Ernæring

Ernæring

Det er ingen spesifikk diett eller diettråd for gutter og menn med KS. Generelt gjelder de samme anbefalinger for mat og ernæring som for resten av befolkningen.

Sosial og helsedirektoratet gir ut Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet. I disse anbefalingene finner man blant annet en beskrivelse av næringsstoffanbefalingene og anbefalinger for fysisk aktivitet. Retningslinjene er utarbeidet med tanke på å opprettholde en god helse og forebygge livsstilsrelaterte sykdommer.

Kortfattede oppsummeringer av nøkkelrådene for kostholdet finnes på:

KS er forbundet med høyere risiko for noen følgetilstander, blant annet lav beintetthet og osteoporose, diabetes, overvekt og metabolsk syndrom (1,6). Generell god ernæring er viktig for å forebygge disse komplikasjonene. Ernæringsrettede tiltak er også aktuelt i behandlingen av dette.

Osteoporose 

Testosteronbehandling er viktig for å styrke og vedlikeholde skjelettet. God tilgang på kalsium og vitamin D er også avgjørende for å bygge opp og oppnå høy beintetthet i barne- og ungdomsårene, og for å vedlikeholde skjelettet gjennom hele livet.

Anbefalt inntak av kalsium for gutter mellom 10-20 år er 900 mg/dag. For menn over 20 år 800 mg/dag (2). En måte å dekke kalsiumbehovet er ved å innta 3 porsjoner melk eller meieriprodukter. Med 1 porsjon menes 1 lite glass melk (1,5 dl), 1 yoghurt, ost som pålegg på 1 brødskive eller lignende. Kalsium finnes også i andre matvarer enn melk og meieriprodukter, men erfaring tilsier at man må spise store menger for å dekke anbefalingen ved hjelp av disse kildene. Eksempelvis må man spise 1,8 kg brokkoli/dag for å få 800 mg kalsium. Det er derfor urealistisk for de fleste å dekke behovet utelukkende ved denne type kalsiumkilder i kosten. For personer med KS som spiser mindre enn 3 porsjoner melk og meieriprodukter i sitt daglige kosthold kan det være aktuelt å vurdere kalsiumtilskudd.

Vitamin D er avgjørende for at kroppen skal kunne ta opp kalsium fra tarmen. Anbefalt inntak for gutter og menn fra 10- 60 år er 7,5 µg/dag (2). Vitamin D kan dannes i huden ved at huden eksponeres for sollys. Nyere kunnskap viser imidlertid at fra oktober til april står solen for lavt på himmelen her i Norge. Vi kan derfor ikke danne vitamin D ved hjelp av soleksponering i denne perioden. Dette gjør at vi i Norge er ekstra utsatt for å ha lave nivåer av vitamin D i kroppen dersom vi ikke får tilstrekkelig gjennom kosten. De vanligste kildene til vitamin D i kosten er:

  • fet fisk (for eksempel laks, ørret, makrell, sild, sardiner)
  • smør og margarin (matolje som oliven-, raps- og maisolje inneholder imidlertid ikke vitamin D)
  • vitamin D-beriket melk (grønn farge på kartongen).
  • tran
Konsentrasjon og humørsvingninger 

Stabil og god tilgang på energi er avgjørende for å opprettholde god konsentrasjon og for å redusere uro og humørsvingninger. Fra Frambu og litteraturen kjenner vi til at det å ha god struktur på dagen og tidsplanlegging er noe mange ungdom og voksne med KS sliter med å få til i hverdagen (3).

