer. Slutthøyden for jenter er om lag 145-150 cm og for gutter 155 -160 cm uten behandling. Mange studier har vist lavt nivå av IGF-1 (Insulin growth factor 1) som bl.a reflekterer veksthormon- produksjonen). Standard testing for veksthormonmangel viser ikke entydig lav respons.

Veksthormonbehandling har vært i bruk i Norge siden år 2001 for barn og unge med PWS fram til 18 års alder. Indikasjonen er forbedring av vekst og kroppssammensetning. Det er ikke et krav om at det skal være påvist veksthormonmangel ved testing. Kortvoksthet, lav muskelmasse, økt fettmasse og økt fettfordeling rundt magen er typiske funn ved veksthormonmangel og likeså ved PWS. Likevel kan ikke veksthormonmangel alene forklare alle disse forhold ved PWS.

Kjønnshormoner

Tegn på lite stimulering av kjønnshormoner kan være synlig helt fra fødselen. Hos gutter er ikke alltid testiklene på plass i pungen før fødsel og må opereres ned. Penis kan være liten og pungen lite utviklet. Jenter med PWS kan ha lite utviklede kjønnslepper. Hudpuberteten som gir uren hud, voksen kroppslukt og behåring kan komme tidligere enn hos jevnaldrende, mens den «ekte» puberteten kan være sen eller ufullstendig. Det vil si at menstruasjon kan komme sent, være uregelmessig eller utebli helt. Gutter kan ha vedvarende små kjønnsorganer, lav testosteronproduksjon og ikke gjennomgå stemmeskiftet. Vekstspurten i puberteten kan også utebli.

Skjoldkjertelhormon

Noen utvikler lavt stoffskifte (hypothyreose). Det kan være flere mekanismer som ligger bak (8).

Ved sentral hypotyreose som skyldes dårlig regulering i hypothalamus vil TSH kunne være i normalområdet. Nyfødte bør derfor sjekke frie hormoner i tillegg til TSH som er det som måles ved nyfødtscreeningen. Både veksthormonbehandling og behandling med kjønnshormoner kan påvirke skjoldkjertelhormonene. Prøvene skal tas før oppstart av veksthormon og under behandling. Skjoldkjertelhormoner bør følges opp gjennom livet hos alle.

Binyrebarksvikt

I senere år har det blitt spørsmål om hvorvidt dårlig stressrespons fra binyrene kan medvirke til den overdødelighet man ser ved tilstanden.

Sentral binyresvikt antas likevel å være sjelden. Noen anbefaler at man måler morgenkortisol før kirurgiske inngrep som krever narkose, og at man vurderer å gi erstatning med kortisol ved alvorlig sykdom.

Søvnrelaterte pusteforstyrrelser

Pustepauser under søvn er vanlig ved Prader-Willis syndrom. Det kan forekomme både såkalt sentral apnø som gjelder den sentrale styringen av pusten i hjernen og/eller perifer apnø pga trange forhold i øvre luftveier. Slapp muskulatur i brystkasse og øvre luftveier samt skjevheter i ryggen kan forverre slike pusteforstyrrelser. Hos de som er overvektige øker risikoen. Mange snorker og er trøtte på dagtid. Plagene forverres når man har luftveisinfeksjon.

Alle med diagnosen skal ha gjort en søvnundersøkelse (polysomnografi/PSG) før oppstart av veksthormon. Det er også ønskelig at søvnregistrering og ØNH-vurdering gjentas etter noen måneders behandling. Uansett bør alle der det er mistanke om pustestans, snorking, store mandler og/eller falsk mandel (polypper) undersøkes.

Søvnrelaterte pusteforstyrrelser kan forårsake hjertesvikt og gir økt sykelighet og økt risiko for død ved PWS.

Tiltakene er de samme som i den øvrige befolkning: Redusere vekt, heve hodeenden av sengen under søvn, operere mandlene ved behov og eventuelt bruke pustehjelp (CPAP) om natten for å holde luftveiene åpne.

Ortopediske problemer

Skjev rygg (skoliose) kan starte i barndommen og øke med alder. Økt framoverkrumning av ryggen (kyfose) kommer gjerne seinere. Det er ikke vist at veksthormonbehandling kan føre til skoliose eller forverre den, men de som har skoliose må være i et kontrollopplegg.

Redusert bentetthet og økt risiko for benskjørhet kan forekomme. En rekke faktorer som lavt nivå av kjønnshormoner, lite fysisk aktivitet og mangelfullt kosthold kan medvirke til dette.

