Beskrivelse av fragilt X syndrom

Fragilt X syndrom (FXS) er den vanligste formen for arvelig utviklingshemning (intellektuell funksjonsnedsettelse) og autisme (18). I 1943 ble en stor familie med 11 menn med utviklingshemning i to generasjoner, født av mødre som ikke var utviklingshemmet, beskrevet av Martin og Bell. Årsaken kjente man ennå ikke. Forskjellige teorier og artikler ble lagt fram. Man hadde lenge kjent til at gutter og menn var overrepresentert innen gruppen av personer med utviklingshemning. I 1969 ble 4 menn med utviklingshemning fra en annen familie beskrevet, og da fant man at de alle hadde et spesielt markør-X-kromosom, som virket fragilt (skjørt) i mikroskopet. I 1977 ble det beskrevet en sammenheng mellom utviklingshemning og markør X-kromosomet (14,15,16).

Syndromet ble først beskrevet hos gutter og menn, fordi symptomene hos dem var mest iøynefallende. Senere ble det også beskrevet hos jenter og kvinner, men de kan ha mildere symptomer og derfor lettere bli oversett. Årsaken til dette er at kvinner har to X-kromosomer, og det normale X-kromosomet vil derfor hos jenter med FXS, til en viss grad kunne ”veie opp” for det fragile X-kromosomet. Gutter har ett X- og ett Y-kromosom, og vil derfor få mer uttalte og klassiske symptomer på FXS, fordi Y-kromosomet ikke kan veie opp for det fragile X-kromosomet.

I 1991 ble genet identifisert og fikk navnet Fragile X Mental Retardation 1 (FMR1-genet). FXS skyldes en mutasjon (plutselig oppstått genforandring/-feil) i FMR1-genet på X-kromosomet. Dette fører til at det proteinet (Fragile X Mental Retardation Protein = FMRP) som dette genet koder for, ikke blir produsert, eller bare i begrenset grad. Dette proteinet inngår normalt som en viktig komponent (byggesten) i oppbyggingen av hjernen. Konsekvensen er derfor at viktige overføringslinjer og kontaktpunkter for nerveimpulser i hjernen, ikke blir dannet, og dermed utvikles symptomene på FXS.

Personer med FXS har vanligvis flere fellestrekk i utseende, symptomer og atferd. Omfanget og graden av vanskeligheter er forskjellig. Atferd og utvikling påvirkes også av den individuelle personlighet. En del fysiske særtrekk ved FXS kan være til stede ved fødselen, men det vanlige er at de blir tydeligere med alderen, spesielt mot puberteten. Tilstanden kan være mindre uttalt hos jenter, både når det gjelder psykiske og fysiske trekk. Generelt viser barn med FXS en forsinket motorisk utvikling, sen språkutvikling, engstelse for mangt og mye, emosjonelle og sosiale vansker med mer. Les mer under kjennetegn (under). Ved klinisk mistanke om FXS, kan diagnosen stilles, bekreftes eller avkreftes genetisk, ved å ta en blodprøve for en DNA-test på FXS. DNA-testen har vært tilgjengelig fra 1991.
Man har også sett at mange andre tilstander har en tendens til å opptre i varierende grad samtidig med FXS, såkalte ko-eksisterende tilstander. Disse omfatter blant annet oppmerksomhetsvansker, hyperaktivitet, aggressivitet, selvskading, autisme, kramper, angst og depresjon (1).

Det kan være stor variasjon i symptomer og utslag av syndromet. Kompleksiteten og variasjonsbredden er både slående, fascinerende og utfordrende. Mye forskning gjøres på mange ulike aspekter av tilstanden. Etter hvert som FMR-proteinets funksjon og oppgave har blitt oppdaget og kartlagt, har man også lansert teorier for hvor mulige behandlinger kan tenkes rettet inn. Flere forsøk med medikamentutprøvning i dyremodeller har vist positive og lovende resultat. Utprøvning av medikamenter på mennesker med FXS er i gang, blant annet i USA og i Danmark. Foreløpig er det ingen generell anbefaling om medikamentforskrivning for å redusere eller modifisere symptombildet ved FXS.

