Kunnskap om psykisk helse kan styrke selvbildet

Tre unge jenter holder rundt hverandre

Ungdom, og spesielt unge med en diagnose som gjør at de skiller seg ut fra gjennomsnittet, kan oppleve mange utfordringer. Å lære om psykisk helse kan gjøre dem bedre rustet til å takle dårlig selvbilde og mobbing.

– Det er interessant for alle å lære om psykisk helse, sier psykolog Kristina Sjøberg Moberg på Frambu.

Hun er spesialist i klinisk voksenpsykologi med bred erfaring som foreleser og faglig formidler innen høyskole, videregående skole, privat sektor og som skribent. Moberg har engasjert seg spesielt i temaene vennskap, arbeidsglede, stress og inspirasjon til å ta godt vare på seg selv og det hun beskriver som den dynamiske mentale kraften. Hun har jobbet mye med å formidle psykologisk kunnskap til ungdom, og å lære dem om selvtillit.

– Ungdom lærer om puberteten og det fysiologiske som skjer i kroppen, men det er like nyttig å lære om tanker, følelser og relasjoner. Og like viktig, sier hun.

Forebygger mobbing

Moberg mener at å lære om følelser og hvorfor man reagerer som man gjør kan være med på å forebygge mobbing, utestenging og ensomhet.

– Man kan lære noe om gruppedynamikk og stress, forstå seg selv og andre litt mer og lære om hvorfor noen mobber. Det er viktig å sette mobberen i fokus. Det er aldri mobbeofferet sin skyld at noen blir mobbet, men det kan være vanskelig å se når man står midt oppi det. Å lære om hvorfor noen velger å mobbe; for å løfte seg selv fram, få plass i en gruppe, eller fordi man har det vanskelig hjemme, kan bidra til å forstå at man selv ikke har skyld i mobbingen.

Dette mener hun kan hjelpe ungdom til å finne ut hvordan de skal stå i problemene og møte utfordringene mobbingen gir.

Se på egenverdien

Moberg understreker at ungdom i dag stort sett har det ganske bra.
– Noen rapporterer om forhøyet stress på grunn av økt press, men Ungdata-undersøkelser viser likevel at ungdom i norge stort sett har god psykisk helse, sunne framtidsdrømmer og gode muligheter. Likevel er det veldig viktig å ivareta selvfølelsen og å se på hvilken verdi vi har, for mange sliter med å ha tro på seg selv. Jeg snakker med ungdom om denne verdien. Hvordan deles den ut, hvem velger og bestemmer hvilken verdi vi har?

Hun mener at selv om mange synes det er lett å være enige i Menneskerettighetene til FN-konvensjonen, sliter de med å la dem gjelde for seg selv og at de derfor spør seg selv om de for eksempel er like mye verdt som den smarteste i klassen.
Moberg har gjort øvelser der hun viser til folk som har blitt krenket og kjent på liten verdi.

– Har de mindre verdi, selv om de hadde blitt behandlet som om de hadde det? Spennende debatter skapes av slike tema, sier hun.

Snakk spørrende

Mange, spesielt ungdom, snakker svært kritisk til seg selv på mange områder i livet, alt fra prestasjoner og utseende til reaksjoner på ting som skjer i livet deres.
– Jeg spør dem om hvordan de snakker med seg selv. Snakker de med respekt, eller snakker de fiendtlig til seg selv? Er de bare kritiske og ser etter feil? Man skal være sin egen gode venn, og det er det mange som ikke er bevisst. Da kan det hjelpe å se seg selv litt utenfra, observere egne tanker og ikke handle automatisk.

Hun oppfordrer ungdom til å utforske en del av «sannhetene» de har om seg selv, og ikke la de negative sannhetene få seile uten motstand. «Hvordan er selvtilliten min», «hva har påvirket den» og «hvordan skal jeg definere meg selv på en bedre måte», er spørsmål Moberg har hjulpet ungdom med å utforske.

– Hvis man snakker til seg selv i en mer spørrende stil blir det lettere å forstå hvorfor man reagerer som man gjør.

I tillegg er hun opptatt av at det er fint å ha drømmer. De kan gjerne være urealistiske også, for det er bare drømmer.
– Drømmer er fantasier, men skaper også en tilgang til positive drivkrefter. Mange har opplevd at gode drømmer gjør noe godt med oss. Uansett hvordan man lever må man ha drømmer. Man må ha et normalperspektiv. Man er ikke bare diagnosen sin, og man fortjener å bli sett for det indre livet man har. Og det inkluderer drømmer.

Vanskeligere med kognitive utfordringer

Noen av ungdommene som er tilknyttet Frambu har kognitive utfordringer, og kan få diagnosen psykisk utviklingshemming av mild, moderat, alvorlig eller dyp grad.
– Hvilken grad av utviklingshemning de har er viktig å kartlegge av nevropsykolog i Habiliteringen, nettopp fordi kommunikasjonen og forventningene må tilpasses evne- og utviklingsnivået. Dette er et tema jeg kan lite om og ser betydningen av å kunne mer om. Generelt kan man si at det å ha en nedsatt kognitiv funksjon kan gjøre det vanskeligere å forstå og «romme» komplekse og negative følelser.

Hun forteller at det kan bety at man kanskje må være et skritt foran en del ganger, for eksempel ved utageringsatferd som aggresjon. Da kan man lete etter triggere i miljøet som uro, uforutsigbarhet, endring, smerte og lignende, som kan ha skapt usikkerhet, frustrasjon og til slutt ledet til aggresjon.

Moberg har siste tiden satt seg inn i retningslinjer for psykisk helsevern for barn og unge, og lært at personer med psykisk utviklingshemming av mild (IQ 50 – 69) til moderat grad (IQ- 35-49) skal prioriteres i psykiske helsevern dersom de har symptomer på psykiske lidelser, nettopp fordi de er i økt risiko og en sårbar gruppe.

– Psykologisk kunnskap trengs, og er lett å lære bort, selv om noen kan trenge ekstra veiledning.

Hun er glad for at helsesystemet endelig begynner å se psykisk og fysisk helse i sammenheng.
– Det kommer en økende bruk av psykologer inn i fysisk helse. Det er fint å jobbe på Frambu der det tverrfaglige perspektivet er i fokus, og der psykisk og fysisk helse blir satt i sammenheng.

Vil du dele dette med noen andre?