Læring og utvikling

Et godt tilrettelagt tilbud er avhengig av hvilke behov den enkelte gutten har. Det får vi blant annet vite noe om gjennom:

  • kunnskap om og forståelse for diagnosen.
  • overføring av kunnskap fra foreldre og fagpersoner til barnehage og senere til skolen.
  • kartlegging og tester utført av barnehagen, skolen, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), habiliteringstjenesten eller barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).
  • motoriske tester utført av fysioterapeut.

Som beskrevet i kapittelet om kognitiv funksjon, er det mange med KS som har språkvansker. Mange har:

  • forsinket taleutvikling, det vil si at språket kommer senere i gang og ordforrådet kan være noe begrenset eller mindre nyansert.
  • redusert språkforståelse og vansker knyttet til nonverbal kommunikasjon.
  • redusert hørselsforståelse, det vil si evne til å skille mellom vesentlig og uvesentlig informasjon, for eksempel i en barnehage- eller klasseromssituasjon.
  • redusert verbaliseringsevne, det vil si at det kan være vanskelig å formidle det man tenker, føler eller vil fortelle.

Andre lærevansker kan være knyttet til konsentrasjon, oppmerksomhet, redusert korttidsminnekapasitet, enten høyt eller lavt aktivitetsnivå, redusert impulskontroll, redusert utholdenhet, passivitet og mangel på motivasjon.

Relativt mange har lese- og skrivevansker, men kan ha et tilsynelatende godt språk og dermed bli overvurdert. Mange opplever å bli møtt med krav og forventninger de ikke greier å leve opp til. Dette kan gi nederlagsfølelse og svekket selvbilde. Språk- og lærevanskene gjør hverdagen i barnehage og skole krevende, og mangel på tilrettelegging og forståelse fra omgivelsene fører ofte til et høyt frustrasjonsnivå. Enkelte opplever utfordringer knyttet til samspill i sosiale situasjoner. Disse kan isolere seg, bli mobbet, virke nedstemte, være impulsive, ha motoriske vansker, ha nedsatt tempo og lignende.

Hvordan kan vi tilrettelegge for læring og utvikling?

Gutter med KS som har språk- og samspillsvansker kan lett oppfattes som lite samarbeidsvillige, late, rigide, uforutsigbare og provoserende. Misforståelser og feiltolkninger, sinneutbrudd og aggressivitet kan forekomme. Kunnskap gjennom diagnoseinformasjon og kartlegging av kognitiv funksjon og språkferdigheter kan forklare noe av årsaken og gi svar på hvordan hverdagen skal tilrettelegges til læring.

Gutter med KS har et stort behov for trygghet og forutsigbarhet med god struktur og tydelige overganger. I skolen kan dette innebære oversiktlige arbeidsplaner, gjerne med sjekkliste eller huskeliste. Undervisningsmateriell kan gjerne være forenklet, og gi en enkel oppskrift på hvordan man kan løse oppgaver med samme prosedyre hver gang. Mange har behov for hjelp til å komme i gang og å få litt støtte underveis.

Ved forsinket språkutvikling er det viktig med trening på begrepsinnlæring og setningsforståelse. Nytt lærestoff bør bygges opp på bakgrunn av allerede innlært kunnskap. Det bør settes inn i en sammenheng, slik at det oppleves meningsfylt. Pedagoger og andre bør bruke konkret språk og enkle setninger. Det er vanlig at gutter med KS har en redusert kapasitet til å bearbeide, tolke, velge ut og organisere sansestimuli og synsuttrykk. Visuell støtte kan gjøre innlæringen mer effektiv. Mange har behov for hyppig repetisjon.

Det kan være hensiktsmessig å ha en fast person som gutten har tillit til, og som kan være en god samtalepartner. Å føle at man blir sett og stilt krav til og at noen har mål for en, vil oppleves positivt.

Passiv eller utagerende atferd kan påvirke faglige og sosiale forhold hvis ikke personalet har ekstra fokus på og gjør gutten oppmerksom på dette på en tydelig og positiv måte. For de fleste vil faste avtaler om hva man gjør i vanskelige situasjoner også være fornuftig, og man bør derfor finne metoder som kan avhjelpe i slike situasjoner. En voksenperson som er kjent med guttens mange utfordringer i hverdagen og som møter ham med innsikt og forståelse, vil lettere kunne snu en negativ utvikling hos gutten med KS. Personer med en positiv relasjon til gutten vil lettere kunne stille krav, påvirke motivasjon og finne løsninger som virker positive.

Gutter med KS kan ha lettere for å tilegne seg kunnskap gjennom å utføre oppgaver, og vil være tjent med en mer praksisorientert undervisningshverdag. Allerede på ungdomsskolen bør eleven få anledning til å forsøke seg innen ulike yrker i nærmiljøet for å gjøre seg noen erfaringer.

På videregående skole vil dette være hovedfokus, for å sikre at man har gjennomført en opplæring som sikrer deltakelse i arbeidslivet etter endt utdanning. Som ved mange andre områder, er det for enkelte avgjørende at denne utprøvingen er godt forberedt. Noen har en tendens til å gi opp slike forsøk hvis de føler utrygghet i situasjonen, og motviljen for å gi det et nytt forsøk er for mange stor. Alle eventualiteter som kan gå galt bør gjennomgås, og miljøet må være godt orientert om hva som er viktig for at eleven skal føle seg ivaretatt.

Mange vil ha behov for en individuell opplæringsplan (IOP). Til en slik plan må det foreligge sakkyndig vurdering av de særlige behovene til gutten. Vurderingen skal vise om han har behov for individuelt tilrettelagt opplæring og hva slags opplæringstilbud som bør gis. Les mer om dette i kapitlet om rettigheter.

Informasjon om diagnosen til medelever og andre

Foreldre og fagpersoner rundt et barn med funksjonsnedsettelse kan være usikre på om de skal informere andre om barnet og hva de eventuelt bør informere andre om. De kan også være redde for at barnet skal bli stigmatisert. Frambus erfaring er at åpenhet om diagnosen ofte kan bidra til større forståelse for barnets behov, bedre tilrettelegging og økt trivsel for barnet selv.
Les mer om å gi informasjon til andre på Frambus temasider.

(Faglig oppdatert 18.12.2023)

Vil du dele dette med noen andre?