Frambu > Diagnose > Alpers sykdom > Beskrivelse av Alpers sykdom

Beskrivelse av Alpers sykdom

Også kjent som PNDC, progressiv infantil poliodystrofi.

 

Alpers sykdom er en sjelden, fremadskridende sykdom som spesielt rammer hjernen og i noen tilfeller leveren.

Andre navn som kan dukke opp når man leser om tilstanden er Alpers-Huttenlochers sykdom/syndrom, Progressive Neuronal Degeneration of Childhood with liver disease (PNDC) eller mitochondrial DNS Depletion Syndrome 4A. Noen av disse navnene, for eksempel PNDC, refererer til undergrupper av tilstanden som kjennetegnes av særlige symptomer som ikke er nødvendige for å stille diagnosen. I denne beskrivelsen brukes ‘Alpers sykdom’ om gruppen som helhet.

Alpers sykdom tilhører gruppen mitokondriesykdommer, det vil si en medfødt stoffskiftesykdom som påvirker energiproduksjonen i cellenes energifabrikker, mitokondriene. Dette svekker cellens evne til å utføre jobben sin i kroppen, og symptomene varierer ut fra hvilke organer i kroppen som er hardest rammet. Ved Alpers sykdom er det spesielt hjernen som rammes, og i noen tilfeller leveren.

Det finnes flere undergrupper av mitokondriesykdom. Alpers sykdom er en av flere POLG-relaterte mitokondriesykdommer.

Historikk
Den amerikanske nevrologen Bernard J. Alpers publiserte i 1931 en detaljert studie av en fire måneder gammel tidligere frisk jente, som plutselig utviklet en sykdom med stans i utvikling og vanskelig kontrollerbare epileptiske anfall. Hun døde et par måneder senere. Undersøkelser av hjernen viste diffust nervecelletap i hjernebarken og i linsekjernene. Lignende tilfeller ble rapportert av andre de kommende årene.

I 1976 skilte Huttenlocher ut en undergruppe som også hadde tegn på leversykdom (1). Denne fikk navnet Alpers-Huttenlochers sykdom. Harding publiserte i 1990 en artikkel basert på 32 obduserte spe- og småbarn, med klinisk bilde lik dem med Alpers-Huttenlochers sykdom (2). Her presenteres det beskrivende diagnosenavnet ”Progressive Neuronal Degeneration of Childhood with liver disease (PNDC)”. En artikkel basert på nyere forskningsdata publisert i 1997 trekker konklusjonen at leversykdom er et hyppig, men ikke obligatorisk trekk ved Alpers sykdom.

I denne medisinske beskrivelsen bruker vi navnet ”Alpers sykdom” og refererer til hele gruppen.

Forekomst
Forekomsten av Alpers sykdom er ca 1 per 100 000 – 250 000 fødte barn. Det vil si at fødes en person med Alpers sykdom ca hvert 2.-6. år her i Norge. Frambu kjenner kun til noen få med diagnosen. Sykdomsgruppen ‘mitokondriesykdommer’ har en samlet forekomst på ca 1 per 5000 hos voksne, og 1 per 2000 hos barn.

Årsak
Alpers sykdom kommer av en genforandring (mutasjon) i et gen på kromosom 15 (15q26.1). Dette genet heter POLG, og genforandringer i dette genet kan føre til en rekke forskjellige tilstander. Mutasjoner i POLG-genet påvirker et protein som heter polymerase gamma, Dette proteinet er viktig for å reparere og reprodusere DNA. Ved Alpers sykdom fører dette til færre kopier av mtDNA (mitokondrieDNA i særlig musklene, hjernen og leveren. Mangler i mtDNA kan føre til manglende energi i cellene, med de typiske symptomene som resultat.

Hos ca 15 % av personene med Alpers sykdom finner man ikke mutasjoner i POLG-genet, noe som tyder på at det eksisterer flere gener som kan føre til Alpers sykdom (3).

Arvelighet
Arvegangen er som regel autosomal recessiv (vikende). Det vil si at man må man arve genforandringen fra begge foreldrene for å få sykdommen. Foreldrene er som oftest friske, men er bærere av sykdomsgenet. Det er vanlig å være bærer av en mutasjon i POLG-genet. Enkelte mutasjoner kan være så vanlige som 1 per 50.

Ved hvert svangerskap hos foreldre med bærertilstand av samme genforandring fordeler risiko seg slik: 25 % risiko for å få sykdommen, 25 % sjanse for å være helt frisk med to normale gener og 50 % sjanse for å være frisk bærer med ett sykdomsfremkallende og ett normalt gen. Les mer om autosomal arvegang på temasidene våre.

