Tannhelse

Referat fra innlegg på kurs om Sotos’ syndrom på Frambu i 2008
Foreleser var spesialtannlege Stefan Axelssons fra TAKO-senteret   

Friske tenner har betydning både for spising/tygging, tale og sosial funksjon (sikling, smil, utseende). Aktivt forebyggende tannhelsearbeid kan bidra til å motvirke utvikling tannhelseproblemer og redusere behovet for behandling, understreker spesialtannlege Stefan Axelsson fra TAKO-senteret.

Det finnes lite vitenskapelig kunnskap om orale forhold ved Sotos’ syndrom. Av 276 artikler om diagnosen på den kjente informasjonsdatabasen MedLine, nevnte bare 56 orale forhold. Av disse var bare 5-6 spesielt relevante. Mest aktuell er en artikkel av Allanson og Cole fra 1996 (Allanson JE, Cole TR. Sotos syndrome: evolution of facial phenotype subjective and objective assessment. Am J Med Genet. 1996;2;65(1):13-20). Forfatterne av denne artikkelen har sett på 45 individer med Sotos’ syndrom mellom 1 og 25 år og fulgt dem over tid for å se på hvordan ansiktet og kjeven utvikler seg. Hodet er i barnealder stort med en avrundet og fremstående panne, innsmaling ved tinningen, runde kinn og tendens til spiss kjeve. Med tiden skjer det en del forandringer, særlig i underkjeven. Ansiktet blir lengre og smalere, pannen blir mindre dominerende og kjeven blir mer markert.

 

Orofaciale/odontologiske symptomer ved Sotos’ syndrom

– langt, smalt ansikt
– fremhevet panne
– høy, smal gane
– tidlig tannfrembrudd
– tannstillings- og bittavvik
– (Det er også beskrevet manglende anlegg til permanente tenner i enkelte artikler og kasuistikker, men dette er foreløpig ikke verifisert i større studier.)

Dette kan gi funksjonelle symptomer som
• sugevansker
• talevansker
• sikling
• snorking
• søvnapné (korte pustestopp under søvn)

 

Orofacial/odontologisk behandling

Muskulær hypotoni er en del tilstanden og kan påvirke tannhelsen. Høy, smal gane kan også påvirke en del orofaciale funksjoner. Vansker med tannbørsting kan gjøre forebyggende tiltak ekstra viktige.

Munnmotorisk trening og stimulering kan bidra til å motvirke spise- og talevansker og sikling. Dersom det er problemer med snorking og søvnvansker og/eller søvnapné (pustestans under søvn), bør man vurderes av øre-/nese-/halslege og eventuelt foreta søvnundersøkelse. Høy og smal gane, smal underkjeve og vertikal vekst medfører ofte tannstillingsfeil og bittavvik. Dette kan behandles med tannregulering. Målet med behandlingen er ikke å få et perfekt bitt, men å skape best mulige tyggeforhold, hygieniske og estetiske forhold ut fra det grunnlaget som foreligger.

Det viktigste i forhold til tannbehandling ved Sotos’ syndrom er ofte psykiske faktorer og atferd. For eksempel kan engstelse gjøre det vanskelig å få personen med diagnose til å slappe av og godta inngrep. Lav frustrasjonsterskel kan kreve spesiell tilnærming, mens motorisk urolighet kan gi behov for pauser underveis i behandlingen.

Det er viktig at tannhelsepersonell som skal behandle personen med diagnosen har god kunnskap og er orientert om forhold som kan kreve spesiell innsats i forkant av behandlingen, for eksempel ekstra behov for tilvennig eller behov for mer tid ved behandlingen.

Regelmessig og hyppig og regelmessig kontakt med tannhelsetjenesten anbefales, gjerne tre-fire ganger årlig. Slik kan man venne personen med diagnose til situasjonen og samtidig forhåpentligvis hindre at det får utvikle seg uheldige forhold i munnen. Her tenker vi først og fremst på:
– dekalsinasjoner (begynnende hull i tennene)
– karies (hull i tennene)
– gingivitt (betennelse i tannkjøttet)
– periodontitt (betennelse i støttevevet)
– erosjoner (syreskader)

 

Folketrygden og tannreguleringsbehandling

Barn og ungdom har rett til fri tannbehandling opp til 18 års alder. Barn med sjeldne, medisinske tilstander får også dekket tannreguleringsbehandling fullt ut etter offentlig takst. Denne ligger imidlertid noe under prisen man faktisk må betale for behandlingen. Til tross for at loven sier at man har rett til full dekning, må man som regel dekke dette mellomlegget selv.

Sotos’ syndrom står på lista over diagnoser som får full dekning til tannlegebehandling også i voksen alder. Også her får man dekning etter offentlig takst og må betale eventuelt mellomlegg selv.

 

Hygiene og kosthold

Belegg som blir liggende kan føre til tannkjøttbetennelse (hovent, rødt tannkjøtt som blør lett). Hvis dette får utvikle seg videre, kan man miste en del av tannkjøttet og støtteapparatet rundt tennene. Belegg kan også gi begynnelse til hull (hvite flekker på tennene). Anbefalt forebygging er tannpuss to ganger daglig. Man bør også vurdere hva og hvor ofte man spiser og drikker for å redusere uheldig belastning på tennene.

Anbefalt kosthold består av tre til fire hovedmåltider daglig, samt ett til to mellommål. Drikk helst vann som tørstedrikk. Unngå brus og andre syrlige drikker, samt drikke på natten. Når du drikker søt eller syrlig drikke, er det bedre å drikke mer og sjeldnere enn lite og ofte.

