Ernæring

I denne videoen holder klinisk ernæringsfysiolog Gro Trae et innlegg om ernæring og metabolsk syndrom hos gutter og menn med Klinefelters syndrom (opptak fra 2016)

 ..
Det er ingen spesifikke kostholdsråd eller dietter anbefalt for gutter og menn med Klinefelters syndrom (KS). Generelt gjelder de samme anbefalinger for mat og ernæring som for resten av befolkningen. For mer informasjon, se nettsidene til de nasjonale kostrådene utviklet av helsedirektoratet her.

KS er forbundet med nedsatt konsentrasjon og humørsvingninger, og høyere risiko for å utvikle noen følgetilstander, blant annet lav beintetthet og osteoporose, diabetes, overvekt og metabolsk syndrom (1,2). Generell god ernæring er viktig for å forebygge disse komplikasjonene. Ernæringsrettede tiltak er også aktuelt i behandlingen av disse.

Konsentrasjon og humørsvingninger 

Stabil og god tilgang på energi er avgjørende for å opprettholde god konsentrasjon og for å redusere uro og humørsvingninger. Fra Frambu og litteraturen kjenner vi til at det å ha god struktur på dagen og tidsplanlegging er noe mange ungdom og voksne med KS sliter med å få til i hverdagen (3).

Å etablere gode faste rutiner i hverdagen som inkluderer faste tider for måltider er trolig en viktig forutsetning for at mange med KS skal kunne spise et sunt og variert kosthold. Generell kunnskap om ernæring og måltider viser at de som lærer gode mat- og måltidsvaner som barn, med stor sannsynlighet også opprettholder dette som voksen. Innføring av gode vaner tidlig er derfor lurt for alle, men kanskje spesielt viktig for denne gruppen.

Osteoporose 

Testosteronbehandling er viktig for å styrke og vedlikeholde skjelettet. God tilgang på kalsium og vitamin D er også avgjørende for å bygge opp og oppnå høy beintetthet i barne- og ungdomsårene, og for å vedlikeholde skjelettet gjennom hele livet.

Anbefalt inntak av kalsium er 900 mg/dag for ungdom mellom 10-13 år, og 800 mg/dag for ungdom over 13 år og voksne (4). En måte å dekke kalsiumbehovet på er å innta tre porsjoner melk og melkeprodukter daglig. Med én porsjon menes et lite glass melk (1,5 dl), et beger yoghurt, ost som pålegg på en brødskive eller lignende. Kalsium finnes også i andre matvarer enn melk og melkeprodukter, men erfaring tilsier at man må spise store menger for å dekke anbefalingen ved hjelp av disse kildene. Eksempelvis må man spise 1,8 kg brokkoli per dag for å få 800 mg kalsium. Det er derfor urealistisk for de fleste å dekke behovet utelukkende ved denne type kalsiumkilder i kosten. For personer med KS som spiser mindre enn tre porsjoner melk og melkeprodukter i sitt daglige kosthold kan det være aktuelt å vurdere kalsiumtilskudd.

Vitamin D er avgjørende for at kroppen skal kunne ta opp kalsium fra tarmen. Anbefalt daglig inntak av vitamin D er 10 mikrogram per dag for barn fra 6 måneders alder og fram til 74 år. For personer over 75 år er anbefalingene 20 mikrogram per dag (4). Vitamin D kan dannes i huden ved at huden eksponeres for sollys. Nyere kunnskap viser imidlertid at fra oktober til april står solen for lavt på himmelen her i Norge. Vi kan derfor ikke danne vitamin D ved hjelp av soleksponering i denne perioden. Dette gjør at vi i Norge er ekstra utsatt for å ha lave nivåer av vitamin D i kroppen dersom vi ikke får tilstrekkelig gjennom kosten. De vanligste kildene til vitamin D i kosten er fet fisk (for eksempel laks, ørret, makrell, sild, sardiner), smør og margarin, vitamin D-beriket melk og tran.