Forekomst

Tilstanden finnes hos en per 4 000 gutter og en per 8000 jenter (17). I Norge blir dette en beregnet forekomst på ca. 625 menn og 310 kvinner. Hvert år er det anslått at det fødes seks til sju gutter med FXS i Norge. I realiteten kjenner vi totalt ca. 300 personer med diagnosen FXS i Norge. Man kan derfor spørre om hvor de andre er. Har de FXS i så lett grad at ingen ennå har tenkt på diagnosen, og derfor heller ikke har blitt testet?

Forekomsten av bærertilstand (se under årsak) er anslått å være en av 259 kvinner og en av ca. 813 menn (6). Undersøkelser viser at også disse kan ha symptomer (1).

Årsak

Årsaken til FXS er en mutasjon (plutselig oppstått genforandring/-feil) i FMR1-genet som sitter på X-kromosomet. Mutasjonen gjør at en del av arvestoffet (nukleotidene cytosin og guanin) opptrer unormalt mange ganger. Dette kalles CGG-repetisjoner. Normalt er denne sekvensen 6-40 repetisjoner lang. Konsekvensen av mange repetisjoner (over 200) er at genet ikke klarer å lage sitt genprodukt, som er proteinet FMRP (Fragile X Mental Retardation Protein). Mutasjoner opptrer i forskjellig grad.

CGG-repetisjonene må tenkes som forandringer langs et spekter. Det kan være små forskjeller mellom ulike laboratorier om hvor ”grensene” er angitt, (eller hvor ”cut off” er satt). Ved Avdeling for medisinsk genetikk, Ullevål, Oslo Universitetssykehus, blir antall repetisjoner angitt slik:

  • 6-40: Regnes som normalt
  • 40-55: Regnes som gråsone
  • 55-200: Regnes som premutasjon (”bærertilstand”)
  • 200 og mer regnes som fullmutasjon, det vil si at personen har FXS.

Noen laboratorier i utlandet angir en gråsone i området 200-230 repetisjoner og bekrefter sikker FXS-diagnose først ved mer enn 230 repetisjoner (7).

Les mer om genetikk her


Arvelighet

FXS er en arvelig tilstand. Arvebærere, betegnes også som premutante bærere eller bare premutanter, er menn og kvinner med 55-200 repetisjoner. De fungerer kognitivt normalt, men kan påvirkes på andre måter uten selv å ha syndromet. Flere ulike studier har vist at bærere kan ha økt risiko for lettere lærevansker, emosjonelle vansker, autismespektrum-tilstander, prematur (for tidlig) sviktutvikling i eggstokkfunksjonen (POF/POI), Fragile X-Associated Tremor/Ataxia syndrome (FXTAS) og unormal hjernefunksjon (1, 8, 9, 10, 11, 12, 13). Det er nylig publisert en fyldig beskrivelse av et kjent problemområde som rammer bærere i særlig stor grad, og som det nå foreslås en egen betegnelse forFragile X-Associated Neuropsychiatric Disorders (FXAND(18) Se senere. 

Sannsynligheten for at kvinnelige arvebærere skal få barn (sønn eller datter) som enten har premutasjon eller fullmutasjon, er 50 % i hvert svangerskap. Antall CGG-repetisjoner hos mor vil ha betydning for sannsynligheten for om neste generasjon vil ha fullmutasjon eller premutasjon. Antall repetisjoner ser ut til å øke fra generasjon til generasjon. En mannlig arvebærer vil overføre sitt X-kromosom med genfeilen/mutasjonen til eventuelle døtre (som vil bli arvebærere, men ikke få en full mutasjon). Ingen av sønnene til en mannlig arvebærer vil arve genfeilen, ettersom de bare får Y-kromosomet fra faren.

Om en mann med fragilt X syndrom skulle bli far, vil eventuelle døtre bli arvebærere og eventuelle sønner ha normale kromosomer. En kvinne med fullmutasjon vil ha 50 % risiko for å få et barn med fragilt X syndrom.

