Boforhold
Voksne personer med Sotos’ syndrom bor på ulike måter. Noen blir boende i foreldrehjemmet så lenge som mulig, eller i egen leilighet tilknyttet foreldrehjemmet. Noen bor i kommunal omsorgsbolig eller gruppebolig, mens andre har kjøpt eller bygd bolig alene eller sammen med andre. Hva som vil passe best for den enkelte må vurderes ut fra individuelle behov og muligheter.
Å flytte til eget hjem kan være spennende for noen og vanskelig for andre. For de som plages med mye engstelse, kan skifte av hjemmemiljø skape mye bekymring. Det er uansett svært viktig at planleggingen starter i god tid. Det er ikke bare den som skal flytte som trenger forberedelse, hele familien med foreldre, søsken og andre nærpersoner, vil bli berørt. For mange er dette en langvarig løsrivningsprosess, og det er viktig med overføring av kunnskap knyttet til interesser og behov for tilrettelegging inn i nytt boforhold
Helt avgjørende for å kunne tilrettelegge en best mulig bo- og livssituasjon for en person med Sotos’ syndrom, er en grundig kartlegging av ønsker, behov og forutsetninger. Dette kan være særlig viktig for de med diagnosen som har en ujevn utviklingsprofil og sammensatte vansker.
Det er viktig at plan for flytting til eget hjem nedfelles tidlig i den individuelle planen, slik at både personen selv, familien og hjelpeapparatet får god tid til forberedelser og nødvendige vurderinger. Mange har et etablert forhold til tjenesteapparatet, men det kan likevel være nødvendig med en oppdatering av tidligere kartlegginger for å vite hva slags bistand den enkelte trenger. Utfallet av kartleggingen vil danne grunnlag for de behov for bistand den voksne med Sotos’ syndrom har og vil også kunne si noe om egnet boform. Det er viktig at den bistand kommunen skal yte, nedfelles i enkeltvedtak. Vedtaket skal være så konkret utformet at det ikke er tvil om bistanden som skal gis.
Les mer om det å flytte til eget hjem her:
Flytte hjemmefra og oppfølging i eget hjem – Frambu
Denne beskrivelsen er oppdatert og revidert 8. juli 2024