Andre helseplager

Risikofaktorer for hjerte/karsykdom som høyt blodtrykk og bukfedme er økt ved Prader-Willis syndrom (9).

Forekomst av type 2 diabetes har vært økt og er relatert til overvekten. Det gjenstår å se om dette endrer seg hos de som har brukt veksthormon fra tidlig alder. Selv om vektshormonbehandling reduserer insulinfølsomhet har man ikke funnet negative effekter av langtidsbehandling med veksthormon (10).

Hud

Mange med tilstanden har en tendens til å plukke i sår eller slimhinner i nese, endetarm eller kjønnsorganer. Angst og stress ser ut til å forverre dette. Hvordan det kan handteres kan man lese om under menypunktet om Atferd.
Ved blødning fra tarmen bør man kjenne til dette når man utreder med tanke på tarmsykdom. Overvekt vil gi risiko for hevelser i bena, betennelse i blodårene og etter hvert kroniske hudforandringer.

Syn og hørsel

Skjeling er vanlig. Brytningsfeil og redusert dybdesyn forekommer også. Det er ikke kjent at nedsatt hørsel er vanlig. Uansett er det viktig at man følger opp syn og hørsel ved utviklingshemming for å sikre optimale forhold for læring. Noen med nevroutviklingsforstyrrelser er også overfølsomme for høye lyder.

Munn- og tannhelse

Personer med Prader-Willis syndrom har flere risikofaktorer for munn- og tannhelseproblemer. Slapp muskulatur påvirker motorikken som trengs ved tale, mimikk, suging, svelging, tygging, rensing av munnhulen og håndtering av spytt. Rundt en fjerdedel mangler også en del tenner.

Flere studier har påvist redusert spyttproduksjon, seigt spytt og stor tannslitasje. Tross dette fant man i en norsk studie at forekomst av karies ikke var økt. For gruppen over 19 år var det faktisk mindre karies enn i kontrollgruppen. (11) I en ny spansk studie fant man økt forekomst av karies. (12) En gruppe ved Nasjonalt kompetansesenter for oral helse ved sjeldne diagnoser  (TAKO-senteret) har nylig sett på forekomst av refluks og inntak av syreholdige drikker ved PWS. De finner at refluks er vanlig og knytter den store tannslitasjen også til disse forhold. (13) Gode rutiner for munn- og tannstell og godt samarbeid med tannhelsepersonell er viktig. Les mer om munn- og tannhelse ved Prader-Willis syndrom hos Nasjonalt kompetansesenter for oral helse ved sjeldne diagnoser.

Utvikling

Forsinkede utviklingsstadier/milepæler er vanlig, men det kan være stor variasjon. Veksthormon-behandling har ført til bedring i motorisk funksjon, og dette vil nok etter hvert gjenspeiles i gjennomsnittsalder for å sitte og gå selv. Voksne forblir mildt hypotone med redusert muskelmasse, til tross for eventuell behandling med veksthormon. Les mer under Fysioterapi.

Kognitiv profil, språkutviklingen og pedagogisk tilrettelegging er også nærmere omtalt under andre menypunkter på nettsiden.

Atferd

En typisk atferdsprofil kan bli tydelig tidlig i barnealder. Dette kan man lese mer om under menypunktet atferd.

Ungdom og voksne kan vise stor kreativitet for å få tak i noe å spise, og denne matsøkende atferden tar mye fokus både for den det gjelder og omgivelsene. Hvordan den kan handteres er omtalt under menypunktene om Ernæring og Atferd.

Psykiske forhold

Det er økt forekomst av psykiske lidelser. Les mer om tilnærming og behandling under menypunktet Psykiske helse.

Behandling og oppfølging
 

Tverrfaglig tilnærming og samarbeid mellom lokale instanser og spesialisthelsetjenesten er helt nødvendig. Barn med Prader-Willis syndrom bør følges opp i det ordinære helsestasjonsprogrammet selv om de i perioder har tett oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Habiliteringstjenesten har mye kunnskap som er viktig for både barn og voksne.

Det er ikke utarbeidet norske nasjonale retningslinjer for medisinsk oppfølging ved Prader-Willis syndrom. Noen problemstillinger vil bli omtalt i avsnittet som følger. Den internasjonale Prader-Willis syndrom organisasjonen IPWSO har knyttet til seg en rådgivende gruppe av spesialister. Disse spesialistene har laget anbefalinger for ulike aldersgrupper som kan leses her.
På IPWSO sin nettside finner man også lenker til artikler om ulike helserelaterte temaer og nyere forskning.

