Video: Bjarne og Marit forteller om sine erfaringer med HSP

Video: Bjarne og Marit forteller om sine erfaringer med HSP

Bjarne og Marit har diagnosen hereditær spastisk paraparese (HSP). I denne videoen forteller de om sine erfaringer med det å leve med diagnosen, og hvordan de håndterer sine hverdagsutfordringer – både det fysiske og psykiske.

 

Intervjuet ble gjort i forbindelse med et kurs på Frambu. Se videoen med Bjarne og Marit her:

30.11.2017

Voksne med HSP har flere utfordringer enn tidligere dokumentert

Voksne med HSP har flere utfordringer enn tidligere dokumentert

Personer med hereditær spastisk paraparese (HSP) er mindre fornøyde med livet, lever oftere alene og har mer smerter og inkontinensproblemer enn den generelle befolkningen. Menn rapporterer om disse problemene i større grad enn kvinner. Det viser en studie Frambu har utført.

.
Kartleggingsstudien tok for seg voksne med hereditær spastisk paraparese og nevrofibromatose type 1 og sammenlignet svarene fra disse med svarene fra den generelle befolkningsstudien HUNT3 (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag).

Lite kunnskap om aldring ved sjeldne diagnoser
– Kunnskapen om sjeldne diagnoser er mangelfull, både nasjonalt og internasjonalt. Spesielt vet vi lite om livsløp og aldring. Det ønsket vi å se nærmere på i denne studien, forteller seniorrådgiver Lise Beate Hoxmark, som har ledet prosjektet. Med seg på laget har hun hatt psykolog Krister Fjermestad, psykolog Grete Hummelvoll, overlege Øivind Kanavin og fysioterapeut Eva Elisabeth Næss.

– Målet var å lære mer om hvordan det er å leve med en sjelden diagnose over lengre tid. Dette prosjektet har gitt oss ny innsikt i en stor og variert gruppe, sier overlege Øivind Kanavin.

Arvelig stivhet i beina
Hereditær spastisk paraparese (HSP) er en arvelig, fremadskridende sykdom med store forskjeller fra person til person. Rundt 300 personer har HSP i Norge. Blant kjennetegnene er gradvis fremadskridende stivhet, delvis svekkelse av musklene i bena og feilstillinger i føttene. I tillegg er hyperaktiv urinblære vanlig. Hos mange viser symptomene seg først i voksen alder.

– Hereditær spastisk paraparese betyr egentlig bare arvelig stivhet i beina. Det finnes mange ulike årsaker til sykdommen, og mange av tilfellene kan nå forklares helt ned på gennivå. Så langt er det funnet 76 arvelige typer av sykdommen, sier Kanavin.

108 personer deltok
Studien er finansiert av Frambu. Informasjonen ble hentet inn som egenrapportering via spørreskjema fra personer med de to diagnosene. Selv om disse er svært forskjellige, er begge diagnoser det er vanlig å leve lenge med, og begge rammer forholdsvis mange til å være sjeldne diagnoser.

Totalt deltok 108 personer over 30 år med HSP i studien. Disse var rekruttert via Norsk Forening for Arvelig Spastisk Paraparese/Ataksi (NASPA) og gjennom Frambu. Kontrollgruppa var 46.293 voksne fra HUNT3-studien.

Personene med HSP ble blant annet spurt om bakgrunn, utdannelse og arbeid, psykisk helse, hukommelse, smerter, søvn, sykdommer de hadde i tillegg til diagnosen, medikamentbruk, fordøyelses- og urinfunksjon, aktiviteter i dagliglivet og bruk av helsetjenester.

Resultatene er nå analysert og publisert i tidsskriftet Orphanet Journal of Rare Diseases.

Har det generelt dårligere
– Vi gjorde flere interessante funn. Personer med HSP lever oftere alene, har det dårligere mentalt og er generelt mindre fornøyd med livet enn befolkningen for øvrig. De har dessuten dårligere hukommelse og søvnkvalitet, mer smerter og føler seg mer ensomme, forteller Hoxmark.

Når det gjelder praktisk og følelsesmessig støtte fra omgivelsene, viser resultatene av undersøkelsen at færre personer med HSP opplever å få dette sammenlignet med den generelle befolkningen. Rundt 20 prosent i undersøkelsen opplever at de ikke får slik støtte.

De fleste av dem som deltok i undersøkelsen fortalte også om dårlig balanse, spasmer og stivhet, samt dårlig kraft i beina. I tillegg er muskel- og skjelettsmerter, forstoppelse, urin- og inkontinensplager vanligere hos personer med HSP enn ellers i befolkningen.

Inkontinens og forstoppelse
Hyperaktiv urinblære er en svært vanlig plage, som skyldes økt muskelspenning i blæremuskulaturen. En del har også liknende problemer med endetarmens lukkemuskulatur og med seksuell funksjon. Dette er noe mange opplever som problematisk i hverdagen.