Kjennetegn ved diagnosen

Her følger en lengre beskrivelse av typiske kjennetegn ved diagnosen.

Klassiske fysiske trekk og funn:

  • Langt og smalt ansikt
  • Hvelvet og frambukende panne
  • Lite foldete, men store, utstående og lavtsittende ører
  • Høy gane
  • Markert og utstående hake
  • Store testikler. Hos noen er de forstørret allerede ved fødselen. 80 % av guttene har store testikler etter puberteten (9)
  • Bløt og fløyelsaktig hud
  • Flate føtter (plattfot)

Organspesifikke symptomer
Øyne/syn
Generelt finner man en økt forekomst av øyeproblemer/synsvansker hos personer med psykisk funksjonsnedsettelse. Ved fragilt X syndrom (FXS) er det sett alle typer av brytningsfeil, skjeling, urolige øyne (nystagmus), hengende øyelokk (ptose), med flere.

Hørsel
Kronisk mellomørebetennelse er hyppig i småbarnsperioden. Dette bidrar ofte til søvnvansker og mange legebesøk. Dersom dette er tilfelle, bør barnet henvises til øre/nese/hals-lege for vurdering av drensinnleggelse i trommehinnene.

Hjerte
Det er påvist en økt forekomst av asymptomatisk mitralklaffe-prolaps (uskyldig klaffefeil) hos personer med FXS. Dette har blitt tilskrevet den antatte bindevevsforandringen (9). Hos noen vil en slik klaffefeil kunne gi en bilyd på hjertet, som ofte vil bringe vedkommende til undersøkelse hos hjertespesialist.

Skjelett
Feilstillinger kan forekomme som følge av muskulær hypotoni (slapphet), mulige bindevevsforandringer m.m. Dette kan føre til overbevegelige ledd med hyppige forstuvninger, skjevhet i ryggen (skoliose), plattfothet osv.

Bindevevsforandringer
Det er beskrevet unormale elastinfibre i hud og årevegg. Konsekvensen av dette er ikke klarlagt og det er noe usikkert om dette forklarer slappheten (8).

Epilepsi
Krampeanfall forekommer hos 15-20 % av gutter med FXS, men hos bare 5 % av jenter. Det er derfor viktig at legen spør om dette og undersøker for mulig epilepsi hos personer med FXS. Forskjellige former for epilepsi/kramper/anfall er rapportert med variabel forekomst. De fleste gutter med FXS og epilepsi har en godartet form som vanligvis svarer godt på antiepileptisk behandling (1,8, 13).

Smerteterskel
Noen foreldre rapporterer om høy smerteterskel hos barn med FXS, men dette er lite dokumentert.

Typiske trekk ved utviklingen
Motorikk
Forsinket grov- og finmotorisk utvikling. Generelt slappe (hypotone) i muskulaturen. Slapp munnmotorikk kan bidra til vansker i forhold til spising, sikling, og uttale.

Språk
Forsinket utvikling av tale og språk. Lite språk og svak og utydelig uttale. Kan ha et repetitivt språk der lyder og fraser gjentas mange ganger.

Lærevansker
Strever med å konsentrere seg om det viktigste, sliter med å filtrere bort andre, mindre vesentlige sanseinntrykk. Mange har store vansker med matematikk.

Sensoriske forhold
Personer med FXS er ofte spesielt sensitive (vare) for alle typer av sanseinntrykk: Lyd, lukter, smak, berøring etc. Les mer om dette under kapittelet sansing og persepsjon.

Søvnvansker
Problemer med innsovning og tidlig oppvåkning er nokså vanlig hos personer med FXS (8). Melatonin er et søvnhormon som normalt produseres naturlig når det blir mørkt. Noen med FXS ser ut til å trenge litt ekstra, og de kan ha nytte av melatonin i dose 3-9 mg ved sengetid. Flere andre medikamenter har vært forsøkt, med vekslende hell og bivirkninger.   