Symptomer, tegn, forløp og komplikasjoner
Alpers sykdom starter i de aller fleste tilfellene i sped- eller småbarnsalder. I ca 80 % av tilfellene fremtrer symptomer i løpet av de to første leveårene, mens ca 20 % får symptomer mellom 2 til 25 års alder (4). Frem til 1998 var det på verdensbasis bare syv kjente tilfeller der sykdommen startet ved 17 års alder eller senere.

De første symptomene kan være diffuse og inkludere mistrivsel hos barnet, avflating av vekstkurver, gradvis forsinkelse i utvikling av nye ferdigheter, muskelsvakhet og slapphet. Etter hvert kommer stivhet, koordinasjonsvanskeligheter, synstap og epilepsi til. Undersøkelser av hjernen viser forandringer i den grå substansen i hjernebarken, linsekjernene, lillehjernen og hjernestammen. Noen utvikler leversykdom som kan progrediere til leversvikt. Noen barn med Alpers sykdom er født for tidlig og/eller har lav fødselsvekt og lite hode.

Symptomtriaden epilepsianfall, tilbakegang av psykomotoriske ferdigheter og (evt) leveraffeksjon skiller Alpers sykdom fra andre POLG-relaterte tilstander.

Synstap kan skyldes både forandringer i selve øyet (for eksempel grå stær) eller nedbrytning av synsnerven. Rykkvise eller andre forstyrrelser i øyebevegelsene kan forekomme.

Hos personer med Alpers sykdom viser epileptiske anfall seg ofte som små muskelrykninger. De har ofte kontinuerlige småanfall, og ved undersøkelse finner man et karakteristisk EEG-mønster (EEG = elektroencefalografi= undersøkelse av elektrisk aktivitet i hjernen). Andre typer anfall som forekommer er fjernhetsepisoder med små bevegelser eller bevisstløshetsanfall som kan være ledsaget av fall, rykninger og/eller tilstivning. Personer med Alpers sykdom har ofte en epilepsi som er vanskelig å få kontroll på med medisiner.

Plutselig innsettende lammelser i deler av kroppen eller synstap kan gi mistanke om hjerneslag. Denne type symptomer sammen med anfallsvis hodepine og oppkast ses også ved andre mitokondriesykdommer.

Kognitiv tilbakegang med tap av funksjoner er et karakteristisk trekk. Eksempler på dette er at talen kan bli utydelig og at personen preges av konsentrasjonsforstyrrelser og lærevansker.

Sykdomsbildet med kombinasjon av en vanskelig epilepsi i forverring og kognitiv og motorisk tilbakegang kommer lenge før andre tegn som for eksempel leveraffeksjon, og bør blant annet være med på å vekke mistanke om mitokondriesykdom.

En akutt form i nyfødtperioden eller siste del av fosterperioden er beskrevet med tegn på nedsatt fostervekst, nedsatt fosterbevegelser og for lite hode.

Hos enkelte forekommer spesielle ytre trekk. Disse inkluderer kortvoksthet med små hoder, kort avstand mellom øynene, krummet nese og liten hake, bred og noe tønneformet brystkasse, misdannelser i ytre kjønnsdeler og feilstillinger og innskrenket bevegelighet i ledd.

Diagnostisering
Diagnostiseringen av Alpers sykdom gjøres på bakgrunn av sykehistorien og utvalgte medisinske undersøkelser. Det kan være vanskelig å avgrense den fra andre progredierende nevrodegenerative sykdommer, som kan ha et svært likt bilde.

Diagnosen kan i de fleste tilfellene bekreftes med en kromosomanalyse der man ser nærmere på POLG-genet.

Registrering av hjernens elektriske aktivitet ved elektroencefalografi EEG) kan vise et relativt typisk bilde med langsomme bølger og skarpe spir med lav høyde, eller perioder nesten uten utslag. Disse forandringene øker i løpet av sykdommen. Bildediagnostikk, fortrinnsvis ved hjelp av hjerneskanning, kan vise forandringer et stykke ut i sykdommen. Hos enkelte kan denne type undersøkelse også vise helt normale funn.

Behandling og tiltak
Det finnes foreløpig ingen behandling som kan forhindre eller forsinke sykdomsutviklingen. Behandlingen som kan tilbys retter seg først og fremst mot symptomlindring og har ikke vist å endre sykdommens utviklingsforløp i særlig grad. Tiltak man forsøker er ikke spesifikke for Alpers sykdom, men benyttes ved ulike mitokondriesykdommer.

Leversvikt behandles md små og hyppige måltider for å redusere risikoen for hypoglykemi (lavt blodsukker). Høye nivåer av ammonium i blodet behandles med medisiner. Levertransplantasjon har vært forsøkt ved leversvikt, men dette frarådes som følge av sykdommens økende ødeleggelser i det sentrale nervesystemet.