Tannpuss
2 ganger daglig med fluortannkrem
Renhold mellom tennene med tannstikker eller tanntråd
Gjerne ekstra fluortilskudd (tablett eller skylling)

Spesialtannbørste
Collois curve-tannbørste kan være til hjelp for noen som sliter med vanlig tannbørste.
Den finnes ikke på apotek, men kan kjøpes på TAKO-senteret og hos enkelte tannleger.
Elektrisk tannbørste er ikke bedre enn vanlige tannbørster ved riktig bruk, men kan være et godt hjelpemiddel for personer med redusert bevegelighet/muskelstyrke eller være motivasjonsfaktor hos barn.

Tanntrådholdere
Tanntrådholdere kan gjøre det lettere å få til bruk av tanntråd.

 

Anbefalte tiltak ved Sotos’ syndrom

– Tidlig kontakt med den offentlige tannhelsetjenesten
– Tidlig innsats for å kartlegge og vurdere funksjon og tiltak.
– Hyppig og regelmessig forebyggende behandling hos tannpleier (også viktig som ledd i tilvenning til behandling)
– Tverrfaglig samarbeid mellom tannlege, fysioterapeut, logoped m.fl.

 

Spørsmål fra salen

Til slutt svarte Stefan Axelsson på spørsmål fra salen, blant annet:

Er det sammenheng mellom taleavvik og bittavvik?
Bittavvik og taleavvik har som regel ingen sammenheng, og man kan som regel ikke hjelpe på taleavvik ved å behandle bittavvik. Hos noen kan en ganeplate bidra til å forbedre talen.

Hvordan kan man trene hjemme på å ta avstøpninger av tennene?
Man kan få låne en avtrykksform med hjem og prøve den ut både uten masse og med masser som likner på den som brukes ved behandlingen og som smaker godt.

Kan en vanlig reguleringstannlege sette på regulering?
Ja, selve behandlingen er ikke annerledes enn hos alle andre, men ut fra redsler og psykologiske faktorer er det viktig å informere reguleringstannlegen om hva barnet trenger av tid, forberedelser, tilrettelegging osv.
De fleste tannleger er interesserte og villige til å lære. De er også velkomne til å kontakte TAKO-senteret for informasjon om diagnosen og veiledning for behandlingen.

Hver helseregion har for øvrig ett eller flere tannhelseteam med mer kunnskap om spesielle forhold ved sjeldne tilstander. Følgende tannklinikker deltar for eksempel i TAKO-senterets etterutdanning:
• Sentralklinikken Kristiansand, Festningsgt 40, 4614 Kristiansand
• Tannklinikken Nærbø helsesenteret, 4365 Nærbø
• Distriktstannklinikken Surnadal, 6650 Surnadal
• Tannklinikken Loddefjord Vestkanten, Postboks 134, 5881 Bergen
• Tannhelsekompetansesenteret i Nord Norge, Hansine Hansensvei 86, 9019 Tromsø
• Misvær tannklinikk, 8100 Misvær
• Lillehammer tannklinikk, Postboks 1136 Skurva, 2605 Lillehammer
• Risvollan tannklinikk, Boks 3626, 7431 Trondheim
• Distriktstannklinikken Hareid, Postboks 13, 6669 Hareid

Hvordan forholder man seg når barna er veldig redde?
Man kan få til en del forebyggende, men når det kommer til behandling kan det bli behov for beroligende midler eller lystgass for å kunne gjennomføre den. Man får ikke alltid til alt man skulle ønske. Noen ganger må man nøye seg med en kompromiss-behandling og gjøre det best mulige ut av situasjonen.
Enkelte kan trenge narkose for å foreta nødvendig behandling.

Hvem kan henvende seg til TAKO-senteret?
Er det et ønske fra pasient, foresatte eller lokalt hjelpeapparat om å komme inn på TAKO-senteret, så sier vi sjelden nei. Hvem som helst kan henvende seg, men vi ønsker mest mulig bakgrunnsinformasjon på forhånd. Ofte er det tannlege, lege, fysioterapeut eller liknende som tar kontakt, men foreldre og personer med diagnose er også velkomne. Som regel får man time innen et par måneder. Det koster ingenting å komme til senteret. Folketrygden dekker også reisekostnader for å komme seg til og fra senteret.

Kort om TAKO-senteret

Tannhelsekompetansesenteret (TAKO) har 26 personer ansatt i ca 18 stillinger. TAKO-senterets arbeidsoppgaver er:
– foreslå behandlingsplan (på kort eller lang sikt)
– veilede tannhelse- og helsepersonell
– veilede personer med sjeldne diagnoser og deres pårørende
– informere brukergrupper om forebyggende tiltak
– informere om mulighetene for økonomisk støtte til tannbehandling
– informere myndighetene om grupper med behov for spesiell tilrettelegging
– bidra i arbeidet med å forsøke å stille medisinsk diagnose
– behandle spesielt kompliserte tilfeller i samarbeid med andre spesialister
– drive undervisning på grunnutdanningen for tannlege- og tannpleierstudiet
– etterutdanne tannhelse- og helsepersonell
– initiere, drive og veilede forskning
– formidle kunnskap om orofaciale forhold ved sjeldne tilstander
Les mer på www.tako.no.

Vil du dele dette med noen andre?