De som har HSP forteller at de lekker mer og må raskere og oftere på toalettet enn andre, og at de også kan ha tilsvarende problemer med avføring.
– At det ikke finnes mer forskning på dette er litt rart, ettersom det trolig skaper en del problemer i hverdagen for dem som opplever det, sier Kanavin.

– Hele 23 prosent av deltakerne i studien sier de må ofte på toalettet. Vi har ikke spurt konkret om konsekvensene av disse problemene, men det er lett å tenke seg at dette kan være sosialt hemmende på alle livets plan og at det derfor kan påvirke livskvaliteten, anslår Kanavin.

– Dette er tabubelagt, så det kan også hende at en del ikke forteller om det til noen, kanskje ikke engang til fastlegen, sier Hoxmark.

Dårligst hos menn
Det var forskjell på menn og kvinner i undersøkelsen, og menn hadde det generelt vanskeligere enn kvinner. De opplevde livskvaliteten sin som dårligere enn kontrollgruppa, og var også mer plaget av helseutfordringene sine enn kvinner med HSP.

– Menn bodde oftere alene. Flere opplevde også at sykdommen påvirket seksuallivet. Samlet sett virker det som om menn med denne diagnosen er mer utsatt, forteller Hoxmark.

Ingen endring med økende alder
Kanavin forteller at ett av målene med undersøkelsen var å se om utslagene av sykdommene endrer seg med økende alder. Dette er viktig kunnskap både for dem som har HSP eller NF1, for deres pårørende og for fagpersoner rundt dem.

Overraskende nok var det ingen tegn til at symptomene ble verre med årene.

– Dette tror vi kan skyldes at mange er blitt vant til å leve med plagene sine. De tenker ikke lenger like mye over at de har smerter, og tilpasser gradvis livet etter endringene som skjer. I tillegg er det her snakk om mange mennesker med ulike problemer og som rammes på forskjellig måte og på ulike stadier av livet, sier han.

Han forteller også at det er aktuelt å gjennomføre en tilsvarende undersøkelse fem år etter den første.

– Den vil forhåpentligvis gi oss mer informasjon om mulige endringer med økende alder, sier han.

Kan få bedre oppfølging
Hoxmark understreker at resultatene fra studien kan bidra til at oppfølgingen i helsevesenet blir bedre.

– Når man blir vant til å ha problemer, kan det føre til at man slutter å ta dem opp med legen sin eller andre, og derfor ikke får den hjelpen man har behov for eller krav på. Derfor er det viktig at helsepersonell vet hva som kan oppstå av helsemessige utfordringer, slik at de også vet hva de bør spørre pasientene sine om, sier hun.

Det er viktig at de som strever mest, får regelmessig oppfølging både i spesialisthelsetjenesten og den lokale helsetjenesten, mener forskerne.

Viktig samarbeid med målgruppen
Brukermedvirkning sto sentralt i prosjektet helt fra starten av. Representanter fra NASPA og NF-foreningen har deltatt aktivt i arbeidet med å velge ut forskningsspørsmål, rekruttere deltakere, drøfte resultatene og velge ut hva det er viktigst å formidle fra studien.

– Vi fikk innspill til problemstillinger vi burde undersøke nærmere, for eksempel at inkontinens er et stort problem for mange med HSP. Dermed kunne vi velge ut spørsmål om dette i undersøkelsen. Slik lærte vi mer om utfordringer som er lite dokumentert og som bør følges opp bedre enn vi ville gjort uten aktiv brukermedvirkning, sier Hoxmark.

.

16.03.2017

Kort rapport fra kurs om arvelige ataksier og hereditær spastisk paraparese

Fra 19. til 23. september 2016 arrangerte Frambu kurs om arvelige ataksier og hereditær spastisk parapares for barn og unge med diagnose og deres pårørende og tjenesteytere. Her kan du lese en kort rapport fra kurset.

Deltakerne på kurset var barn med diagnosene Hereditær spastisk paraparese (HSP) eller en arvelig ataksi og deres søsken, foreldre og tjenesteytere som følger barna.

På kurset formidlet vi oppdatert kunnskap om diagnosen. Vi hadde også fokus på erfaringsutveksling og på å dele de gode løsningene i hverdagen, både i barnehagen, skolen og hjemme.