For å oppnå god konsentrasjon og stabilt humør gjennom dagen er kroppen, spesielt hjernen og musklene, avhengig av stabil og god tilgang på blodsukker. Det er derfor viktig og forsøke å oppnå en så stabil blodsukkerkurve som mulig gjennom dagen. De viktigste kostrådene for å oppnå dette er:

  • Faste og regelmessige måltider
    Se Helsedirektorates nettsider om kosthold og ernæring.
  • Unngå høyt inntak av sukker
    Vær spesielt oppmerksom på inntak av brus, saft og andre søtede leskedrikker, kaker, sjokolade og annen godteri med sukker. Fruktjuice inneholder også mye sukker og generelt bør en ikke drikke mer enn maks ½ liter fruktjuice per dag.
  • Se Helsedirektoratets nettsider for mer informasjon om sukker.
  • Velg matvarer med høyt innhold av fiber
    Velg grove brød og kornprodukter fremfor fine varianter. Grønnsaker, frukt og bær er gode kilder til fiber. Spis gjerne frukt og grønnsaker til alle måltider igjennom dagen.
  • Drikk nok
    For å fungere optimalt har kroppen behov for regelmessig påfyll av væske. Generelt anbefales at man drikker 1,5-2 liter væske pr dag. Ved blant annet fysisk aktivitet og høy lufttemperatur kan behovet være større. Husk at vann er den beste tørstedrikken.

Å etablere gode faste rutiner i hverdagen som inkluderer faste tider for måltider er trolig en viktig forutsetning for at mange med KS skal kunne spise et sunt og variert kosthold. Generell kunnskap om ernæring og måltider viser at de som lærer gode mat- og måltidsvaner som barn, med stor sannsynlighet også opprettholder dette som voksen. Innføring av gode vaner tidlig er derfor lurt for alle, men kanskje spesielt viktig for den gruppen.

Overvekt og kroppssammensetning 

En økt forekomst av overvekt er beskrevet hos menn over 18 år i gruppen. Årsaken til dette er usikker, men det spekuleres i om manglende eller utilstrekkelig testosteronbehandling kan være en av årsakene til den økte forekomsten av overvekt som er beskrevet (4). Behandling med testosteron gir en normalisering i mengde muskelmasse mens prosentandel fettmasse spesielt i området rundt bryst og mage, også kalt sentralfedme, er beskrevet å være økt også hos menn som får testosteronbehandling (4,6).

En redusert mengde muskelmasse vil bety en reduksjon i energibehov. Dette fordi musklene i kroppen selv i hvile forbruker mer kalorier enn for eksempel fettvev. Ved redusert energibehov vil man være utsatt for å kunne utvikle overvekt, da selv normale porsjoner med mat vil kunne gi en gradvis økning i vekt.

Kostråd for å forebygge overvekt:

  • Spis regelmessig, minst 3-4 måltider i løpet av dagen
  • Velg magre kjøtt- og meieriprodukter
  • Spis rikelig med frukt og grønnsaker (5 om dagen)
  • Velg grove brød- og kornprodukter
  • Vær forsiktig med inntak av sukker. Energiinntaket fra sukker bør ikke overstige 10 prosent av det totale energiinntaket.
  • Bruk magre mattilberedningsmetoder. Velg kokt og ovnsstekt mat fremfor frityrstekt og mat stekt i mye matfett.
  • Vær oppmerksom på at en del hel- og halvfabrikatet mat inneholder mye fett, salt og/eller sukker

Se Helsedirektoratets nettsider for mer informasjon om overvekt og råd for vektreduksjon.

Metabolsk syndrom og diabetes

Det er beskrevet en høy forekomst av metabolsk syndrom ved KS. Metabolsk syndrom er en tilstand hvor personene med dette har høy risiko for å utvikle hjerte-karsykdom og diabetes type 2. Metabolsk syndrom defineres ved tilstedeværelsen av tre eller flere av følgende kriterier:

  • forhøyet fastende blodsukker (plasmablodsukker > 6.1 mmol/l)
  • forhøyede nivåer av fettsyrer i blodet (serum-triglycerider > 1.7 mmol/l)
  • lave nivåer av det gode kolesterolet (HDL-kolesterol <1.0 mmol=”” l=””>
  • forhøyet blodtrykk (blodtrykk > 130/85 mmHg)
  • økt omkrets rundt midjen (midjemål > 102 cm)

I en dansk studie med 71 menn i alderen 19-66 år med KS, fant man at 44 % av gruppen oppfylte kriteriene for metabolsk syndrom (4). Foreløpig tilgjengelig litteratur indikerer at det trolig er en kombinasjon av hormonelle forhold og miljøfaktorer basert på livsstil som gjør menn med KS mer utsatt for å utvikle dette (4).