Viktig å vite:

Høy smerteterskel
Manglende feber ved infeksjon eller feber uten infeksjon
Vansker med å kaste opp – obs ikke gi brekkmiddel ved forgiftning
Psykisk sykdom kan utløses/forsterkes av fysisk sykdom og tvert om
Selvskading eller vannforgiftning kan utløses/forverres av psykisk sykdom
Økt følsomhet for visse medisiner som lagres i fettvev
Forsiktighetsregler ved narkose
Narkoseteamet må vite på forhånd at personen har Prader-Willis diagnosen og ta nødvendige forholdsregler. Les mer her.

 

I en studie av 102 voksne med Prader-Willis syndrom fra Nederland har man gjennom intervjuer og innhenting av helseopplysninger sett på ulike årsaker til sykehusbesøk (14).

I alderen 20-39 år var det brokk, diabetes, hudinfeksjon, galleblærebetennelse, ulykker, brudd, sterilisering, psykisk sykdom, overdrevent vanninntak og overdosering av medisiner.

Årsaker til alvorlig sykdom alle aldre var infeksjoner (særlig luftveier), forgiftninger/ bivirkninger av medisiner, overdrevent vanninntak, dårlig regulert diabetes, nyreproblemer, anemi, pustestopp og hjertestans under narkose.

Ca 75 % brukte medisiner mot psykiske lidelser, ca 25 % brukte medisiner mot hjerte/karsykdom mens knapt 20 % ikke brukte noen medisiner.

Veksthormonbehandling

Det er vist god respons på behandling med veksthormon både på slutthøyde, kroppssammensetning og motorisk utvikling i småbarnsalder (15).

Det kan også være at de vekstkontrollene som behandlingen medfører, gjør at spiseatferd, annen helserisiko og behov for tverrfaglig oppfølging ivaretas i større grad enn tidligere.

Behandlingen iverksettes i regi av en barneavdeling og går ut på at barnet tar en daglig sprøyte før sengetid. Det innebærer et fast kontrollopplegg med veiing, måling og blodprøver.

Anbefalt alder ved oppstart av veksthormonbehandling har endret seg siden behandlingen ble tatt i bruk. Det har særlig vært forventinger til gunstig effekt på kognitiv utvikling jo tidligere man starter. En internasjonal arbeidsgruppe publiserte retningslinjer for veksthormonbehandling i 2013 (16).

Det var ingen enighet om en gitt alder som alle bør starte ved, men studier har støttet oppstart mellom 4-6 måneders alder. Noen internasjonale sentra behandler allerede fra 3 måneders alder. Gruppen var samstemt om at det uansett er en fordel å starte før overvekten begynner ved 2 årsalder.

Noen barneavdelinger har egne protokoller for utredning av barn med PWS før oppstart av veksthormon. Veksthormon stimulerer vekst, og man bør tilstrebe at barnet er i en positiv ernæringsstatus ved oppstart og at man fortsetter å ha fokus på dette. Det anbefales en øre-nese-halsundersøkelse før oppstart med tanke på trange forhold pga økt lymfatisk vev i området. Alle skal ha gjennomført en grundig medisinsk vurdering og søvnregistrering (polysomnografi) på forhånd. Dette kan det være noe ventetid på. Frambu erfarer at denne ventetiden oppleves stressende for noen foreldre. Det er viktig at familien får hjelp til å finne riktig fokus i barnet første, sårbare måneder. Veksthormonbehandlingen bør ikke bli en tilleggsbekymring når man ellers strever med ernæringen, har hyppige vektkontroller, skal bli kjent med barnet og sette seg inn i diagnosen.

Det er gjort studier for å undersøke om veksthormon har effekt på kognitiv utvikling. En studie av Siemensma og medarbeidere der 29 barn fikk veksthormon i 2 år, viste ingen forandring i nivået på tester etter to års behandling. Det betyr at disse barna hadde utviklet seg kognitivt i samme hastighet som barn i frisk befolkning. Kontrollgruppen på 21 barn derimot, som ikke fikk veksthormon (og heller ikke juksemedisin/placebo) skåret dårligere enn barn i frisk befolkning når de ble testet igjen etter to år. (17). Når alle 50 barn med PWS deretter brukte veksthormon i fire år, viste testing at beregnet IQ holdt seg på samme nivå og ingen tapte seg i ferdigheter (17).