Behandling av epilepsien er viktig, men ofte vanskelig. Personer med Alpers sykdom skal unngå medikamenter med valproat (som blant annet er vanlig i enkelte antiepileptika), da det kan utløse eller forverre leverskade. Om mulig bør barbiturater også unngås.

Visse andre legemidler som propofol, tetrasykliner, kloramfenikol og linezolid bør unngås fordi de hemmer den mitokondrielle respirasjonskjeden og kan forårsake alvorlige symptomer hos personer med mitokondrielle sykdommer.

Ernæringsvansker ved Alpers sykdom kan opptre som spise- og svelgevansker grunnet sykdommens påvirkning på sentralnervesystemet som kan gi redusert koordinering og nerveforsyning til munn-, tunge-, og svelgemuskulatur. Etter hvert som sykdommen utvikler seg vil personer med Alpers sykdom ofte ha behov for sondeernæring når mat og drikke gjennom munnen ikke er nok. Sykdommen påvirker også mage- og tarmsystemet som kan gi kvalme, forsinket magesekktømming og forstoppelse. Mange med Alpers sykdom vil ha behov for kontinuerlig sondeernæring på grunn av nedsatt magesekktømmingshastighet (5). Les mer om ernæring og forslag til tiltak ved fremadskridende diagnoser her.

Det finnes litteratur som beskriver selenmangel hos barn med Alpers sykdom (6). Ved tilskudd av selen hos disse, fant man en reduksjon av epileptiske anfall, forbedringer i EEG-mønster og normalisering i leverfunksjonen. Det spekuleres om denne mangelen kan skyldes at selen er nødvendig for enzymet glutation peroksidase som er en av de mange mekanismene koppen har for å beskytte seg selv mot reaktivt oksygen.

Mange barn trenger behandling for respirasjonssvikt med CPAP (kontinuerlig positivt luftveistrykk) eller BiPAP (bilevel positivt luftveistrykk) eller i noen tilfeller med respirator.

Fysioterapi kan bidra til å redusere muskelrykninger og bedre motorikken. Les mer om fysioterapi for barn og unge med raskt fremadskridende sykdom som rammer sentralnervesystemet.

Psykologisk hjelp og sosialmedisinske støttetiltak må settes i gang og samordnes så tidlig som mulig.

Fokus på alternativ og supplerende kommunikasjon, gjerne med vekt på totalkommunikasjon og kartlegging og bruk av kommunikative signaler er viktig for å få en god kommunikasjon med personer med Alpers sykdom. Les mer om alternativ og supplerende kommunikasjon her.

Det er viktig at hele hjelpeapparatet samordner og yter sine tjenester på en slik måte at familien ikke skal behøve å bruke unødvendig tid og krefter på å få den hjelp og støtte de har behov for. Personen med Alpers sykdom, familien og støttepersoner må sikres god og tett oppfølging, hjelp og omsorg på alle av livets arenaer. Ansvarsgruppe rundt personen med Alpers sykdom og oppfølging med individuell plan er avgjørende for familien.

 

Denne teksten ble faglig oppdatert 4. januar 2024

 

Organisasjoner, kompetansesentre og internett-ressurser 

  • MedlinePlus
    Tidligere Genetics Home Reference. MedlinePlus er en tjeneste fra National Library of Medicine (NLM), verdens største medisinske bibliotek, som er en del av National Institutes of Health (NIH).
  • Online Mendelian Inheritance in Man (OMIM)
    Amerikansk database med oversikt over gener og genetiske diagnoser. OMIM drives av John Hopkins University med støtte fra the National Human Genome Research Institute (genome.gov).
  • Orphanet
    Europeisk database med beskrivelser av sjeldne diagnoser. Publisert av en europeisk sammenslutning.
  • Socialstyrelsen
    Statlig myndighet under Socialdepartementet i Sverige med ansvarsområde innen sosialtjenester og helse- og omsorgstjenester. Utfyllende diagnoseinformasjon på svensk.
  • United Mitochondrial Disease Foundation, USA (UMDF)
    UMDF ble stiftet i 1995, og har per i dag åtte avdelinger i USA. UMDF støtter forskning omkring behandling av mitokondriesykdommer, støtter affiserte og pårørende og sprer informasjon. Deres mål er å støtte forskningsarbeid og organisasjonen har knyttet til seg verdens fremste forskere innen mitokondriesykdommer. UMDF har en stor og profesjonell nettbase. Denne inneholder informasjon om mitokondriesykdommer, gir mulighet til å stille spørsmål til og få svar av eksperter, publiserer artikler, bokanmeldelser, kvartalsvise nyhetsbrev, e-postlister, lenker, personlige historier og bilder og prategrupper. Beregnet for profesjonelle, berørte og deres familier og pårørende.

.

Vil du dele dette med noen andre?