Fritid

Fritid

For enkelte med KS kan det oppleves svært risikofylt å skulle begynne i en ny aktivitet eller å skulle gjøre seg kjent i et nytt miljø. Dette både med hensyn til en potensielt manglende kompetanse og ferdighetsmestring, men også i det å avsløre seg selv som annerledes. I vårt møte med gutter med KS ser vi at dette gjerne også tiltar og gjør seg mer gjeldende i ungdoms- og tidlig voksenalder.

Utfordringen for familie og nærpersoner 

For mange familier og nærpersoner oppleves det gjerne også mye frustrasjon knyttet til feltet fritid. Med et ønske om å tilby eller bidra til en økt deltagelse i ekte og meningsfulle fritidsaktiviteter er det mange som opplever å komme til kort. Dessverre har nok mange opplevd at temaet fritid ikke blir prioritert, eller at noen har et formalisert ansvar, i ansvarsgrupper, på skolen, i lokalmiljøet, eller det offentlige tjenesteapparatet.

Støttekontaktordningen 

Støttekontaktordningen innebærer en anledning til å utforme tjenesten ut i fra individuelle behov og med siktemål om større deltakelse og inkludering. For gutter med KS kan dette bety at saksbehandlere fremfor å velge den tradisjonelle én til én-modellen har mulighet til å bevilge midler til deltakelse i tilrettelagte aktivitetsgrupper, eller også til å inngå samarbeid med lokale frivillige organisasjoner. Det være seg igjennom idretten eller andre interesseorganisasjoner.

Hvordan legge til rette for økt deltakelse i fritidsaktiviteter
I den grad man skal lykkes i å legge til rette for en økt deltakelse i meningsfulle fritidsaktiviteter må man i første omgang gjøre seg kjent med den enkeltes interesser, ønsker og motivasjon for deltakelse. Der en eventuell mangel på interesse knytter seg til en opplevelse av manglende kompetanse og ferdighetsmestring, eller der opplevelsen av å være annerledes er fremtredende vil det kunne være naturlig å ta utgangspunkt i dette.

I denne sammenheng kan det være aktuelt at kontaktlærer eller spesialpedagog i skole, eller eventuelt også arbeidsleder på arbeidsplassen engasjeres i dette. De arenaer og konkrete personer som skal tilrettelegge for og/eller bistå den enkelte i deltakelse i aktuelle aktiviteter må tilbys en kunnskap om de rammer som skal til for at nettopp denne aktiviteten skal bli tilgjengelig, håndterbar og meningsfull for den enkelte.

Hvordan situasjoner og instruksjoner bør tilrettelegges og formidles på best mulig måte for å oppnå en god kommunikasjon mellom deltaker og instruktør er det kanskje spesialpedagogen som vet noe om? Kanskje er det fysioterapeuten som best kjenner til hvilke konsekvenser en redusert balanse, og vanskeligheter med motorisk planlegging kan ha for gjennomføringen av en aktivitet og hvordan best ta høyde for dette.

Noen diagnosespesifikke utfordringer som bør vurderes:

Kognitiv fungering
  • Utfordringer knyttet til tolking av det man hører (auditiv persepsjon), kortidsminne og konsentrasjon som vil kunne påvirke evnen til å oppfatte instruksjoner og instruksjonsrekker
  • Utfordringer knyttet til konsentrasjon, oppmerksomhet og utholdenhet som vil kunne påvirke prestasjonsevne og mestringsopplevelse i mentalt krevende aktiviteter/ situasjoner
  • Utfordringer knyttet til igangsettingsvansker og lav motivasjonskapasitet som vil kunne påvirke graden av deltakelse i aktiviteter og liten tåleevne for motstand og/eller utfordringer
Sosial kompetanse
  • Utfordringer knyttet til sosial kompetanse, samhandlingsproblemer og redusert impulskontroll som vil kunne medføre frustrasjoner og potensielle sinneutbrudd og/eller overdrevne følelsesmessige utbrudd i pressede situasjoner
  • Sårbarhet for endringer i struktur/rammer i forbindelse med tilsynelatende små endringer i aktiviteter eller program som vil kunne medføre engstelse og tilbaketrekking
Motoriske ferdigheter
  • Utfordringer knyttet til balanse, koordinasjon og motorisk planlegging som vil kunne påvirke prestasjonsevne og mestringsopplevelse knyttet til krevende bevegelses- aktiviteter
  • Utfordringer knyttet til motoriske ferdigheter, konsentrasjon og oppmerksomhet som vil kunne påvirke prestasjonsevne i aktiviteter med krav til hurtighet, variasjoner i tempo og krav til å foreta hurtige taktiske valg
  • Utfordringer knyttet til redusert utholdenhet, styrke og hypermobilitet som vil kunne medføre økt trettbarhet og risiko for skade i forbindelse med fysisk krevende aktiviteter og aktiviteter med høyt tempo