En ny studie har sett på effekten av langtidsbehandling og betydningen av å starte tidlig. Donze og medarbeidere har undersøkt   kognitiv funksjon i to grupper etter bruk av veksthormon i 8 år (18). En gruppe på 43 barn hadde medianalder 8,1 år når de startet behandling. De ble testet før oppstart av veksthormon og etter 8 års behandling. Den andre gruppen (22 barn) startet behandling før 2 års alder. Disse var for unge til å kunne testes før de fikk behandling.

I den gruppen som hadde startet behandling ved medianalder 8,1 år, viste testing at kognitiv utvikling holdt seg på samme relative nivå etter 8 år med behandling. Den hadde dermed skjedd i samme takt som hos andre barn. Sammenholdt med 2 årsstudien til Siemensma (17) som viste at nivået tapte seg hos de som ikke ble behandlet med veksthormon, så valgte de å tolke dette som et positivt resultat.

Videre fant man at de som startet veksthormonbehandling før 2 årsalder, scoret høyere på ordforråd og estimert IQ enn barna som startet behandling seinere. I to andre deltester fant man ingen forskjell.

Man kan ikke utelukke at andre faktorer enn selve veksthormonbehandlingen kan påvirke hvordan barna skårer ved testing. Det trengs derfor flere, større langtidsstudier for å kunne fastslå betydningen av veksthormon for kognitive utvikling. Behandlingen er imidlertid godt etablert, har vist svært positive effekter på kroppssammensetning og motorikk og det er enighet om å anbefale start av behandling innen 2 årsalder. Dermed vil det være uakseptabelt å gjennomføre en langtidsstudie heretter der en kontrollgruppe får juksemedisin (placebo) eller ingen behandling.

Behandling av voksne i Norge skjer etter individuelle vurderinger. Frambu har tidligere deltatt i en nordisk studie som viste at veksthormon har gunstig effekt på kroppssammensetning og er trygt også hos voksne. (19). Nyere studier har bekreftet dette. Vår erfaring fra Frambu er at de fleste unge voksne vi møter her bruker veksthormon også etter 18-20 års alder.

Veksthormon skal ikke gis til voksne med Prader-Willis syndrom som har følgende:

  • Alvorlig overvekt
  • Dårlig kontrollert diabetes
  • Ubehandlet søvnforstyrrelse med pustestopp
  • Aktiv kreftsykdom
  • Psykose

Kjønnshormonbehandling

De som har tegn på kjønnshormonmangel som ungdom eller i voksen alder må utredes. Kjønnshormoner er viktig for kroppslig og mental modning, benhelse, seksualitet og livskvalitet. Det må gjøres individuelle vurderinger ved valg av preparater og dosering. Hos kvinner kan det også være behov for prevensjon.

Seksualitet

Mennesker med diagnosen har samme behov for kunnskap om kropp, seksualitet og prevensjon som andre. Informasjon og veiledning må tilpasses den enkelte. Det er også viktig at personen får tydelige svar hvis vedkommende tar opp temaet selv. Man bør tilstrebe en felles tilnærming med nære omsorgspersoner. Det kan være vanskelig for personen å forholde seg til forskjellige meninger, verdier og regler. Dette gjelder også informasjon om fruktbarhet og tanker om å få barn selv. Man bør undersøke hvilke forventninger, ønsker og drømmer vedkommende har, men være ærlig om hva som er realistisk for fremtiden. Menn med PWS er sannsynligvis ikke fruktbare mens kvinner kan være det. Når omsorgsevnen for egne barn ikke er til stede, er det viktig med sikker prevensjon.

Man kan selvsagt ha en ekstra god venn eller kjæreste, og det må legges til rette for samvær under trygge forhold. Kunnskap om egen seksualitet medvirker til god helse og livskvalitet. Les mer under Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU). 

Framtidig behandling

Forsøk på å redusere matinntak ved hjelp av medisiner har hittil vist liten effekt, og studier har også måttet avbrytes pga uønskede effekter. Det pågår studier med ulike preparater som er i bruk ved andre indikasjoner. Det gjelder f.eks hormonet oxytocin som er involvert i spiseatferd og sosiale ferdigheter. Preparater som påvirker blodsukkerreguleringen/insulinfølsomhet og også andre som skal kontrollere appetitt og regulere vekt utprøves i mindre forsøk. Foreløpig har det ikke kommet tydelig gjennombrudd i denne forskningen og det trengs flere og større studier.

Denne artikkelen ble faglig oppdatert i april 2020

Illustrasjon som viser mennesker med ulike vansker

Hvordan er det å leve med en sjelden diagnose?

Vi har mye nyttig informasjon på temasidene våre.
Du kan lese dem her!

 

.

Vil du dele dette med noen andre?