Typiske trekk ved atferden
Psykisk utviklingshemning av ulik grad preger atferden til personer med FXS. Grad av utviklingshemning kan variere fra normal til dyp psykiske utviklingshemning (9):

  • 5 % normale/borderline
  • 16 % lett psykisk utviklingshemning
  • 27 % moderat psykisk utviklingshemning
  • 30 % alvorlig psykisk utviklingshemning
  • 22 % dyp psykisk utviklingshemning

(Med borderline menes det her: I grenselandet mellom nedre normal og lett psykisk utviklingshemning, eventuell ujevn funksjonsprofil.)

Typiske trekk:

  • Engstelig for store forsamlinger, mørke rom (obs kino!), fremmede mennesker, sosial angst.
  • Vansker med å oppfatte sammenhenger fordi man fokuserer på detaljer. Kan fort bli forvirret og miste oversikten.
  • Svingende funksjonsnivå.
  • Samspillvansker med jevnaldrende øker med alderen.
  • Fra svak og kortvarig blikkontakt til manglende øyekontakt.
  • Kan vifte med armene, hoppe eller ha en annen gjentatt bevegelse ved glede eller angst.

Utfordrende atferd:

  • Selvstimulering: Kan gjenta bevegelser eller fakter mange ganger etter hverandre.
  • Svak impulskontroll
  • Selvskading: Kan bite seg selv i armen eller hånden, slå eller dunke seg selv i hodet.
  • Aggresjon: En rekke ulike situasjoner og episoder kan resultere i sinneutbrudd og utfordrende og utagerende atferd. Eksempler på dette kan være overstimulering (for store og mange sanseinntrykk på kort tid), utrygge eller uoversiktlige situasjoner, møte med nye eller for mange mennesker på en gang, avmaktsfølelse, store anstrengelser eller utmattelse og lignende.

Medikamentell behandling ved utfordrende atferd
Enkelte atypiske, antipsykotiske medikamenter har vært forsøkt i lavere doser for å dempe andre symptombilder, bl.a. ved atferdsforstyrrelser ved autisme hos barn og annen utfordrende atferd hos de med psykisk utviklingshemning. Risperidon (Risperdal) er nok det mest brukte atypiske, antipsykotiske medikament som brukes til behandling av barn. En velkjent bivirkning ved bruk i høyere doser, er vektøkning, som vanligvis er uønsket (8, 13). 

Aggresjon/voldsom utagerende atferd har bl.a. vært forsøkt behandlet med et migrenemiddel (klonidinCatapresan). Ofte kan denne atferden være forårsaket av angst og har bedret seg etter at angstproblemene er tatt på alvor og behandlet.  

Autistiske trekk og autisme
Dersom sanseinntrykkene blir for overveldende eller de opplevde kravene fra omgivelsene blir for høye, kan man se en økning av autistiske trekk, hvor personen går inn i seg selv, med økt selvstimulering og fjernhet osv. Dersom dette blir et dominerende trekk ved personligheten, vil man kunne omtale dette som autisme (8).

ADHD

Forekomsten av ADHD hos personer med FXS er angitt svært forskjellig i ulike materialer og artikler. ADHD-problematikk (Attention Deficit Hyperactivity Disorder) er til stede hos et flertall (50-84 %) av gutter med FXS, og hos ca. 35 % av jentene med FXS (1,8). Til tross for den hyppige forekomsten, må behandlingen individualiseres fordi det er stor variasjon i alvorligheten av symptomene. De enkelte aspekter ved ADHD; konsentrasjonsvansker, impulsivitet og hyperaktivitet, kan forekomme i ulike grader og sammenhenger, også samtidig med andre symptombilder (8). Konsentrasjonsvansker med kort oppmerksomhetsspenn er sett hos mange, opptil 84 % (1). Man har likevel erfaring med at mange kan ha en uttalt og situasjonsavhengig konsentrasjonsevne på ting som interesserer der og da. Høy grad av impulsivitet innebærer at de er lett avledbare og lar seg styre av plutselige innskytelser. Hyperaktivitet er rapportert hos 66 % (1). Det anbefales at personer med FXS blir vurdert med tanke på ADHD og eventuelt blir gitt et tilbud om utprøvning med medikament. 