Valg av type aktivitet og noen prinsipper for tilrettelegging

Som grunnlag for eventuell tilrettelegging må man ta stilling til og velge mellom:

  • typiske lagaktiviteter versus mer individuelt rettede aktiviteter
  • lystbetonte vs mer konkurransepregede aktiviteter
  • målspills- vs frispillsaktiviteter

Typiske lagaktiviteter som fotball og innebandy vil gjerne stille større krav til spillforståelse og strategisk tenkning, kunne kreve mer med hensyn til både hurtighet og tempovariasjoner, konsentrasjon og oppmerksomhet, og kreve større grad av samhandling og samarbeid mellom deltakere.

Mer individuelt rettede aktiviteter som klatring, skyting og dykking vil ofte i større grad kunne ivareta opplevelser av individuell mestring knyttet til egne ressurser og prestasjoner, samtidig som det vil være lettere å unngå opplevelser av å bli målt opp mot andres prestasjoner. Videre vil det i mye større grad være anledning til å tilpasse de prestasjonskrav som aktivitetene stiller til den enkeltes evner og ferdigheter.

Det vil i denne sammenheng også være en klar fordel å bevege seg mer i retning av lystbetonte aktiviteter. Generelt vil alle aktiviteter kunne bære med seg et konkurransepreg, og dette vil på en positiv måte kunne være med å inspirere og motivere deltakere. Med hensyn til de utfordringer som er skissert i forhold til en manglende sosial kompetanse og impulskontroll må det likevel poengteres at mer konkurransepregede aktiviteter vil kunne by på utfordringer.

Utover dette vil det også være aktuelt å foreta noen valg knyttet til graden av struktur og regelstyring som er tilstede i en aktivitet. Det dreier seg her om valget mellom aktiviteter som i mer eller mindre grad ivaretar en målspill- eller frispillsstruktur. Aktiviteter som er regelstyrte, som er oversiktlige og som ivaretar forutsigbare rammer og struktur vil kunne være å foretrekke fremfor aktiviteter hvor det er friere struktur, hvor det stilles større krav til kreativitet og evne til å tenke nytt og/eller annerledes og hvor man stadig må foreta seg valg basert på tilgjengelige inntrykk basert på omgivelsene og i samhandlingen med andre. I noen grad vil man her kunne oppleve utfordringer knyttet til innlæring av aktuelle spilleregler, og den enkelte vil kunne bruke forholdsmessig lang tid på å bli fortrolig med de rammer og struktur som presenteres i en aktivitet.

Fritidsrelatert litteratur og lenker
  • www.fritidforalle.no
  • Säfvenbom, R. (2005). Fritid og aktiviteter i moderne oppvekst – grunnbok i aktivitetsfag, red. Reidar Säfvenbom, Universitetsforlaget
  • Sosial- og helsedirektoratet (2006). Barn og unge med nedsett funksjonsevne – kva rettar har familien? Bestillingsnr. IS-1298N
  • Lühr, E.(2004). Fri tid? – Funksjonshemmet ungdom og fritid. Senter for sjeldne sykdommer og syndromer, Rikshospitalet og Frambu
  • Collingridge, P. (2004). The learning needs of boys with KS – Information for teachers and parents. Klinefelter’s Syndrome Association (UK)
  • Rovet, J. et al. (1996). The psychoeducational profile of boys with Klinefelters syndrome. Journal of learning disabilities volume 29, number 2; 180-196
  • Lanfranco, F. et al. (2004). Klinefelter’s syndrome. The Lancet; 2004; 364, 9430; ProQuest Medical Library; 273-283
  • Statens råd for fysisk aktivitet og ernæring
  • (Referanse NoU og levekårsundersøkelsen).
  • Sosial- og helsedirektoratet (2007). Sammen med andre, – Nye veier for støttekontakttjenesten.
  • Stortingsmelding nr 25 (2005-2006). Mestring, muligheter og mening.

 

Vil du dele dette med noen andre?