Frambu > Rettigheter i opplæringen

Rettigheter i opplæringen

– førskolealder, grunnskole, videregående skole

Gutter med 47 XYY syndrom er først og fremst gutter med individuelle egenskaper. Som alle andre, utvikler de seg i samspill med sine omgivelser. Ved stadfestelse av 47 XYY syndrom er det viktig at det foretas en kartlegging/utredning med henblikk på opplæring på eget utviklingsnivå.

Gutter med 47 XYY syndrom utgjør en uensartet gruppe. Mange gutter med 47 XYY syndrom fungerer godt uten spesiell skoleproblematikk. Noen har mer omfattende lærevansker og vil ha behov for individuell tilpasning og tilrettelegging i barnehage og skole. De foresatte og gutten selv vil ofte være den beste kilden til informasjon om tilstanden.

Alle elever har krav på tilpasset og inkluderende opplæring som bygger på den enkeltes forutsetninger og sterke sider, faglige nivå, læringsstil og hva som motiverer eleven. Like viktig er pedagogens kunnskap om pedagogiske/spesialpedagogiske metoder for å nå målene man setter, samt grundig kunnskap om diagnosen. Det er regler for hvordan kartlegging skal foregå. Se opplæringsloven § 5-4.

Områder det kan være viktig å kartlegge er:
• guttens sterke sider
• språk/kommunikasjon/tale/hørsel
• lek/samhandling
• sosiale ferdigheter
• emosjonelle ferdigheter
• kognitive ferdigheter
• motorikk/sansemotorikk

Ansvar i forhold til spesialpedagogiske tiltak og tilrettelagt opplæring

Det er barnehagen/skolen som har ansvar for at en sak er så godt belyst som mulig (forvaltningslovens § 17). I praksis vil det si at barnehage/skole bør gjøre følgende:

  • Ved inntak av en gutt med 47 XYY syndrom bør barnehage/skole sammen med foresatte vurdere om PP-tjenesten skal kontaktes (melde barnet til PP-tjenesten med samtykke fra foresatte).
  • Barnehagens/skolens ansvar for å få en sak så godt belyst som mulig innebærer en plikt til å følge elevens utvikling nøye. Barnehagen/skolen har ansvar for å varsle foresatte og i forståelse med de foresatte be om hjelp og veiledning fra lokalt hjelpeapparat.
  • PP-tjenesten har ansvar for å be om hjelp fra andre der de selv ikke har kompetanse. Det kan være fra Statped (Statlig spesialpedagogisk støttesystem), Frambu, lokal helsetjeneste eller andre. Samarbeid med habiliteringstjenesten innenfor helseforetaksstrukturen skjer vanligvis gjennom ansvarsgruppa.

Alt arbeidet må skje i samarbeid med, og i forståelse med, foreldre.

Spesialpedagogisk hjelp i førskolealder

Spesialpedagogisk hjelp gjelder barn under skolepliktig alder og kan tildeles uavhengig av om barnet har plass i barnehage eller får opplæringen sin et annet sted. Spesialpedagogisk hjelp i førskolealderen skal omfatte foreldrerådgivning. Retten til spesialpedagogisk hjelp må vurderes på et selvstendig grunnlag ut fra elevens behov, uavhengig av den generelle tilretteleggingen i barnehagen.

Hvis man mener at barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp skal det

Les mer om dette i kapittel 2 i Utdanningsdirektoratets veileder Spesialundervisning.
Spesialundervisning i grunnskole og videregående skole

Elever som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, har rett til spesialundervisning. Skoleeier, enten det er offentlig eller privat, kan ikke velge om de vil gi spesialundervisning eller ikke. Elevene har krav på spesialundervisning om de oppfyller retten. Skoleeier plikter å gi elevene et forsvarlig opplæringstilbud slik at også disse elevene kan få et tilfredsstillende utbytte av undervisningen.

Når en elev har et særskilt behov, skal det

I Odelstingsproposisjon nr. 57 (2004-2005) om lov om endringar i opplæringslova og friskolelova heter det at ”I den grad skolen ikkje sjølv har den nødvendige kompetanse eller kapasitet til å gjennomføre ei forsvarleg vurdering i den enkelte saka, vil det etter departementet sitt forslag vere nødvendig å innhente sakkunnig vurdering. Forslaget om å innhente sakkunnig vurdering når det er nødvendig for å opplyse saka, må sjåast i samanheng med kravet i § 17 i forvaltningslova om at saka må vere så godt opplyst som mogleg før det blir gjort vedtak. Forslaget her inneber i realiteten ei presisering av kravet i forvaltningslova”.

Les mer om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning i kapittel 5 og 6 i Spesialundervisning – Veileder til opplæringsloven.

Individuell opplæringsplan – IOP

Alle elever som får spesialundervisning, skal etter opplæringsloven § 5-5 ha individuell opplæringsplan utformet på grunnlag av den sakkyndige rapporten fra PPT. Skoleeier har plikt til å utarbeide en slik IOP for alle elever som har rett til spesialundervisning. Dette er et absolutt krav som det ikke kan dispenseres fra. Det er enkeltvedtaket som avgjør hva slags særskilt tilrettelegging eleven skal ha. Planen kan ikke inneholde nye eller andre rettigheter for eleven enn dem som kan utledes av enkeltvedtaket.