Behandling av ADHD består av både ikke-medikamentelle tiltak og medikamenter. I tillegg vil behandling være avhengig av alder/aldersgruppe, utviklingsstadium, symptombilde/-belastning og annen tilleggsproblematikk. Før man starter medisinering, skal behandling og tiltak bestå av atferdsterapeutiske tilrådninger, struktur- og miljøtiltak, språk- og kommunikasjonstrening, arbeidstrening, kognitiv atferdterapi med mer. Medisinsk behandling med sentralstimulerende midler har vist betydelig bedring av oppmerksomhet, konsentrasjon, impulsivitet og hyperaktivitet. Det mest benyttede sentralstimulerende medikamentet er metylfenidat, som enten kan gis som korttidsvirkende (3-4 timer) (Ritalin) eller langtidsvirkende (8-10 timer) (Concerta, Ritalin med modifisert frisetting). 

Psykiske forhold
Noen av atferdstrekkene ved FXS kan ligne på symptomer som ligger i spekteret for psykoselidelser, og det kan by på store utfordringer å diagnostisere hva som er hva. Mange ulike psykiatriske lidelser er beskrevet hos personer med FXS (8):

  • Stemningslidelser (affektive lidelser)
  • Bipolar lidelse (tidligere kalt manisk-depressiv sinnslidelse)
  • Depresjon
  • Angst- og panikklidelser
  • Tvangslidelser

Seksualitet
WHO erklærte i 1975 seksualitet som en menneskerett. For personer med utviklingshemning har det de siste årene vært en økende oppmerksomhet på temaet og behovet for ulik opplæring til ulike aldersgrupper. Det er utarbeidet materiale for å gi relevant opplæring om temaer som kunnskap om egen kropp, egen identitet, kjønnsidentitet, sosiale ferdigheter og samhandling, lære å si JA/NEI osv. Dette har dels kommet etter avdekking av mye skjult misbruk av personer med utviklingshemning. Gutter og menn med FXS med ulik grad av psykisk utviklingshemning, kan tiltrekkes av kvinner, utvise ukritisk seksuell atferd, med bl.a. masturbasjon på offentlig steder, og kan vise stor interesse for sex i filmer og blader.

Det er skrevet en del om seksuell utvikling, seksualitet og utviklingshemning generelt, og spesielt for FXS (8). Det er utarbeidet et faghefte for habiliteringstjenestene for voksne i Helse Sør-Øst om hvilke konkrete utfordringer barn og unge med funksjonshemning/utviklingshemning har i forhold til seksuell utvikling. Les mer om dette i heftet Utviklingshemming og seksuelle overgrep – forebygging og oppfølging.

Diagnostikk

De fleste familier opplever det som en lettelse å få en diagnose stilt og dermed en forklaring til sitt barns problemer og utfordringer. Videre kan en diagnose gjøre det lettere å komme til behandling for enkelte av symptomene man måtte ha (8). Fra 1991 har det vært mulig å ta en blodprøve og få den analysert med tanke på FXS ved en avdeling for medisinsk genetikk. Når svar på prøven foreligger, er det vanlig at foreldrene kalles inn til en samtale med legen som har sett og undersøkt barnet deres, for å få informasjon. Man får gjerne også et tilbud om å bli henvist til genetisk veiledning.

Genetisk veileding

Dette blir gitt av en genetisk veileder eller en spesialist i genetikk ved en av landets avdelinger for medisinsk genetikk. I samtalen vil man gå igjennom sykehistorien, familieforhold, eventuelt andre i slekta med det samme, sette opp et familietre osv. Forhold knyttet til testing av andre familiemedlemmer, med eller i risiko for å utvikle FXTAS og/eller FXPOI, fosterdiagnostikk, preimplantasjon og etiske betraktninger rundt dette, bør drøftes og diskuteres. Les om FXTAS og FXPOI nedenfor.

Medisinsk oppfølging og tiltak

Selv om det ennå ikke finnes noen helbredende behandling for FXS, så er det flere effektive behandlingstiltak rettet mot deler av symptombildet, såkalt støttende behandling. I fremtiden er det håp om en mer målrettet behandling, kalt genterapi eller protein replacement therapy (PRT), hvor altså defekt protein kan erstattes og tilføres individet.