Det er beskrevet økt forekomst av diabetes ved KS. I den danske studien fant man også økt forekomst av forhøyede nivåer av fastende insulin i blodet (plasma insulin) og insulinresistens, selv ved samme kroppsvekt som kontrollgruppen (1). Økt fastende insulin nivåer og insulin resistanse er en indikasjon på at personen er på vei til å utvikle diabetes type 2. Diabetes type 2 er vanligvis en tilstand som gradvis utvikler seg over år og som vanligvis debuterer i voksen alder. Forekomsten av sykdommen er sterkt økende i hele befolkningen. Dette er en såkalt livsstilsrelatert sykdom.
Les mer om diabetes hos Helsedirektoratet.

Når det gjelder den noe høyere forekomsten av diabetes type 1 ved KS er denne koplet til en generelt høyere forekomst av autoimmune sykdommer hos gutter og menn med KS (5). Diabetes type 1 er den vanligste av de autoimmune sykdommene. Diabetes type 1 kan debutere hele livet, men viser seg vanligvis i løpet av barne- og ungdomsårene. Årsaken til utviklingen av sykdommen er koplet til en feil respons fra immunforsvaret og ikke til matinntak og livsstil slik som diabetes type 2.

Alle som får diagnosen diabetes bør få tilbud om hjelp og veiledning i forhold hvordan de bør tilrettelegge sitt kosthold. Nedenfor finnes en liste over noen av de mest sentrale elementene i forhold til kost ved diabetes.

  • Spis regelmessig
    Det er bedre å spise ofte og lite enn få og store måltider. Det å fordele matinntaket utover dagen er avgjørende for å kunne holde en stabil og jevn blodsukker kurve.
  • Vær forsiktig med inntak av sukker
    Dette gjelder spesielt matvarer med høyt innhold av sukker f. eks brus, saft, kaker, kjeks og godteri men også fruktjuice og melk inneholder mye enkle sukkerarter som raskt går over i blodet. En bør derfor unngå å drikke for store mengde av gangen.
  • Spis fiberrikt
    Grove brød og kornprodukter, grønnsaker, bær, frø (for eksempel linfrø) erter, bønner og andre tørkede belgfrukter er gode kilder til fiber.
  • Spis riktig type fett og reduser inntaket av mettet fett
    Kilder til mettet fett er melk og meieriprodukter, kjøtt og blandingsprodukter fra kjøtt, smør og margarin, kaker, kjeks og sjokolade. Velg heller magre varianter av kjøtt og meieriprodukter, fet fisk, myk margarin og oljer.
  • Vær oppmerksom på at alkohol senker blodsukkeret
    De som har diabetes bør derfor være påpasselig med å spise noe dersom man drikker alkohol.

Les mer om mat og diabetes hos Diabetesforbundet.

Referanser
  • Bojesen A, Gravholt CH, Klinefelter Syndrome in Clincal Practice, Nat Clin Prac. 2007, 4:4; 192- 204.
  • Nordic Nutrition Recommendations 2004, Nordic Council of ministers,
  • Collingridge P, The learning needs of boys with KS: Info rmation for teachers and parents, Klinerfelter Syndrome Association (UK), 2004.
  • Bojesen A, Kristensen K, Birkbaek NH, Fedder N, Mosekilde L et al, The metabolic syndrome is frequent in Klinerfelter syndrome and is associated with abdominal obesity and hypogonadism, Diabetes Care, 2006, 29:7; 1591-1598.
  • Bock R, Understanding Klinerfelter Syndrom: A guide for XXY Males and their Families, National Institute of health, 1993.
  • Aksglaede L, Link K, Giwercman A, Jørgensen N, Skakkebæk N.E, Juul A. 47, XXY Klinefelter syndrome: Clinical characteristics and age-specific recommendations for medical management. Am J Med Genet Part C Semin Med Genet 2013, 163C:55-63

 

Vil du dele dette med noen andre?