En IOP skal være et hjelpemiddel for planlegging, gjennomføring og evaluering av opplæringen. Hensikten med planen er å bidra til å sikre elever med spesialundervisning et likeverdig og tilpasset opplæringstilbud. Planen utarbeides av skolen i samarbeid med foreldrene på bakgrunn av den sakkyndige vurderingen fra PP-tjenesten og enkeltvedtaket om spesialundervisning. Les mer om sakkyndig vurdering og enkeltvedtak her.

Hvor omfattende en IOP skal være må vurderes i hvert enkelt tilfelle, men den skal si noe om
• klart definerte mål
• innholdet i opplæringen
• hvordan opplæringen skal drives

En IOP bør også inneholde en beskrivelse av hvordan kunnskapen om eleven og diagnosen skal videreformidles til andre. Særlig er dette viktig ved overgang fra barnehage til skole, ved bytte av skole og når det ansettes nytt personale som eleven skal forholde seg til.

Mange kommuner og fylkeskommuner har laget regler eller veiledere for hvordan en IOP skal utarbeides. Noen har også laget en mal for hvordan en IOP skal se ut og hva den skal inneholde. Les mer om IOP i kapittel 6 i Spesialundervisning – Veileder til opplæringsloven.

Retten til nødvendig rådgivning i skolen

Kapittel 22 i forskrift til opplæringsloven handler om retten til rådgivning. Utdanningsdirektoratet har gitt ytterligere presiseringer i sitt rundskriv nr 2 2009. Rådgivning i skolen omfatter sosialpedagogisk rådgivning og utdannings- og yrkesrådgivning.

I rundskrivet står det blant annet at eleven gradvis skal bli bevisst sine egne interesser, ferdigheter og verdier og få kunnskap, selvinnsikt og evne til selv å kunne ta avgjørelse om yrkes- og utdanningsvalg. Rådgivningen skal også utvikle elevens evner til å vurdere mulige konsekvenser av valg og forebygge feilvalg. Fra 8.-13. årstrinn skal rådgivningen legges opp som en prosess. Utdannings- og yrkesrådgivningen skal være et samarbeid mellom ulike personer og instanser på skolen. Så langt det er mulig og hensiktsmessig, skal skolen trekke inn samarbeidspartnere. Om skolen ikke har nok kunnskap om 47 XYY syndrom, vil det være en selvfølge at skolen trekker inn noen som kan dette. Hjemmet er en selvsagt samarbeidspartner i dette. Rådgivning skal utføres av personale med relevant kompetanse.

Rådgivningen skolen skal gi stiller også store krav til gutten selv. Han skal utvikle selvinnsikt og forståelse av egen diagnose og de begrensningene den kan ha, for selv å kunne velge. Man må ta høyde for eventuelle begrensninger, men også ta hensyn til hva gutten selv ønsker å arbeide med. En realistisk selvinnsikt kan være smertefull på kort sikt, men kan forebygge vansker på lengre sikt. Å få nyansert innsikt om egne sterke og svake sider er en lang prosess, men den spisser seg gjerne til i ungdomsalderen. Ettersom selvbildet formes i samhandling med andre, er det viktig å ha voksne rundt seg som kan gi tilbakemeldinger på mestrings- og utfordringsområder. Les mer om retten til nødvendig rådgivning her.

Videregående opplæring

Alle elever som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring har, etter søknad, rett til tre års videregående opplæring. Retten til videregående opplæring gjelder uansett hvilke ferdigheter eller kunnskaper søkeren har tilegnet seg i løpet av grunnskolen. Dette er hjemlet i opplæringsloven § 3-1 og forskrift til opplæringsloven.

Rett til spesialundervisning i videregående skole gjelder de som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Det må foreligge en sakkyndig vurdering. Fylkeskommunens pedagogisk-psykologiske tjeneste (PPT) er sakkyndig instans. Selv om en elev ikke blir tatt inn på særskilt grunnlag, vil eleven kunne ha rett til spesialundervisning. Les mer om videregående opplæring her.

Høyere utdanning

Det er ett sett med regler som gjelder for å komme inn på høyskoler og universitet. Søkere til høyere utdanning må oppfylle inntakskravene. Generell studiekompetanse er grunnlaget for de fleste studier, men noen studier har krav utover disse. Det finnes også unntak fra de generelle inntakskravene. Det er flere gode nettsteder og hefter hvor man finner den informasjonen man trenger for å søke høyere utdanning. Les mer om høyere utdanning her.

Folkehøgskole

For mange ungdommer vil folkehøyskole kunne fungere som et springbrett fra tilværelsen med sine foreldre rundt seg til et mer selvstendig liv med de utfordringer det medfører. Folkehøyskole representerer frigjøring fra foreldrene, og kan være et trygt sted for trening i sosiale ferdigheter og bo-kompetanse. Det kan også være en fin introduksjon til og opplæring i forhold til arbeid og fritidsaktiviteter. Les mer om folkehøgskole her.

 

 

Nyttige lenker

 

Faglig oppdatert 06.04.2017

Vil du dele dette med noen andre?