Man regner fortsatt med at den optimale behandlingen og det beste tiltaket, ligger i et nært samarbeid mellom flere profesjoner, bl.a. ulike legespesialister, fysioterapeuter, lærere og spesialpedagoger, vernepleiere, psykologer, atferdsterapeuter m.fl. Lokalt vil en ansvarsgruppe være nyttig, ikke minst for å drøfte tiltak, ansvarsforhold, tilrettelegging, avlastning med mer.

En fastlege som kjenner familien og kan følge opp, regnes som en god støttespiller. Med spesielle symptomer relatert til epilepsi, ortopediske problemstillinger eller andre organmanifestasjoner, kan dertil egnet spesialist være nødvendig. Kontakt med barne- og etter hvert voksenhabiliteringen anbefales sterkt. Mange har også kontakt med barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) eller voksenpsykiatrien (VP/DPS). Siden symptombelastningen er forskjellig, vil også behov for tiltak og behandling variere.

Nyere forskning og behandlingsforsøk

Nye behandlingsmål og prinsipper har oppstått som følge av ny viten fra FXS-forskning på to områder: Forståelse av funksjonen til FMRP (fragile-X-Mental Retardation Protein) og kunnskap om forandringer og unormale hjernemekanismer i FXS-modeller av flue og mus (10). Felles for nye behandlingsmodeller og -forsøk som er i gang på både mennesker og dyr med FXS, er at de er fokusert på den grunnleggende mekanismen for symptomutvikling. Man er opptatt av å korrigere overføringsforbindelser (transmittere) mellom ulike nerveceller, tilføre stoffer det er for lite av, eller redusere virkningen av stoffer det er for mye av osv. (13). Det er knyttet store forventninger til hva fremtiden vil bringe på dette feltet! Det har foreløpig ikke fremkommet noen generell anbefaling om å starte med et bestemt medikament for dem med FXS.

 

Fragilt X-kromosom-assosierte tilstander

FXTAS
På slutten av 1990-tallet begynte man å bli oppmerksom på og fatte interesse for mer sammensatte og komplekse symptombilder hos andre medlemmer i familier med personer med FXS. En av de første som ble oppmerksom på en mulig sammenheng, var professor Randi Hagerman fra Davis Medical Centre, University of California, Los Angeles, USA. Hun beskrev en mulig årsakssammenheng hvis en bestefar til et barn med FXS, skulle begynne å skjelve på hånden, gå ustøtt eller svekkes mentalt. Dette behøver ikke være tegn på tidlig Alzheimer eller Parkinsons sykdom. Symptomene kan være knyttet til at han er bærer av en feil på FMR1-genet, den samme feilen som har gitt barnebarnet FXS. Denne tilstanden fikk navnet fragilt X-assosiert tremor-ataksi-syndrom, forkortet FXTAS (2, 3). Med tremor mener man skjelving, mens ataksi betyr ustøhet.

FXTAS er altså en bevegelsesforstyrrelse som kjennetegnes av skjelvinger av type intensjonstremor, dvs. at man skjelver når man nærmer seg det man skal ta på eller ha tak i. Videre er bevegelsesforstyrrelsen kjennetegnet av ustøhet ved gange. Det foreligger dertil tilleggssymptomer som kan deles inn slik:

  • Parkinsonistiske trekk: Treghet (bradykinesi), mimikkfattighet med ”maskeansikt”, hviletremor (skjelvinger i ro), utydelig tale.
  • Autonom dysfunksjon vil si forstyrrelse i kroppens selvregulerende funksjoner: For eksempel: Temperaturregulering med svetting eller sammentrekning av blodkar når det er kaldt, blodtrykksregulering ved ulike stillinger (liggende, stående osv) såkalt stillingsavhengig lavt blodtrykk (=ortostatisk hypotensjon), inkontinens for urin og avføring, impotens, med videre.
  • Perifer nevropati (nervene i hender og føtter formidler ”annen eller skjev informasjon”) med smerter og tap av følelse og leddsans, kulde- og varmefølelse osv.
  • Kognitiv svikt og demensutvikling: Hukommelsesproblemer og svikt i eksekutive (overordnede og utførende) funksjoner som tenkning og abstrakt begrepsbruk.
  • Psykiatriske symptomer: Angst, tap av hemninger, depresjon, tiltaksløshet (=apati).

