Tilrettelegging for læring og utvikling

Et godt tilrettelagt tilbud er avhengig av hvilke behov den enkelte jenta har. Det får vi blant annet gjennom:

Kunnskap om og forståelse for diagnosen.
Overføring av kunnskap fra foreldre og fagpersoner til barnehage og senere til skolen.
Kartlegging og tester utført av barnehagen, skolen, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) eller andre i hjelpeapparatet.

Jenter med Turners syndrom er først og fremst jenter med individuelle egenskaper, som utvikler seg i samspill med sine omgivelser. Barnehagen og skolen blir en viktig læringsarena til å utvikle språk, etablere vennskap og styrke lekeferdigheter i sosialt samspill med andre barn. Ved mistanke om forsinket utvikling bør barnet henvises til PPT (Pedagogisk Psykologisk Tjeneste) for videre utredning. Følgende områder kan være aktuelle:

Språk/kommunikasjon
Lek/samhandling
Selvhjelpsferdigheter/ADL
Motorikk/sansemotorikk
Sosiale og emosjonelle ferdigheter
Kognitive ferdigheter
Matematikk
Lese- og skriveferdigheter

Følgende tilrettelegging kan være til stor hjelp for små jenter med Turners syndrom:

Faste rutiner
Faste voksenpersoner
Dagsplan/dagtavle (konkreter, bilder)
Tilpasset lekegruppe med voksenstøtte
Mulighet for skjerming/hvile
Godt samarbeid hjem/barnehage/ansvarsgruppe

Frambu har erfaring med at tilvenningstiden ved oppstart i barnehage og ved overgang mellom avdelinger eller til skolen kan være sårbare perioder som må planlegges.

Et flertall av jenter med TS har vansker knyttet til matematiske ferdigheter. Redusert forståelse av tallmengder og vansker med å plassere tall i en tallrekke i forhold til mengde og størrelse viser seg ofte i de første årene på skolen. Med økende alder og større grad av kompleksitet i oppgavene med mer informasjon og flere utregninger for å komme frem til riktig løsning, blir det mer tydelig at de har vanskelig for å holde opplysninger klare til bruk og mindre kapasitet ved hoderegning til å utføre alle de små regneoperasjonene som fører frem til endelig svar. Det er en sammenheng mellom visuell persepsjon (bearbeiding av informasjon gjennom synet), nonverbale ferdigheter, evnen til å vurdere romlige forhold og matematikkferdigheter. Mange jenter med TS har et negativt forhold til matematikkfaget. Frambu har likevel erfaring med at god oppfølging fra skolen og foreldrene og indre motivasjon eller stahet gjør at mange arbeider seg ut av vanskene.

Følgende tiltak kan være aktuelle ved mistanke om matematikkvansker:

Kartlegging for å kunne avdekke manglende ferdigheter som utgangspunkt for tiltak/trening
Økt fokus på trening av basisferdigheter de første skoleårene, tallrekker og romlige begreper

overlæring og drilling av basale regneferdigheter, gjerne med støtte av regnespill, data osv

Bruke verbalspråket som støtte ved innlæring av regneferdigheter
Innarbeide faste rutiner ved oppgaveløsing som utfordrer problemløsende ferdigheter, for eksempel ved å

strukturere informasjonen i oppgaveteksten
snakke seg gjennom oppgaven for lettere å kunne forstå oppgaveteksten og å kunne velge løsningsstrategi

Ved behov, velg lærebøker som legger vekt på tydelig og forenklet instruksjon i tråd med elevens ferdighetnivå

For enkelte kan det være riktig å fokusere på ferdighetsmål som er realistiske fremfor å gjennomgå alle temaer i fagplanen for matematikk. Ved å velge bort temaer det er vanskelig å oppnå bestått i, vil man kunne ha økt fokus på emner eleven har grunnlag for å kunne beherske. Dersom eleven står i fare for å stryke, kan dette være en viktig strategi.

De fleste jenter med TS har ikke lesevansker, men Frambu har erfaring med at jenter med TS kan streve med lav leseforståelse til tross for gode ordavkodingsferdigheter. Fordi jentene ofte er meget samvittighetsfulle og har foreldre som støtter dem under lekselesing, kan de prestere tilfredsstillende sammenlignet med andre elever. Jenta får ofte ikke nok uttelling på prøver når man tar i betraktning den arbeidsinnsatsen som er utført. Dette kan virke frustrerende og lite motiverende.

Frambu har erfaring med at den lave leseforståelsen kan ha sin årsak i vansker med ortografisk lesing, det vil si å kunne huske ordbilder på grunnlag av form og bokstavsammensetning. Dårlig utviklet visuelt minne gjør dette vanskelig. For å bli gode lesere, er det viktig å kunne gjenkjenne ord uten å måtte avkode/lydere hver bokstav i ordet. Gode lesere kjennetegnes ved at de husker og gjenkjenner mange ord umiddelbart under lesing. Jenter med TS må ofte i større grad enn andre lydere seg gjennom ord, og dette fører til at arbeidsminnet blir mer belastet. Kapasiteten i arbeidsminnet brukes derfor i for stor grad til ordavkoding fremfor bearbeiding og tolkning av innholdet. Når jenta blir lest for eller lytter til fagbøker på CD eller DVD, viser det seg ofte at fagstoffet blir lettere tilgjengelig. Mange har derfor nytte av disse hjelpemidlene, slik at lesevansker i mindre grad er et hinder for læring av nytt fagstoff.

Skolen opplever ofte at jenta med TS knekker lesekoden til normal tid. Det er vanlig at begynnerlesere trenger tid for å bli gode ordavkodere, og jenter med Turners følger ofte en vanlig utvikling den første tiden. Med tiden blir ordavkodingsferdighetene bedre, og eleven har lagret flere og flere ordbilder i langtidsminnet. Jenter med TS bruker ofte lengre tid enn andre på å bygge opp et ordbildeleksikon. Kravene til å kunne svare på spørsmål til tekst eller bearbeide tekst blir derfor vanskelige å innfri. De som strever med dette, kan over tid opparbeide seg et tilfredsstillende ordbildeleksikon, men det betinger at de leser jevnlig slik at de får nok leseerfaring. Motivasjon og leselyst vil derfor være de viktigste faktorene som kan bidra til en god leseutvikling.

Vanskene med visuelt minne kan også føre til rettskrivingsvansker, fordi det er vanskelig å huske hvordan ordene skrives eller hvordan ordbildene ser ut. Det kan være en hjelp å trene på å huske ordbilder. Økt fokus på rettskriving fører til mindre fokus på innhold og oppbygning. Samtidig kan finmotoriske vansker gjøre skrivingen mer krevende og føre til at jenta blir mindre fornøyd med skriftutformingen. Innholdet i teksten blir derfor ofte preget av dette ved at skrivemengden blir for kort og at teksten mangler en logisk oppbygning. Bruk av PC som skriveverktøy kan gjøre skriveprosessen enklere og mer effektiv.

(Faglig oppdatert 19.04.2017)