Kort oppsummering av sentral tema på kurset

  • Overlege Jeanette Koht, nevrolog Drammen sykehus ga medisinsk informasjon om spastisk paraparese og ataksier. Hun forklarte om de ulike navnene på sykdommene og inndelingen av dem, hva DNA er, diagnostisering og nåværende behandling av symptomer og eventuell framtidig behandling. Det ble formidlet at det er et mål at alle med en arvelig paraparese eller arvelig ataksi på sikt skal få en genetisk bekreftet diagnose. For å få mer informasjon om denne muligheten, kan fastlege henvise til barnelege/nevrolog.
  • Foreldrene delte erfaringer med hverandre. Mange av barna og ungdommene opplever å bli sliten og å få smerter fordi de bruker mer energi og krefter på det å bevege seg enn jevnaldrende. Barna vil gjerne være med i alt som skjer i en skolehverdag, og klarer ikke alltid å planlegge bruken av sine krefter. For noen er det riktig å ha både en manuell og en elektrisk rullestol for å bruke på transportetappene i friminutt, i lange ganger eller på tur, for så å ha energi til å klare å delta i leken når de kommer fram. Dette behovet vurderes individuelt i samarbeid med barnet, foreldrene, ansatte på skolen, fysioterapeut og ergoterapeut. Det er nyttig å lytte til barnets og foreldrenes erfaring vedrørende dette tema da barnets ”dagsform” i stor grad kan variere.
  • Det er viktig å bevare styrke, bevegelighet, balanse og fysisk kapasitet best mulig gjennom å være aktiv i hverdagen. Oppfølging av fysioterapeut, tilrettelegging i kroppsøving, trening i basseng og andre former for fysisk aktivitet og trening anbefales.
  • Barn med HSP eller en arvelig ataksi har behov for tilrettelegging i skoledagen, både vedrørende planlegging, pauser og prioritering av bruk av krefter og energi, bruk av hjelpemidler og eventuelt behov for spesialpedagogiskundervisning.

Kort om diagnosene
HSP er en genetisk sykdom karakterisert ved gradvis fremadskridende stivhet og tildels svekkelse av musklene i bena. Oppdeling av sykdommen i undergrupper baserer seg på tilknytning til forskjellige steder (loci) på kromosomene der en enten vet eller antar at det forekommer en genetisk forandring (mutasjon) som kan gi HSP. Kromosomlociene er blitt kalt SPG-1, SPG-2, SPG-3 osv. og opp til SPG-76 etter hvert som de er blitt oppdaget. Undergruppene av sykdommen er for letthets skyld blitt kalt det samme som locuset de er knyttet opp mot. Arvemønsteret varierer med undergruppe av sykdommen og kan være autosomalt dominant arvelige, autosomalt recessivt arvelige og noen få kjønnsbundet (X-bundet). De fleste personer med HSP i Norge har en autosomal dominant arvelig form. Dette gjelder for eksempel SPG3 og SPG4.

Arvelig ataksi er en også en sjelden sykdom, og det finnes mange ulike arvelige sykdommer og utviklingsforstyrrelser der problemer med balanse og koordinasjon av kroppens bevegelser er dominerende symptomer. Ataksi er en symptombeskrivelse, og betyr uorden. Det finnes mange ulike navn på de arvelige ataksiene som kan bety det samme. Eksempel: Spinocerebellære lidelser, SCA, Hereditære atakiser, Lillehjernesykdommer, Nevrodegenerative spinocerebellære sykdommer. Mange av undergruppene har også egne navn. De ulike sykdommene og utviklingsforstyrrelsene er resultat av ulike mutasjoner i ulike gener. Noen fører til mangelfull utvikling av sentralnervesystemet i fosterlivet, andre til fremadskridende prosesser som starter i den utviklede hjernen etter fødselen. De vanligste er degenerasjon eller svinn (atrofi) av lillehjernen (cerebellum) eller av nervebaner mellom lillehjernebarken og hjernestammen og/eller ryggmargen (medulla spinalis).

På våre diagnosesider finnes det mer informasjon om arvelig ataksi og arvelig spastisk paraparese.

Har du spørsmål om kurset?
Ta gjerne kontakt med faglig korrdinator Solvor Sandvik Skaar på e-post til sss@frambu.no eller telefon 64 85 60 00.

10.11.2016

Mann i manuell rullestol

Energiøkonomisering gjør hverdagen enklere

Mange med diagnosen hereditær spastisk paraparese kan oppleve at det er viktig å porsjonere ut energien og tenke på hva man bruker den til. Lærer du deg energiøkonomisering er det lettere å komme gjennom hverdagen.

28.10.2016

Å takle et liv med smerter

Å oppleve smerte er livsnødvendig, men å leve med dem hver dag er en utfordring mange med sjeldne diagnoser må lære seg å mestre.

13.09.2016

Tre unge jenter holder rundt hverandre

Kunnskap om psykisk helse kan styrke selvbildet

Ungdom, og spesielt unge med en diagnose som gjør at de skiller seg ut fra gjennomsnittet, kan oppleve mange utfordringer. Å lære om psykisk helse kan gjøre dem bedre rustet til å takle dårlig selvbilde og mobbing.

06.09.2016