Kvinner kan også få FXTAS, men har sjeldnere bevegelsesforstyrrelsene. Man regner med at kvinnelige bærere er delvis beskyttet for å utvikle FXTAS (3.13). Bortsett fra at FXTAS er beskrevet hos noen få som har FXS i mosaikkform, er det ikke sett at personer med FXS har utviklet FXTAS.

Behandlingen ved FXTAS har til nå vært konsentrert om eksisterende medikamenter på markedet som har vært virksomme ved andre forstyrrelser i bevegelsesapparatet, som for eksempel Parkinsons sykdom. Både angst og depresjonslidelser ved FXTAS har respondert på antidepressiv behandling med bl.a. medikamenter innen SSRI-gruppen (selektive serotonin-reopptaks-inhibitorer) med mer (12).

POF/POI/FXPOI
Det er beskrevet en annen assosiert tilstand til FXS, nemlig premature ovarian failure (POF) (1,4), som nå oftere blir kalt prematur ovarial insuffisiens (POI), og da gjerne FXPOI (Fragilt X-assosiert Primær Ovarial Insuffisiens). Dette dreier seg om grader av funksjonssvikt i eggstokkene hos arvebærere i ung voksen alder, som kan føre til ufrivillig barnløshet (infertilitet) og lede til tidlig overgangsalder for kvinnelige bærere av genfeilen. Dette kan gjelde kvinnelige bærere som eventuelt ikke har hatt barneønske, eller fått barn ennå, eller for de som allerede har blitt mødre til barn, med eller uten FXS.

Hos kvinner med premutasjon beskriver FXPOI hele spekteret fra nedsatt fertilitet (OBS kan fortsatt bli gravide), hormonsvingninger, menstruasjonsforstyrrelser og opphør av eggløsninger (ovulasjoner) før 40-årsalder. FXPOI forekommer ikke hos kvinner med full-mutasjon. Det ser ut til at de som rammest sterkest av FXPOI, er kvinner med mellom 80-100 CGG-repetisjoner (11). Omtrent 20 % av kvinner med premutasjon har FXPOI (13).

FXAND
Randi Hagerman (18) har publisert en oversiktsartikkel med en bred omtale av et kjent problemområde som særlig rammer mange bærere av FXS, kanskje så mange som halvparten (50 %). Det foreslås en ny betegnelse for dette: FXAND eller Fragile X-Associated Neuropsychiatric Disorders. Det hevdes å være det vanligste problemområdet for bærere (premutanter) med mellom 55-200 CGG-repetisjoner. Det er funnet forhøyede verdier av FMR1mRNA-nivåer, som er forskjellig fra det manglende eller svært reduserte nivået av FMRP (Fragilt Mental Retardation Protein) man ser ved FXS. Hos voksne med premutasjon er depresjon og angst de vanligste problemenemen både tvangslidelser, ADHD og ulikt stoffmisbruk er beskrevet å være relativt vanlig. Disse problemene kan ofte forverres av kronisk fatiguekronisk smerte, fibromyalgi, autoimmune tilstander og søvnvansker, som igjen er assosiert ved bærertilstand. En hovedhensikt med å lansere FXAND som begrep, er å rette oppmerksomheten   at nevropsykiatriske tilstander også kan skyldes eller være assosiert med bærertilstand for FXS, noe som det tidligere ikke har vært så mye fokus på. Denne oppmerksomheten kan øke interessen både for økt testing av bærerstatus for FXS og forskning på forskjellige aspekter ved problemområdet. 

Siste faglige endringer 12. april 2019

Illustrasjon som viser mennesker med ulike vansker

Hvordan er det å leve med en sjelden diagnose?

Vi har mye nyttig informasjon på temasidene våre.
Du kan lese dem her!
.

Vil du dele dette med noen andre?