Overvekt og kroppssammensetning 

En økt forekomst av overvekt er beskrevet hos menn over 18 år med KS. Årsaken til dette er usikker, men det spekuleres i om manglende eller utilstrekkelig testosteronbehandling kan være en av årsakene til den økte forekomsten av overvekt (2). Behandling med testosteron gir en normalisering i mengde muskelmasse, men prosentandel fettmasse spesielt i området rundt bryst og mage, også kalt sentralfedme, er beskrevet å være økt også hos menn som får testosteronbehandling (2, 5).

En redusert mengde muskelmasse vil bety en reduksjon i energibehovet. Årsaken til dette er at muskler bruker mer energi enn fettvev, også når kroppen er i hvile. Mindre muskelmasse gir også mindre kraft til bevegelse, og dermed blir det ofte lavere grad av fysisk aktivitet. Dermed får personer med KS et lavere energibehov enn normalt, og må spise mindre mengder mat enn andre for å opprettholde stabil vekt.

Se Helsedirektoratets nettsider for mer informasjon om overvekt og råd for vektreduksjon.

Metabolsk syndrom og diabetes

Det er beskrevet en høy forekomst av metabolsk syndrom ved KS (2). Metabolsk syndrom er et samlebegrep som omfatter overvekt og økt mageomkrets, høyt blodtrykk, høye insulinverdier og ugunstige kolesterolverdier. Disse forstyrrelsene øker risikoen for å utvikle blant annet diabetes og hjertesykdom. I en dansk studie med 71 menn i alderen 19-66 år med KS, fant man at 44 % av gruppen oppfylte kriteriene for metabolsk syndrom (2). Foreløpig tilgjengelig litteratur indikerer at det trolig er en kombinasjon av hormonelle forhold og miljøfaktorer basert på livsstil som gjør menn med KS mer utsatt for å utvikle dette (2).

Det er også beskrevet økt forekomst av både diabetes type 1 og 2 ved KS. I den danske studien fant man også økt forekomst av forhøyede nivåer av fastende insulin i blodet (plasma insulin) og insulinresistens, selv ved samme kroppsvekt som kontrollgruppen (2). Økte fastende insulinnivåer og insulintoleranse er en indikasjon på at personen er på vei til å utvikle diabetes type 2. Diabetes type 2 er vanligvis en tilstand som gradvis utvikler seg over år og som vanligvis debuterer i voksen alder. Dette er en såkalt livsstilsrelatert sykdom. Når det gjelder den noe høyere forekomsten av diabetes type 1 ved KS er denne koplet til en generelt høyere forekomst av autoimmune sykdommer hos gutter og menn med KS (6). Årsaken til utviklingen av sykdommen er koplet til en feil respons fra immunforsvaret, og ikke til matinntak og livsstil slik som diabetes type 2. Alle som får diagnosen diabetes bør få tilbud om hjelp og veiledning i forhold hvordan de bør tilrettelegge sitt kosthold.

Les mer om mat og diabetes på nettsidene til:

Referanser

  1. Bojesen A, Gravholt CH, Klinefelter Syndrome in Clincal Practice, Nat Clin Prac. 2007, 4:4; 192- 204.
  2. Bojesen A, Kristensen K, Birkbaek NH, Fedder N, Mosekilde L et al, The metabolic syndrome is frequent in Klinerfelter syndrome and is associated with abdominal obesity and hypogonadism, Diabetes Care, 2006, 29:7; 1591-1598.
  3. Collingridge P, The learning needs of boys with KS: Information for teachers and parents, Klinerfelter Syndrome Association (UK), 2004.
  4. Nordic Nutrition Recommendations 2004, Nordic Council of ministers,
  5. Aksglaede L, Link K, Giwercman A, Jørgensen N, Skakkebæk N.E, Juul A. 47, XXY Klinefelter syndrome: Clinical characteristics and age-specific recommendations for medical management. Am J Med Genet Part C Semin Med Genet 2013, 163C:55-63
  6. Bock R, Understanding Klinerfelter Syndrom: A guide for XXY Males and their Families, National Institute of health, 1993.

 

Denne artikkelen ble faglig oppdatert mars 2021.

 

Vil du dele dette med noen andre?